HR-1999-473 - Rt-1999-1415
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-09-15 |
| Publisert: | HR-1999-00473 - Rt-1999-1415 (346-99) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Advokatrett, Salærfastsettelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om fastsettelse av advokatsalær i straffesak. Spørsmålet var om forberedende arbeid og utlegg til kopieringsutgifter var nødvendig og rimelig for et effektivt forsvar. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1998-1607 M/03 - Høyesterett HR-1999-00473, jnr. 210/1999 |
| Parter: | Advokat Cathrine Rosmer |
| Forfatter: | Dolva, Aarbakke, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Rettshjelpsloven (1980) §28a, Tvistemålsloven (1915) §174 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens salærfastsettelse, jf. rettshjelpsloven §28a.
I straffesak 98-01607 M/03 for Borgarting lagmannsrett var advokat Cathrine Rosmer oppnevnt som forsvarer for tiltalte. Dom i saken ble avsagt den 22. mars 1999. Den 6. april 1999 innga advokat Rosmer arbeidsoppgave til lagmannsretten der forberedende arbeid ble oppgitt til 64 timer, og det ble også krevet dekket utlegg til kopieringsutgifter. Ved brev av 20. april 1999 ble advokat Rosmer varslet om at lagmannsretten vurderte å nedsette salæret. Advokat Rosmer gav uttalelse i saken den 7. mai 1999. Ved lagmannsrettens salæransettelse av 2. juni 1999 ble salæret for forberedende arbeid for advokat Rosmer avkortet med 34 timer, og 2000 kroner i kopieringsutgifter ble nektet honorert.
Advokat Rosmer har i rett tid påkjært lagmannsrettens salæransettelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Advokat Rosmer har i det vesentligste gjort gjeldende:
Det er uriktig rettsanvendelse når lagmannsretten tar utgangspunkt i «stykkprisforskriften» når salæret fastsettes. Denne forskriften kommer ikke til anvendelse i ankeinstansen. Selv om man bruker «stykkprisforskriften» som et utgangspunkt, kan nødvendig forberedelse ikke beregnes i forhold til medgått tid. Man må ta utgangspunkt i hvor lang tid som opprinnelig var avsatt til hovedforhandlingen. For øvrig gjøres det gjeldende at lagmannsretten tar feil når det legges til grunn at det ville blitt benyttet en forberedelsesfaktor på 18 etter «stykkpris-forskriften». Behandlingen i lagmannsretten gikk ut over 15 timer, og da er rett faktor 21 timer til forberedelse.
Rosmer anfører videre at da salærfastsettelsen er gjort i samsvar med reglene i advokatforskriften kap. 12, vil det samtidig være tale om rimelige og nødvendige utgifter etter salærforskriften.
Videre legger lagmannsretten for stor vekt på at Rosmer også var forsvarer for tiltalte i herredsretten. Hovedforhandlingen i første instans ligger så langt tilbake i tid, at det var påkrevd å sette seg inn i hele sakskomplekset på ny.
Vedrørende kopieringsutgiftene gjøres det gjeldende at det var nødvendig å skaffe tilveie et ekstra kopisett til tiltalte. Han befant seg i utlandet, og det ville lett blitt misforståelser i forberedelsesfasen hvis ikke også han hadde dokumentene tilgjengelige. En slik kopiering er ekstraordinær i denne type saker, og ligger utenfor det som omfattes av det generelle salæret etter salærforskriften §2.
Det gjøres også gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse lider av en saksbehandlingsfeil. Alle ovennevnte innsigelser ble fremmet for lagmannsretten i brev av 7. mai 1999. Det fremgår imidlertid ikke av lagmannsrettens beslutning at innsigelsene er vurdert, og det er en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Tid som det skal honoreres for forberedende arbeid/etterarbeid i Borgarting lagmannsretts ankesak nr. 98-01607 M/03 fastsettes til 64 timer.
2. Kopieringsutgifter med i alt kr. 3.666,- dekkes.
3. Adv. Cathrine Rosmer tilkjennes saksomkostninger for dette kjæremål med i alt kr. 3.900,-.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det har full kompetanse i saken.
