HR-1999-74 - Rt-1999-1556
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-10-29 |
| Publisert: | HR-1999-00074 - Rt-1999-1556 (374-99) |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotikalovbrudd, Straffutmåling, Inndragning |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om straffutmåling og inndragning i sak om innførsel og videresalg ved flere anledninger av tilsammen 27 kilo hasjisj. Spørsmål om hvilken betydning styrkegraden skulle ha og den skjønnsmessige fastsettelse av inndragning. |
| Saksgang: | Halden byrett saknr 1998-00066 M - Borgarting lagmannsrett LB-1998-2363 M/03 - Høyesterett HR-1999-00074, snr. 54/1999 |
| Parter: | [A-mann] (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Bente B. Roshauw) |
| Forfatter: | Aarbakke, Skoghøy, Flock, Tjomsland, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §352a, §317, §37d, §54, §60, §62, §63, Legemiddelloven (1992) §24, §31, Endringslov til straffeloven og straffeprosessloven (1999) |
Dommer Aarbakke: Halden byrett avsa 26. mai 1998 dom som for A hadde slik domsslutning:
«1 a. A, født xx.xx.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd og annet ledd, jf femte ledd, straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd, legemiddelloven §31 annet ledd, jf §24 første ledd og straffeloven §352a, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 6 seks år. Straffen er en fellesstraff med den betingede del av Oslo byretts dom av 27.11.1996, jf straffeloven §54 nr. 3. Til fradrag i straffen for utholdt varetekt går 243 tohundreogførtitre dager, jf straffeloven §60.
1 b. A dømmes til å tåle inndragning av vinning til fordel for statskassen, jf straffeloven §34, jf §37d, av 400.000 firehundretusen kroner.
1 c. Saksomkostninger ilegges ikke.»
Side:1557
A anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet vedrørende post 1 i tiltalebeslutningen, som gjaldt overtredelser av straffeloven §162 annet jf. første ledd, og straffutmålingen. Under forhandlingen i lagmannsretten ba forsvareren om at anken også skulle omfatte inndragningen, og lagmannsretten besluttet å behandle også denne del av byrettens dom. Borgarting lagmannsrett avsa 30. april 1999 dom, som for A hadde slik domsslutning:
«1. I byrettens dom gjøres for As del den endring at inndragningsbeløpet settes til 300.000 tre hundre tusen kroner. Forøvrig forkastes anken.
[...]
3. Saksomkostninger ilegges ikke.»
Lagmannsrettens dom er avsagt under dissens, både når det gjelder straffutmålingen og når det gjelder inndragningen. Et mindretall formannen og en annen fagdommer stemte for en straff av fengsel i 5 år og 6 måneder. Et annet mindretall formannen og en meddommer stemte for inndragning med 50.000 kroner.
Lagmannsretten la for øvrig til grunn at anken reelt sett gjaldt straffutmålingen og utformet domsslutningen etter dette. Det er imidlertid på det rene at anken var en fullstendig anke, hvor skyldspørsmålet ble prøvet på nytt av lagretten. Lagmannsretten skulle da ha utformet fullstendig domsslutning. Jeg kommer tilbake til dette.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens og lagmannsrettens dommer.
Domfelte har påanket lagmannsrettens dom for så vidt angår straffutmålingen og inndragningen.
Jeg er kommet til at anken over straffutmålingen ikke kan føre frem, men at anken over inndragningen bør tas til følge, slik at inndragningsbeløpet nedsettes.
Jeg behandler først anken over straffutmålingen.
