HR-1999-412-K - Rt-1999-1239

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1999-08-16
Publisert:	HR-1999-00412-K - Rt-1999-1239 (305-99)
Stikkord:	(Koneligning-kjennelsen), Sivilprosess, Bevisfremleggelse
Sammendrag:	Saken gjaldt krav om fremleggelse av skriftlige bevis. Spørsmålet var om A hadde plikt til å fremlegge sin ektefelles selvangivelse for å avklare reelt eierforhold for en eiendom.
Saksgang:	Nes namsrett 05.02.1999 - Eidsivating lagmannsrett LE-1999-154 - Høyesterett HR-1999-00412K, jnr. 195/1999
Parter:	Wenche Finnestad (advokat Trygve Undem) mot A (advokat Kirsten Clausen)
Forfatter:	Coward, Oftedal Broch, Flock
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §250, §174, §180, §251, §404, Ekteskapsloven (1991) §39, §50, §51

Saken gjelder krav om fremleggelse av skriftlige bevis.

Wenche Finnestad fremmet 11. november 1998 begjæring om tvangsauksjon over Bs ideelle halvdel av eiendommen gnr. 176 bnr. 342 i Nes. Hjemmelshaver til eiendommen er Bs ektefelle, A, som også har eiendommen som sitt særeie.

Wenche Finnestad mener eiendommen reelt er i sameie mellom ektefellene, eventuelt at ektepakten som gjør eiendommen til ektefellens særeie er i strid med ekteskapsloven §50 og §51. Wenche Finnestad har derfor fremmet krav om at de saksøkte skal pålegges å fremlegge skriftlige bevis som partene eller tredjemann har i sin besittelse.

Noen av bevisene ble fremlagt frivillig. I forhold til de øvrige bevisene som begjæringen gjelder, avsa Nes namsrett 5. februar 1999 kjennelse med slik slutning:

«Saksøkte A pålegges å fremlegge:

- dokumentasjon på hvilke konto regningene i begjæringens punkt 2 er trukket fra.

- As ligning for årene 1995-97, jfr. punkt 3.

Side:1240

- kopi av samtlige av As lånedokumenter i Husbanken og Blaker Sparebank, jfr. post 7.»

Wenche Finnestad påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som 23. april 1999 avsa kjennelse med slik slutning:

«1. A pålegges å fremlegge

- selvangivelse/utskrift av ligningen for årene 1992 - 1995 for A

- selvangivelse/utskrift av ligningen for årene 1992 - 1997 med næringsoppgave for Musimex AS

- søknad til Blaker Sparebank om byggelån

2. Hver av partene dekker sine omkostninger.»

Wenche Finnestad har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun har i det vesentlige anført:

Lagmannsretten har feilaktig unnlatt å pålegge A å fremlegge de dokumenter som er angitt i Wenche Finnestads påstandspunkt 1 b og d for lagmannsretten. Vedrørende selvangivelsene for B og kreditorreskontro hos Fjogstad AS er lagmannsrettens bevisvurdering og rettsanvendelse feil på disse påstandspunktene.

I namsretten ble spørsmålet om frivillig oppfyllelse av påstandspunktene tatt opp med A. Den 6. mai 1999, ved påtegning på telefaks av 4. mai 1999 til As prosessfullmektig, advokat Kirsten Clausen, fra Wenche Finnestads prosessfullmektig, advokat Trygve Undem, syntes det akseptert fra advokat Clausen at opplysningene ville bli fremsendt. Dokumentasjonen er imidlertid ikke mottatt på det tidspunkt lagmannsrettens kjennelse påkjæres til Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Når det gjelder spørsmålet om As plikt til å fremlegge selvangivelse/ligningsutskrift fra B, må det være sentralt både for den bevismessige og rettslige forståelse at den tvist som er reist for namsretten, er grunnet på innsigelser reist av A, ikke B. Dette selv om begjæringen av tvangsauksjon er rettet mot dem begge.

Tvistemålsloven §250 første ledd retter seg i mot dokumenter som vedkommende har i sin besittelse. I utgangspunktet må det være riktig å legge til grunn at partene fortsatt har bofellesskap i ekteskapet, og at de dokumenter som finnes i hjemmet, også må anses for å være i begge parters besittelse.

Siden ektefellene har fri adgang til å innhente kopier av ektefellens selvangivelser og ligning, må det ligge innenfor §250 første ledd at den part som reiser innsigelse i forbindelse med begjæring om tvangsauksjon over felles bolig, også må ha plikt til å fremlegge selvangivelse for ektefellen så lenge det protesteres mot at ektefellen er medeier i felles bolig anskaffet under ekteskapet. Det vises i denne forbindelse til ekteskapsloven §39.

Når det i saken ble medtatt en subsidiær påstand rettet direkte mot B, skyldtes det at det var uklart om det på det tidspunkt også var gitt et pålegg fra namsmannen rettet mot B. Den rettslige

Side:1241

hjemmel for å rette krav mot B vil være tvistemålsloven §251, idet B ikke er part i tvisten eller kjæremålet.

Hva gjelder unnlatelsen av å pålegge motparten å fremlegge reskontro, synes lagmannsretten å ha lagt til grunn at det ikke eksisterer noe kundeforhold til Fjogstad AS verken for A, B eller Musimex AS. Lagmannsretten har feilaktig uten videre lagt motpartens opplysninger til grunn i så måte. Fjogstad AS må i alle fall ha hatt et oppdrag med å søke om byggetillatelse for et bestemt bygningsområde. Motpartens anførsel er også noe mer begrenset enn den kjærende parts krav, idet man har utelatt Musimex AS.