Lagmannsrettens kraftige nedskjæring av det timetall som er oppført i prosessfullmektigens arbeidsoppgave, skyldes at forberedende arbeid er nedsatt med 34 timer fra 64 til 30 timer. Advokat Rosmer ble varslet om at lagmannsretten overveiet en slik reduksjon og om begrunnelsen for den. Hun avga uttalelse, og fremførte de innvendinger som nå begrunner kjæremålet. Lagmannsretten har således vurdert disse, og funnet at de ikke gir grunnlag for å endre lagmannsrettens foreløpige standpunkt.
Kjæremålsutvalget peker på at et viktig spørsmål er i hvilken utstrekning utvalget skal overprøve den dømmende retts vurdering av hvilket arbeid fra prosessfullmektigens side som var rimelig og nødvendig i den konkrete sak. Selv om utvalget har full kompetanse, vil, som pekt på i avgjørelser i Rt-1997-250 og Rt-1997-724 med videre referanser til tidligere avgjørelser, en tilsidesettelse av den dømmende retts skjønnsmessige vurderinger av hva som er rimelig og nødvendig tidsforbruk, vanskelig kunne komme på tale med mindre skjønnet fremstår som urimelig eller uforsvarlig.
I kjæremålet er anført at lagmannsretten uriktig har tatt utgangspunkt i stykkprisforskriften. Utvalget er ikke enig i at så er tilfelle. Lagmannsretten har vurdert hva som er rimelig tidsforbruk i den konkrete sak. Det kan i den sammenheng ikke ansees som uttrykk for noen uriktig rettsanvendelse at lagmannsretten ser hen til hvilken komponent som ville ha blitt benyttet etter stykkprisforskriften. Som nevnt i kjæremålet ville riktig komponent i henhold til stykkprisforskriften i foreliggende sak være noe høyere enn angitt av lagmannsretten.
Utvalget er enig med advokat Rosmer i at at man ved vurderingen av om forberedelsene var rimelige og nødvendige må ta utgangspunkt i berammet tid til hovedforhandling og ikke i faktisk tidsbruk, jf. Rt-1991-1245. Utvalget legger til grunn at lagmannsretten har bygget på dette da den fastsatte forsvarerens salær.
Det er videre anført at salæret må ansees rimelig fordi det er beregnet etter reglene i advokatforskriften kap. 12, og da etter medgått tid. Utvalget peker på at i relasjon til salær fra det offentlige er vurderingstemaet hva som er nødvendig og rimelig for et effektivt forsvar. Dette behøver ikke å tilsvare medgått tid, jf. Rt-1992-1705.
Kjæremålsutvalget finner ikke at lagmannsrettens vurderinger er urimelige eller uforsvarlige når det gjelder salærfastsettelsen.
Lagmannsrettens begrunnelse for ikke å gi særskilt godtgjørelse for utlegg til kopiering av saksdokumentene i straffesaken til klienten, er at kopieringsutgifter er dekket av salærsatsen, jf. kommentarene til salærforskriften §5 side 14.
Utvalget er enig i dette. Advokat Rosmer har imidlertid pekt på at kommentarene åpner for dekning av ekstraordinære utgifter dersom dette finnes rimelig. Utvalget finner at det i en sak som den foreliggende hvor saksforberedelsene i stor utstrekning har måttet foregå pr. telefon fordi klienten har oppholdt seg i utlandet, er rimelig at det offentlige dekker utgiftene til et ekstra kopisett av sakens dokumenter. Kjæremålet har således ført frem på dette punkt.
Advokat Rosmer har krevd seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med i alt 3900 kroner. Kjæremålet har bare delvis ført frem og utvalget finner at tvistemålsloven §174 første ledd jf. rettshjelpsloven §28a annet ledd må komme til anvendelse. Saksomkostninger tilkjennes derfor ikke.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
I Borgarting lagmannsretts saksomkostningsavgjørelse av 2. juni 1999 gjøres den endring at salæret fastsettes til 29.252, 50 - tjuenitusentohundrefemtito 50/00 - kroner.