HR-1995-392-K - Rt-1995-1111
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-06-29 |
| Publisert: | HR-1995-00392-K - Rt-1995-1111 (344-95) |
| Stikkord: | (Bordtennisregel-kjennelsen), Sivilprosess, Rettslig interesse, Foreningsrett |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om det forelå rettslig interesse i å få prøvet gyldigheten av et vedtak om regelendring for gjennomføringen av sluttspillet i bordtennis for lag for sesongen 1989/1990. |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1995-175 K - Høyesterett HR-1995-00392K, jnr 145/1995 |
| Parter: | Laksevåg Bordtennisklubb (advokat Else Marie Bernt Håkonsen) mot Norges Bordtennisforbund (advokat Gunnar-Martin Kjenner) |
| Forfatter: | Skåre, Dolva, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, §404 |
Saken gjelder spørsmål om det foreligger rettslig interesse i å få prøvet gyldigheten av et vedtak om regelendring for gjennomføringen av sluttspillet i bordtennis for lag for sesongen 1989/1990. Sluttspillet i 1990 var et oppgjør mellom bordtennisklubbene Heros og Laksevåg, der Heros ble norgesmester. Reglementet for lagserier var vedtatt av Norges Bordtennisforbunds øverste organ, tinget. Umiddelbart før finalen i 1990 ble det gjort kjent at reglene for sluttspill var endret gjennom vedtak fattet av Norges Bordtennisforbunds styre. Dersom reglene fastsatt av tinget var blitt fulgt, ville Laksevåg Bordtennisklubb blitt norgesmester. Laksevåg Bordtennisklubb innleverte umiddelbart skriftlig protest til Norges Bordtennisforbund. Klagen ble deretter behandlet i idrettens ulike organer. Den ble til slutt bragt inn for Idrettens Voldgiftsrett som avviste saken fra voldgiftsretten 14 mai 1992 uten realitetsbehandling. Begrunnelsen var at Norges Idrettsforbunds lov som hjemler bruk av voldgiftsrett først ble vedtatt etter at det her omtvistede vedtak ble fattet.
Laksevåg Bordtennisklubb gikk deretter til søksmål mot Norges Bordtennisforbund med påstand blant annet om at Forbundet v/styret ikke hadde adgang til å endre de tingvedtatte reglene for seriesluttspillet for lag 1989/90, og at Forbundet skulle tilpliktes å la det tingvedtatte reglement for lagserien være gjeldende for seriesluttspillet for lag 1989/90. Norges Bordtennisforbund på sin side begjærte saken avvist. Asker og Bærum herredsrett avsa 15 desember 1994 kjennelse med slik slutning:
"1. Sak 94-516 A avvises.
2. Laksevåg Bordtennisklubb betaler til Norges Bordtennisforbund kr 10000,- - titusen kroner - i saksomkostninger innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse."
Laksevåg Bordtennisklubb påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 27 februar 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens kjennelse pkt 1 og 2 stadfestes.
2. Laksevåg Bordtennisklubb betaler saksomkostninger til Norges Bordtennisforbund med 2 500 - totusenfemhundre- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
Saksforholdet forøvrig fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Laksevåg Bordtennisklubb har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Den kjærende part anfører at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §54 uriktig. Gjennom avvisningskjennelsen er den kjærende part nektet adgang til rettslig overprøving av gyldigheten av et vedtak fattet av Norges Bordtennisforbund. Det anføres at lagmannsrettens begrunnelse er feil når den kommer til at de aktuelle forbundslover ikke kan sies å være rettsregler, men interne foreningsregler som kan sammenlignes med "spilleregler". Dette kan ikke være riktig. Idrettsorganisasjonene har selv vist at de såkalte "tingregler" er av rettslig bindende art ved opprettelsen av særdomstolen Idrettens Voldgiftsrett. Saken ble imidlertid avvist derfra fordi Voldgiftsretten ikke var vedtatt opprettet da vedtaket ble fattet. Man er derfor henvist til de ordinære domstoler.
Uten noen adgang til rettslig å overprøve gyldigheten av slike vedtak, vil en forbundsledelse i realiteten sitte med eneveldig makt og myndighet. En korrekt tolkning av tvistemålsloven §54 må derfor resultere i at Laksevåg Bordtennisklubb må anses for å ha rettslig interesse i å få fastsettelsesdom for at vedtaket om å endre reglene for sluttspillomgangen var ugyldig.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Sak 94-516 A fremmes til behandling for Asker og Bærum Herredsrett.
2. Laksevåg Bordtennisklubb tilkjennes saksomkostninger som i forhold til kjæremålet utgjør kr 2000,-."
I sitt tilsvar anfører kjæremotparten prinsipalt at kjæremålet er uten interesse utenfor den foreliggende sak og bør avvises etter tvistemålsloven §404 annet ledd. Subsidiært slutter kjæremotparten seg til den begrunnelse som er gitt av såvel herredsrett som lagmannsrett. Idrettens interne regler om forholdet mellom tinget og forbundsstyret kan ikke være rettsregler, men faktum. Det er unaturlig om domstolene skal gripe inn i idrettens indre anliggender i slike spørsmål. Det kan ikke sees at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §54 uriktig.
Kjæremotparten hevder videre at det er feil når den kjærende part anfører at idrettsorganisasjonene selv har vist at de såkalte "tingregler" er av rettslig bindende art ved opprettelsen av Idrettens Voldgiftsrett. Det var etter forarbeidene kun rettslige spørsmål som skulle behandles og slik at grensen i praksis skulle trekkes på samme måte som ved en ordinær domstol. Det er ikke grunnlag for å hevde at idretten selv ved innføringen av Idrettens Voldgiftsrett ønsket å rettsliggjøre interne, idrettslige regler.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating Lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Laksevåg Bordtennisklubb dømmes til å betale til Norges Bordtennisforbund kr 2000,- i saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Herredsretten og lagmannsretten har avvist søksmålet fra domstolene etter tvistemålsloven §54 på grunn av manglende rettslig interesse. Høyesteretts kjæremålsutvalg har da full kompetanse ved behandlingen av kjæremålet, jf tvistemålsloven §404 nr 1.
Kjæremålsutvalget er i likhet med de tidligere retter kommet til at søksmålet må avvises fra domstolene under henvisning til kravet om rettslig interesse i tvistemålsloven §54.
Den kjærende part vil ha prøvet gyldigheten av forbundsorganers vedtak om regler for seriesluttspill og krever dom for hvilke regler som skal gjelde for seriesluttspillet.
Kjæremålsutvalget viser til at det er uklart i hvilken utstrekning tvister vedrørende foreningsforhold kan bringes inn for de vanlige domstoler. Det er på det rene at det i noen grad vil være en slik adgang. I det foreliggende tilfelle dreier tvisten seg imidlertid om fastsettelse av typiske spilleregler. Dette er forhold dom naturlig bør avgjøres innen idrettens organer, og hvor det ut fra rettssikkerhetsperspektiv er lite behov for domstolsprøving.
Kjæremålsutvalget er på denne bakgrunn enig med lagmannsretten i at Laksevåg Bordtennisklubb ikke har den nødvendige rettslige interesse i relasjon til tvistemålsloven §54.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette stadfestes.
Norges Bordtennisforbund har nedlagt påstand om saksomkostninger. Kravet tas til følge med kr 2000.
Kjennelsen er enstemmig.
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Laksevåg Bordtennisklubb til Norges Bordtennisforbund 2000 -totusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne kjennelse.