Rt-1991-907
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-08-01 |
| Publisert: | Rt-1991-907 (330-91) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 387 K/1991, jnr. 193/1991 |
| Parter: | B (advokat Kristian Monsen) mot A (advokat Frode Folkestad). |
| Forfatter: | Langvand, Backer, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §180, §181 |
I skiftetvist i separasjonsboet til A og B avsa Stavanger skifterett 13. juni 1989 dom med slik domsslutning:
"1. Saksøkte frifinnes.
2. Saksøker tilpliktes å erstatte saksøktes omkostninger med saken med kr. 24.800,- innen 14 - fjorten - dager fra denne rettsboks dato."
B påanket dommen til Gulating lagmannsrett. Ankeforhandlingen ble berammet til 19. november 1990. Ved prosesskrift av 13. november 1990 trakk B anken tilbake. Tilbaketrekkelsen av anken ble forkynt for A som var innvilget fri saksførsel. Hun krevde saksomkostninger for lagmannsretten. Lagmannsretten avsa 10. desember 1990 kjennelse med slik slutning: "1. A-sak nr. 265/89 heves. 2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen betaler B i saksomkostninger for lagmannsretten kr. 12.600,- -kronertolvtusensekshundre 00/100- til det offentlige." B har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hans prosessfullmektig, advokat Kristian Monsen, har i prosesskrift av 26. februar 1991, presisert at kjæremålet gjelder lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. B finner det urimelig at han som student og med svak økonomi, skal bli pålagt å betale saksomkostninger. A hadde fri sakførsel for lagmannsretten og det er således hensynet til det offentlige og ikke A som må være grunnlaget for at han er pålagt saksomkostninger. Det hevdes å foreligge slike særlige omstendigheter at retten burde kunne frita ham, jf. tvistemålsloven §180 første ledd.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. B frikjennes for påstand om saksomkostninger for A/det offentlige.
2. B/det offentlige tilkjennes sakens omkostninger i kjæremålet."
A har i tilsvaret gjort gjeldende at lagmannsretten i sin kjennelse har lagt til grunn en riktig forståelse av tvistemålsloven bestemmelser. Tvistemålsloven §180 annet ledd viser til tvistemålsloven §175. A, som hadde fri sakførsel for lagmannsretten, kunne ikke fragå kravet om saksomkostninger.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse av 10. desember 1990 stadfestes.
2. B tilpliktes å erstatte A omkostninger i kjæremålsaken."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det dreier seg her ikke om et videre kjæremål, men utvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsen i tvistemålsloven §181 annet ledd første punktum til å prøve om saksomkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven.
Den kjærende part trakk sin anke til lagmannsretten tilbake etter at ankeerklæringen var forkynt for motparten, som hadde inngitt tilsvar til anken. Anken ble trukket tilbake få dager før den dato som var fastsatt for hovedforhandling i saken. Lagmannsretten har på denne bakgrunn avgjort spørsmålet om saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §175 første ledd, jf. §180 annet ledd. Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens avgjørelse er i strid med loven. Det bemerkes at det forhold at motparten for lagmannsretten hadde fri sakførsel, ikke bringer saksomkostningsspørsmålet i en annen stilling etter loven.
Kjæremålet vil etter dette bli å forkaste. Kjæremålsmotparten har krevet saksomkostninger med 1.400,- kroner. Påstanden tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler B til A 1.400,- - ettusenfirehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.