HR-1996-419 - Rt-1996-1375
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-10-31 |
| Publisert: | HR-1996-00419 - Rt-1996-1375 (420-96) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Medierett, Utlevering av bevis, Vitneplikt, Pressens kildevern |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om avis v/ansvarlig redaktør kunne pålegges å utlevere fotografier som kunne ha betydning i straffesak, Straffeprosessloven (1981) § 210, jf § 203. Spørsmålet var om ansvarlig redaktør pliktet å vitne, jf. Straffeprosessloven (1981) § 125 og § 123.
Høyesteretts kjæremålsutvalg kom til at lagmannsretten ikke hadde begått saksbehandlingsfeil og at redaktøren hadde vitneplikt. Uttalt at saken ikke gjaldt pressens kildevern og at EMK art. 10 da ikke kom til anvendelse. |
| Saksgang: | Oslo forhørsrett 11.11.1996 - Borgarting lagmannsrett 27.11.1996 - Høyesterett HR-1996-00419, jnr 368/1996 |
| Parter: | Avis Å v/ansvarlig redaktør B mot Påtalemyndigheten |
| Forfatter: | Backer, Gussgard, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §123, §125, §203, §210, §388, Straffeloven (1902) §233, §49, EMKN A10 |
Kjæremålet gjelder spørsmål om Å v/ansvarlig redaktør med hjemmel i straffeprosessloven §210, jf §203, kan pålegges å utlevere fotografier med negativer som Å besitter og som en frilansfotograf tok av personer tilhørende motorsykkelklubbene "X" og "MC Y" utenfor "Z" på Æ gate i Oslo den 15 juli 1996 ca kl 1530.
Politet har begjært fotografiene og negativene utlevert idet de antas å ha betydning som bevis under etterforskingen av straffesak mot A, som er siktet for overtredelse av straffeloven §233 første ledd, jf §49. Oslo politikammer fremsatte 10 september 1996 begjæring til Oslo forhørsrett om utlevering og beslag av ovennevnte fotografier og negativer.
Oslo forhørsrett avsa 11 september 1996 kjennelse med slik slutning:
"Å pålegges å utlevere alle fotografier og negativer som de har i sin besittelse vedrørende den episode som fant sted utenfor Z på Ægate den 15. juli 1996 ca kl. 15.30."
Å påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett som 27 september 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
"Å v/sjefredaktøren pålegges å utlevere alle fotografier og negativer som de har i sin besittelse vedrørende den episode som fant sted utenfor Z på Ægate den 15. juli 1996 ca kl. 1530."
Ansvarlig redaktør B har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og i det vesentlige anført:
Lagmannsretten har feilaktig lagt til grunn at straffeprosessloven §125 ikke kommer til anvendelse på det aktuelle forhold. Pressens rett til å verne sine kilder er etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 10 trolig en del sterkere enn hva som til nå har vært lagt til grunn i norsk rett. Det vises til Den europeiske menneskerettighetsdomstols avgjørelse av 27 mars 1996 i saken Goodwin v the United Kingdom (EMD-1996-17488). Dette bør få betydning ved vurderingen av anvendelsesområdet for straffeprosessloven §125. Nevnte dom fra EMD synes dessuten å innebære at spørsmålet om utlevering må prøves særlig grundig av domstolene, noe som ikke er gjort av lagmannsretten i nærværende sak.
De aktuelle opplysninger som politiet ønsker utlevert, kunne pressen ha innsamlet på to måter, enten ved journalistisk innhenting av identitet eller gjennom fotografering. Denne forskjellen i metode kan ikke være avgjørende for kildevernet. Om de fotograferte personer hadde fortalt til journalisten hvor de befant seg til forskjellige tidspunkter, kunne forklaring om dette neppe vært pålagt. Avgjørelsen i Rt-1992-407 må forstås slik at retten må foreta en individuell vurdering av hvert enkelt tilfelle, noe som ikke er gjort i tilstrekkelig grad i lagmannsrettens kjennelse.
Lagmannsrettens avgjørelse forutsetter en delvis identitet mellom presse og politi som er helt uantagelig.
