HR-1999-67 - Rt-1999-1507
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-10-19 |
| Publisert: | HR-1999-00067 - Rt-1999-1507 (366-99) |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotikalovbrudd, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt straffutmåling for oppbevaring av ca. 60 gram heroin og ca. 17 gram hasjisj. Spørsmålet var hvilken betydning heroinets renhetsgrad og at A hadde vært politiinformant skulle få for straffutmålingen. |
| Saksgang: | Oslo byrett 06.10.1998 - Borgarting lagmannsrett 06.05.1999 - Høyesterett HR-1999-00067, snr. 37/1999 |
| Parter: | [A-mann] (advokat Ole A. Bachke jr.) mot Påtalemyndigheten (kst statsadvokat Jan F. Glent) |
| Forfatter: | Bruzelius, Kst dommer Krüger, Skoghøy, Matningsdal, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §62 |
Dommer Bruzelius: Oslo byrett avsa 6. oktober 1998 dom med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1967 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd og annet ledd, jf. femte ledd til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen går 339 - trehundreogtrettini - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A frifinnes for post II i tiltalebeslutningen av 16. april 1998.»
Tiltalepost I, som ligger til grunn for domfellelsen, bygger på at A i november 1997 oppbevarte ca 60 gram heroin. Det forhold han ble frikjent for, gjelder oppbevaring av ca 17 gram hasjisj i oktober 1997.
A anket til Borgarting lagmannsrett over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for post I's vedkommende, mens påtalemyndigheten anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjelder post II i tiltalebeslutningen. Begge ankene ble henvist til ankeforhandling.
Lagmannsretten avsa 6. mai 1999 dom med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1967, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd og §162 første ledd, jf femte ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 548 - femhundreogførtiåtte - dager for utholdt varetektsfengsling.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Lagretten fant A skyldig i begge de forhold som omfattes av tiltalebeslutningen. Det ble således utmålt straff for oppbevaring av ca 60 gram heroin og ca 17 gram hasjisj.
A har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett med påstand om at straffen nedsettes. Høyesteretts kjæremålsutvalg tillot 14. juni 1999 anken fremmet.
Det er under prosedyren i Høyesterett opplyst at A 16. juli 1999 ble overført fra varetekt til soning av Oslo byretts dom 10. september 1997, hvor han ble dømt for blant annet kjøp og oppbevaring av heroin og hasjisj til fengsel i 120 dager.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Forsvareren har gjort gjeldende at lagmannsretten ved sin straffutmåling ikke har lagt tilstrekkelig vekt på at heroinen hadde en renhetsgrad på 27 %, som er noe lavere enn gjennomsnittet, og har pekt på at etter Rt-1986-219 er heroinens renhetsgrad av vesentlig betydning ved den helhetsvurdering som vil måtte foretas. Jeg er enig i dette, men
Side:1508
etter min mening fremgår det av domsgrunnene at dette forhold er trukket inn i lagmannsrettens vurdering. I likhet med lagmannsretten finner jeg at det ved straffutmålingen må tillegges vekt at heroinen må ha vært beregnet til omsetning. Etter det A selv har opplyst, brukte han på det aktuelle tidspunkt ikke selv heroin. Selv om renhetsgraden er noe lavere enn gjennomsnittet, representerer ca 60 gram heroin en betydelig spredningsfare.
Forsvareren har videre anført at det ved straffutmålingen ikke er vektlagt tilstrekkelig at A tidligere har arbeidet som informant for politiet, og heller ikke de vanskelige varetektsforhold han fikk på Ullersmo landsfengsel etter at det som følge av en personforveksling ved utlevering av saksdokumenter ble kjent blant de innsatte der at han var informant. A tilbrakte ca et halvt år av varetektstiden på Ullersmo. Det anføres at han ble utsatt for mobbing og trusler fra andre innsatte, og at han av denne grunn ble nektet fellesskap med øvrige innsatte.
Jeg er i utgangspunktet enig i at bistand til politiet med å oppklare narkotika- eller andre forbrytelser vil kunne gi en viss straffreduksjon. Jeg er også enig i at vanskelige forhold under varetektsoppholdet på grunn av f.eks mobbing, kan tillegges vekt. I vår sak ligger forholdene imidlertid annerledes an. Da han ble arrestert, påsto A at heroinen var ervervet som ledd i hans informantvirksomhet etter avtale med en navngitt politimann. As opprettholdelse av denne påstanden i byretten - og for så vidt også i lagmannsretten - nødvendiggjorde bevisførsel på dette punkt. Opplysningene om As informantrolle ble derved kjent allerede under hovedforhandlingen i byretten, og jeg finner da ikke å kunne legge vesentlig vekt på det forhold at opplysningene - ved en feiltakelse fra fengselsmyndighetenes side - ble kjent også blant de innsatte på Ullersmo.
Slik jeg ser det, var As uriktige påstand om at ervervet hadde skjedd i samråd med politiet, et alvorlig brudd på de spilleregler som må gjelde mellom politiet og dets informanter. Dersom As påstand hadde vært riktig, innebar den opplysninger om en særdeles alvorlig tjenesteforsømmelse fra vedkommende politimanns side. Jeg tillegger, i likhet med lagmannsretten, forholdet vekt i skjerpende retning ved straffutmålingen.
Den av lagmannsrettens utmålte straff på fengsel i tre år og seks måneder er, slik jeg ser det, i samsvar med Høyesteretts praksis, jf. særlig Rt-1996-703.
Domfelte har sittet ytterligere 71 dager i varetekt etter domfellelsen i lagmannsretten. Han tilkommer derfor varetektsfradrag med i alt 619 dager.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
1. Anken forkastes.
2. I straffen fragår i alt 619 - sekshundreognitten - dager for varetektsfengsel.
Kst. dommer Krüger: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Skoghøy: Likeså.
Dommer Matningsdal: Likeså.
Dommer Aasland: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
1. Anken forkastes.
2. I straffen fragår i alt 619 - sekshundreognitten - dager for varetektsfengsel.