Hopp til innhold

Rt-1991-92

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1991-02-07
Publisert: Rt-1991-92 (30-91)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr 15B/1991, snr 216/1990
Parter: Aktor: statsadvokat Trond Mangseth mot A (Forsvarer: advokat Ole Jacob Bae).
Forfatter: Holmøy, Aasland, Gussgard, Dolva, Sandene
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §239, Veitrafikkloven (1965) §3, §4, FOR-1986-03-21-747-§11, §62, §31


Dommer Holmøy: Nedre Romerike herredsrett avsa 15. oktober 1990 dom med slik domsslutning:

"A, født xx.xx.1940, dømmes for overtredelse av straffeloven §239 og vegtrafikkloven §31, jfr. §3, jfr. §4, jfr. trafikkreglenes §11 nr. 1, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 6 -seks- måneder."

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til dommen.

Domfelte begjærte fornyet behandling. Subsidiært anket han over saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet lagmannsrettsbehandling, og nektet også anken fremmet for så vidt angikk saksbehandlingen og lovanvendelsen. Anken over straffutmålingen ble imidlertid henvist til Høyesterett.

Jeg finner at anken over straffutmålingen bør føre frem.

Det vesentlige ved straffutmålingen er en vurdering av overtredelsen av straffeloven §239. Jeg kan i vesentlig grad slutte meg til herredsrettens straffutmålingssynspunkter, men finner at en straff på seks måneders fengsel i dette tilfelle er en for streng reaksjon.

Ulykken fant sted da domfelte skulle rygge ut fra en parkeringsplass utenfor et forretningsbygg. Hans hensikt var å rygge ca 20 meter og rundt et hjørne. Parkeringsplassen var trang, og det var normalt mye trafikk. Den forulykkede - en 83 år gammel mann som var dårlig til bens - ble truffet av lastebilens bakside like etter at ryggingen var påbegynt. Han var da på vei fra en kundeinngang til sin egen bil, og var på grunn av lastebilens plassering henvist til å passere rett bak denne. Fordi det var en kassebil uten bakvindu, ble det for førerens sikt bakover en blindsone, slik at domfelte ikke kunne se den forulykkede fra førersetet.

Jeg er enig med herredsretten i at det ikke var forsvarlig å rygge uten at noen så etter bak bilen. På den annen side mener jeg at det ved straffutmålingen må få betydning at domfelte for så vidt fulgte samme praksis som andre sjåfører som benyttet denne parkeringsplass. At domfelte heller ikke selv foretok noen kontroll utenfor bilen umiddelbart før han begynte ryggingen, er imidlertid et skjerpende moment.

Ryggingen fant sted med liten fart, og det kan etter det opplyste ikke utelukkes at spesielle forhold ved den forulykkedes passering bak bilen var en medvirkende årsak til ulykken. Selv om dette forhold ikke kan være avgjørende for straffbarheten, verken etter straffeloven §239 eller vegtrafikkloven §3, må det etter min mening få betydning ved straffutmålingen.

Man står i dette tilfelle overfor en mindre graverende overtredelse av straffeloven §239. Jeg finner at straffen bør settes til fengsel i 120 dager.

Jeg stemmer for denne dom:

I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 120 - etthundreogtyve - dager.