Den delen av lagmannsrettens dom som er påanket, gjaldt narkotikahandel som fant sted utover våren og sommeren 1997 og var fordelt på seks partier som ble innført fra Danmark. Om de fire første partiene på til sammen ca 14 kilo, var domfelte på norsk side sammen med sin partner i en byggevirksomhet de ellers drev. Domfelte er av lagmannsretten ansett som hovedmannen av de to. Om de to siste partiene på til sammen ca 16 kilo, var domfelte på norsk side alene. Han ble pågrepet etter at den danske kureren som brakte det siste partiet på ca 10 kilo til Norge, var blitt avslørt ved en tollkontroll. Ved straffutmålingen har lagmannsretten bygget på at domfelte etter sitt forsett hadde medvirket til innførsel av 27 kilo hasjisj og at han hadde medvirket til oppbevaring og overdragelse av 20 kilo hasjisj. Vedrørende det siste la lagmannsretten til grunn at domfelte hadde medvirket til videresalg av 17 kilo. Som overdragelse regnet lagmannsretten også retur av 3 kilo til leverandørene i Danmark. Lagmannsretten har imidlertid et annet sted i dommen en bemerkning som kan forstås slik at det ikke er tatt stilling til om det var 3 eller 6 kilo som var returnert. Jeg finner på grunn av den uklarhet som foreligger å måtte legge til grunn at det var 6 kilo som var returnert, og at videresalget dermed omfattet 14 kilo. Men jeg er enig med
Side:1558
lagmannsretten i at også returneringen av 6 kilo til Danmark var overdragelse av hasjisj.
Forsvareren har gjort gjeldende at domfelte utførte en mellommanns- eller formidlerrolle. Når det gjelder domfeltes rolle, oppfatter jeg lagmannsretten slik at den ved sin karakteristikk av domfelte som hovedmann av de to tiltalte har vist til byrettens vurdering. Også byretten uttalte at domfelte var hovedmannen av de to, at han i begynnelsen holdt seg i bakgrunnen for å redusere risikoen for å bli avslørt, men at det var han som hadde kontakt med interesserte kjøpere og skaffet penger til å gjøre opp med de danske leverandørene. Jeg legger derfor, som lagmannsretten, til grunn at domfelte var en sentral person i den aktuelle narkotikahandelen. Jeg legger videre til grunn at denne var en organisert virksomhet, med innførsel og videresalg ved flere anledninger av betydelige mengder hasjisj. Formålet var utelukkende økonomisk vinning, og en ikke liten vinning ble oppnådd. Narkotikaen representerte en stor spredningsfare, og spredning fant også rent faktisk sted i betydelig utstrekning ved videresalget.
Forsvareren har også vist til at den hasjisjen det var tale om, inneholdt ca 4 prosent THC, dvs. psykoaktiv forbindelse, og at dette er halvparten av det normale, som er ca 8 prosent. Han har gjort gjeldende at den lave styrkegraden må tillegges betydning, og vist til rettspraksis om betydningen av styrkegrad når det gjelder heroin og amfetamin. Jeg går ikke inn på den prinsipielle siden av dette spørsmålet når det gjelder hasjisj. I Rt-1995-238 uttalte førstvoterende at styrkegraden i heroin kan være et moment ved vurderingen av spredningsfaren. Et avvik fra det normale, som var ganske betydelig, ble der likevel bare tillagt begrenset betydning ved straffutmålingen, jf. også Rt-1998-4, som gjelder amfetamin. I Rt-1995-870, hvor avviket i styrkegraden for heroin var vesentlig større enn i de nevnte avgjørelser, var også betydningen større. I vår sak er det ikke foretatt undersøkelser av mer enn det siste partiet, slik at styrkegraden for øvrig er ukjent. Og når det gjelder det siste partiet, er det ikke tale om så store avvik fra normal styrkegrad at det kan få nevneverdig betydning som uttrykk for begrenset spredningsfare.