Det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har drøftet spørsmålet om vitneplikt etter straffeprosessloven §123, selv om bestemmelsen ikke var påberopt i kjæremålet til lagmannsretten. Pressens etiske regler, herunder Vær Varsomplakaten, godtar ikke utlevering av fotografier i tilfeller som dette - verken til politiet eller andre utenforstående. Disse etiske prinsipper er relevante også ved den rettslige vurdering som må foretas under §123. Det avgjørende kriteriet er "en konkret vurdering av hvorledes spørsmålets besvarelse stiller seg i forhold til vitnets person, miljø og hvilken virkning det i tilfellet kan få for vitnet om hun skulle bli pålagt å besvare spørsmålene", jf Rt-1970-1547.
Det er lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt:
Begjæringen om utlevering tas ikke til følge.
Subsidiært:
Borgarting lagmannsretts kjennelse oppheves."
Påtalemyndigheten v/Oslo politikammer har tatt til motmæle og i det vesentlige anført:
Lagmannsrettens lovanvendelse er riktig når straffeprosessloven §125 ikke er anvendt på forholdet. Sakens problemstilling er ikke retten til kildevern for pressen. Det vises til de parallelle saker i Rt-1992-407 og Rt-1995-1166. Avgjørelsen fra EMD 27 mars 1996 (EMD-1996-17488), som den kjærende part har trukket fram, gjelder spørsmålet om å avdekke en kildes identitet og er således ikke relevant for vår sak. Fotografen i vår sak står ikke i en annen stilling enn en hvilken som helst person som tar bilder av en hendelse de kommer over.
Straffeprosessloven §123 gir ikke grunnlag for at pressens egne etiske normer kan medføre fritak fra vitneplikten i dette tilfellet. Et utleveringspålegg i saken vil, uansett om det medfører et brudd på presseetiske regler, ikke sette ansvarlig redaktør i et så sterkt dilemma at det medfører tap av borgerlig aktelse eller vesentlig velferdstap.
Selv om det å etterkomme et rettslig utleveringspålegg i saken vil være i strid med pressens etiske regler, vil det neppe uten videre bli akseptert i det øvrige samfunnsliv. Det vises til de sterke samfunnshensyn som ligger bak oppklaringen av alvorlige straffbare handlinger begått i sammenheng med den såkalte MC-krigen i Norden.
Det er lagt ned slik påstand:
"Kjæremålet forkastes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Det foreligger et videre kjæremål, der utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388. I den utstrekning kjæremålet gjelder avgjørelse om vitneplikt etter straffeprosessloven §125, har utvalget ubegrenset kompetanse. Ellers er utvalgets kompetanse begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking.
Hjemmelen for utleveringsavgjørelsen er straffeprosessloven §210, jf §203, hvoretter retten kan pålegge besitteren å utlevere ting som antas å ha betydning som bevis, såfremt han plikter å vitne i saken. Spørsmålet er altså om ansvarlig redaktør B plikter å vitne. Som begrunnelse for at han ikke plikter å vitne i saken, har redaktøren påberopt seg straffeprosessloven §125 og §123. Den siste bestemmelse var ikke påberopt for lagmannsretten, men det hevdes at det ikke er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten, ut fra det som var anført om pressens etiske regler, av eget tiltak drøfter anvendelsen av bestemmelsen.
Når det gjelder §125, er kjæremålsutvalget enig med lagmannsretten i at bestemmelsen ikke kan komme til anvendelse i den foreliggende sak, som ikke kan sees å gjelde pressens kildevern, jf Rt-1992-407. Det er heller ikke her indirekte spørsmål om beskyttelse av noen kilde. Kjæremålsutvalget kan ikke se at reglene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 10 kan lede til et annet resultat. Den avgjørelse av Den europeiske menneskerettighetsdomstol som den kjærende part har vist til, gjelder kildevernet.
Når det gjelder anvendelse av §123, er det den kjærende parts oppfatning at han ikke kan utlevere fotografiene og negativene uten å miste sin borgerlige aktelse i pressekretser eller lide vesentlig velferdstap fordi det er imot pressens etiske regler å utlevere upublisert materiale. Kjæremålsutvalget kan ikke se at det er slik sammenheng mellom det som ble anført for lagmannsretten og en eventuell anvendelse av §123 at lagmannsretten hadde foranledning til av eget tiltak å ta opp spørsmålet om bruk av §123. Det foreligger således ikke noen saksbehandlingsfeil.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.