Rettsanvendelsen blir også feil selv om man legger til grunn at det ikke foreligger noen kreditorreskontro. Den manglende reskontro måtte i så fall fremkomme ved skriftlig bekreftelse fra firmaet som var fremlagt for lagmannsretten. Noen skriftlig bekreftelse fra Fjogstad er imidlertid så langt ikke fremlagt i saken, verken i forhold til ekteparet A/B eller Musimex AS.

Med det resultat lagmannsretten kom til, ville det vært riktig å tilkjenne Wenche Finnestad saksomkostninger for lagmannsretten. Kjæremålet vedrørende kundeforholdet til Fjogstad AS og selvangivelser fra B er foranlediget av at A ikke frivillig har fremlagt dokumentasjon. Uansett må det legges til grunn at Wenche Finnestad i det alt vesentlige har fått medhold i kjæremålet.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. A pålegges å fremlegge

b: selvangivelser/utskrifter av ligningen for årene 1992-1997 fra B, og

d: kreditorreskontro hos Fjogstad AS for mulig kundeforhold i årene 1992-1997 fra B, A og/eller Musimex AS.

2. A tilpliktes å erstatte Wenche Finnestad sakens omkostninger både for lagmannsrett og kjæremålsutvalget.»

I sitt tilsvar har A i det vesentlige gjort gjeldende:

På vegne av B og A har advokat Clausen 6. mai 1999 bekreftet at anmodet dokumentasjon ville bli innsendt namsretten.

Etter at advokat Clausen mottok kjæremålserklæringen til Høyesterett, har hun vært i kontakt med namsretten for å sjekke om fremleggelse hadde skjedd som opplyst. Fra namsretten ble det opplyst at alt var blitt innlevert. Advokat Undem mener imidlertid at de innleverte dokumenter verken er i samsvar med de pålegg som er gitt eller de dokumenter som det videre kjæremål gjelder.

Det finnes for øvrig vanskelig å kommentere kjæremålserklæringen idet A opplyser at hun er villig til å fremlegge alt hun er pålagt å fremlegge, og også det som Wenche Finnestad har bedt om å få fremlagt.

Lagmannsrettens begrunnelse og resultat hva gjelder påstanden om at A skal pålegges å fremlegge Bs selvangivelse/utskrifter av ligningen for årene 1992-97, er korrekt. Når det gjelder kreditorreskontro hos Fjogstad AS, er ekteparet A/B oppfattet dithen

Side:1242

at dette skulle fremlegges. Hvorfor bekreftelsen ikke er fremlagt, kjennes ikke til.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Kjæremålet forkastes/avvises.

2. A tilkjennes fulle saksomkostninger for Lagmannsrett og Høyesterett.»

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og at utvalget da bare kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolkning, jf. tvistemålsloven §404.

Kjæremålet gjelder to punkter der lagmannsretten ikke påla kjæremålsmotparten å fremlegge dokumenter.

Det ene punktet gjelder fremleggelse av kreditorreskontro hos Fjogstad AS for mulig kundeforhold i årene 1992 til 1997 for B, A og/eller Musimex AS. Lagmannsretten har lagt til grunn at det ikke bestod noe slikt kundeforhold til selskapet i de aktuelle årene. Kjæremålet retter seg her først og fremst mot lagmannsrettens bevisbedømmelse, og dessuten mot den konkrete rettsanvendelsen. Ikke noe av dette kan utvalget prøve, og kjæremålet må avvises for dette punktet.

Det andre punktet gjelder fremleggelse av selvangivelser/utskrifter av ligningen for årene 1992 til 1997 for B. Lagmannsretten uttaler her:

«A kan ikke pålegges å framlegge dokumenter som ektefellen har i sin besittelse, et slikt krav må rettes mot ektfelle.»

Utvalget bemerker at etter ordlyden i tvistemålsloven §250 er det som kan kreves fremlagt, skriftlige bevis som er «i en parts besiddelse». Etter rettspraksis er det imidlertid på det rene at likestilt med dokumenter som parten har hånd om, er dokumenter som parten uten videre har rett til å få hånd om og rent faktisk noenlunde enkelt kan få tak i, se Schei, Tvistemålsloven side 770 og eksempelvis Rt-1998-484. Når det gjelder ektefeller, gir ekteskapsloven §39 en rett for den ene ektefellen til å kreve at den andre ektefellen og ligningsmyndighetene gir opplysninger om eller kopi av den andre ektefellens selvangivelse og ligning. Lagmannsretten har ikke vurdert betydningen av denne bestemmelsen for fremleggelsesplikten etter tvistemålsloven §250 i et slikt tilfelle som vi her står overfor og heller ikke om vilkårene etter §250 for fremleggelse for øvrig er til stede. Etter utvalgets oppfatning er kjennelsesgrunnene da ikke tilstrekkelige til å avgjøre om lagmannsretten har tolket loven riktig, og kjennelsen må derfor oppheves for dette punktet.

Kjæremålet har etter dette delvis ført frem. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd, jf. §174 første ledd bør hver av partene bære sine omkostninger for kjæremålsutvalget. Utvalget ser ikke grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsavgjørelse.

Side:1243

Kjennelsen er enstemmig.

S L U T N I N G :

1. Kjæremålet avvises når det gjelder kravet om å fremlegge kreditorreskontro hos Fjogstad AS for mulig kundeforhold i årene 1992 til 1997 fra B, A og/eller Musimex AS.

2. Lagmannsrettens kjennelse oppheves når det gjelder kravet om å fremlegge selvangivelser/utskrifter av ligningen for årene 1992 til 1997 fra B.

3. Hver av partene bærer sine omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.