Den rettskraftige del av Halden byretts dom gjaldt overtredelse av straffeloven §162 første ledd jf. femte ledd som besto i at domfelte ved en anledning i 1997 oppbevarte 1396 tabletter som inneholdt det narkotiske stoffet diazepam, 0,782 gram amfetamin og 0,108 gram hasjisj, og ved en annen anledning i 1997 oppbevarte 75 tabletter som inneholdt det narkotiske stoffet kodein. Videre gjaldt denne del av byrettens dom overtredelse av legemiddelloven §31 annet ledd som besto i at domfelte ved en anledning i 1997 var i besittelse av 0,741 gram hasjisj og 3 tabletter som inneholdt diazepam. Endelig gjaldt denne del av byrettens dom overtredelse av straffeloven §352a som besto i at domfelte uten noe aktverdig formål hadde båret en stilettkniv i beltet.
Den rettskraftige dom av Oslo byrett som inngår i fellesstraffen, var på 45 dager betinget fengselsstraff og gjaldt en overtredelse av straffeloven §317 første ledd som besto i at domfelte ved en anledning i 1996 oppbevarte en mobiltelefon som var stjålet, og fire overtredelser av legemiddelloven §31 annet ledd som besto i at domfelte ved tre anledninger
Side:1559
i 1996 var i besittelse av hver gang ca 1 gram hasjisj, og at han ved den ene anledningen røykte hasjisj.
Domfelte er også dømt flere ganger tidligere, to ganger for narkotikaforbrytelser.
Samlet sett vil en straff av fengsel i seks år etter min mening være i tråd med rettspraksis.
Jeg behandler så anken over inndragningen, og bemerker at inndragningshjemmelen er straffeloven §34 jf. §37d, slik bestemmelsene lød før den endring som fant sted ved lov 11. juni 1999 nr. 39. Etter §34 kan vinning ved en straffbar handling inndras helt eller delvis, og størrelsen av vinningen kan fastsettes skjønnsmessig når størrelsen ikke kan godtgjøres.
Jeg finner det klart at inndragning bør skje i denne saken. Siden narkotika ikke kan omsettes lovlig, skal vinningen i utgangspunktet fastsettes etter det bruttovederlag domfelte har oppnådd ved overdragelse. Størrelsen av domfeltes bruttovederlag er ikke godtgjort, og må fastsettes skjønnsmessig. Det gjør seg her gjeldende betydelig usikkerhet. Jeg legger til grunn at kiloprisen har ligget på minst 30.000 kroner, og at domfelte har videresolgt iallfall 14 kilo. Domfeltes medskyldige er dømt til å tåle inndragning med 100.000 kroner, som går til fradrag. Jeg må også legge til grunn at en del av vederlaget ikke er betalt til domfelte, jf. Rt-1991-986. Domfeltes økonomiske stilling legger jeg mindre vekt på. Jeg finner at inndragningsbeløpet bør fastsettes skjønnsmessig til 200.000 kroner.
Aktor har anmodet Høyesterett om at det utformes fullstendig domsslutning i saken, og har nedlagt påstand som for lagmannsretten. Varetektsfradraget er oppgitt til 390 dager. Jeg legger aktors påstand til grunn, og med nødvendige endringer stemmer jeg for denne
dom:
1. A, født xx.xx.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf. første ledd jf. femte ledd og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Halden byretts dom 26. mai 1998, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 6 seks år. Straffen er en fellesstraff med Oslo byretts dom 27. november 1996, jf. straffeloven §54 nr. 3. I straffen fragår 390 trehundreognitti dager for varetekt.
2. A dømmes til inndragning av vinning med 200.000 tohundretusen kroner, jf. straffeloven §34 jf. §37d.
Dommer Skoghøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Flock: Likeså.
Dommer Tjomsland: Likeså.
Dommer Dolva: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
1. A, født xx.xx.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf. første ledd jf. femte ledd og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Halden byretts dom 26. mai 1998, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 6 - seks - år. Straffen er en fellesstraff med Oslo byretts dom 27. november 1996, jf. straffeloven §54 nr. 3. I straffen fragår 390 - trehundreognitti - dager for varetekt.
2. A dømmes til inndragning av vinning med 200.000 - tohundretusen - kroner, jf. straffeloven §34 jf. §37d.