HR-1999-78 - Rt-1999-1710
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-11-16 |
| Publisert: | HR-1999-00078 - Rt-1999-1710 (406-99) |
| Stikkord: | Strafferett, Vold mot politiet, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om samfunnstjeneste kunne anvendes for ung mann som på gjerningstidspunktet var 17,5 år for vold mot offentlig tjenestemann og andre voldshandlinger. |
| Saksgang: | Fredrikstad byrett saknr 1997-01433 M - Borgarting lagmannsrett LB-1998-1525 M/01 - Høyesterett HR-1999-00078, snr. 53/1999 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Kst statsadvokat Kim Sundet) mot A (advokat Ole Jakob Bae) |
| Forfatter: | Gussgard, Oftedal Broch, Skoghøy, Rieber-Mohn, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §127, §228, §52, §54, §62, §63, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Dommer Gussgard: Fredrikstad byrett avsa 27. februar 1998 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1980 dømmes for overtredelse av straffeloven §127 første ledd 1. straffalternativ, §228 første ledd, legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf §24 første ledd og drukkenskapsloven §17 til en straff av fengsel i 90 - nitti dager som en felles dom med Fredrikstad forhørsretts dom av 5. juni 1996, jf straffeloven §54 nr 3.
Til fradrag i straffen kommer 3 - tre - dager for utholdt varetekt.
A frifinnes for tiltalens post IV.
Straffeloven §62 og §63 annet ledd er anvendt.»
Domfelte anket til Borgarting lagmannsrett over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for de fleste av de tiltalepostene han var funnet skyldig i, og over straffutmålingen. Anken over straffutmålingen ble henvist til ankeforhandling, for øvrig ble anken nektet fremmet.
Lagmannsretten avsa dom 26. april 1999 med slik domsslutning:
«I byrettens dom gjøres den endring at 60 - seksti - dager av fengselsstraffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år etter reglene i straffeloven
Side:1711
§52 - §54. I den ubetingede del på 30 - tretti - dager fengsel kommer 3 - tre - dager til fradrag for utholdt varetekt.»
Saksforholdet for øvrig og domfeltes personlige forhold fremgår av dommene.
Domfelte har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett, idet han mener straffen burde vært fastsatt som samfunnstjeneste. Påtalemyndigheten har i motanke anført at hele straffen burde vært gjort ubetinget.
Jeg er kommet til at både anken og motanken må forkastes.
Domfelte er funnet skyldig i vold mot politiet natters tid i forbindelse med at politiet forsøkte å roe en ungdomsgjeng i Fredrikstad sentrum. Det fremgår av byrettens dom at domfelte forsøkte å hindre at politiet pågrep en som ble antatt å ha knust en rute, og da domfelte selv ble pågrepet, forsøkte han å komme løs ved å sparke, bite og skalle politibetjentene. Blant annet bet han en flik av den enes tommel, bet ham i benet og i armen som hovnet opp og førte til sykehusbehandling. Videre er han funnet skyldig i uprovosert å ha slått en mann med knyttet hånd slik at denne fikk et mindre kutt i ansiktet som for sikkerhets skyld ble sydd med to sting, og ved en annen anledning under påvirkning av alkohol å ha skallet en mann uten foranledning. Han er også dømt for oppbevaring av ca 2 gram hasjisj og for å ha røkt hasjisj.
Som følge av at domfelte for byretten gjorde gjeldende at han var utilregnelig i gjerningsøyeblikket, og på bakgrunn av at hans foreldre hadde mistanke om at en cerebral dysfunksjon var årsaken til en personlighetsforstyrrelse hos ham, ble det foretatt en prejudisiell observasjon. Psykiater John Otto Haug avga en skriftlig uttalelse 18. februar 1998 der han konkluderte med at domfelte verken var eller hadde vært sinnssyk, og han ble ansett fullt tilregnelig. Men legen anså det klart at betydelige atferdsavvik hadde preget ham helt fra småskolen, og det kunne ikke utelukkes «at det kan være et element av organisk hjerneskade som medfører epileptiforme anfall». For å konstatere dette mer sikkert, var det nødvendig med nærmere undersøkelser. Slike undersøkelser er ikke foretatt.
Det er opplyst i personundersøkelse fra 3. februar 1999 at domfelte i 8-års alderen fikk atferdsproblemer - han ble bråkete og voldsom og fikk problemer i forhold til skolen og sin familie. Foreldrene tok kontakt med PP-tjenesten ved skolen. Domfelte ble forsøkt plassert på et utredningssenter under barnevernet, men rømte derfra. Etter dette var han i to år - fra 7. til 9. klasse - frivillig plassert i fosterhjem hos lederen av PP-tjenesten. På grunn av hans utagerende atferd i skolen, ble det bestemt at han skulle gå på X skole- og miljøtiltak, der han gjennomførte 8. klasse. I 9. klasse gikk han tre dager i vanlig skole og to dager på X. Personundersøkelsen konkluderer med at han anses egnet for samfunnstjeneste.
I dag går domfelte på videregående skole - VK-1 plate og sveis sammenføyningsfag. Det er opplyst at han har en annen vennekrets enn tidligere og ikke lenger er så meget «ute på byen». Han har forklart at han nesten ikke nyter alkohol og ikke bruker narkotika. Han erkjenner å ha forsøkt hasj «for lenge siden», men beskriver dette som «en flørting med den type rusmidler».
Side:1712
De straffbare handlingene saken gjelder, ble begått høsten 1997. Det er ikke registrert at han i tiden etter dette har vært innblandet i straffbare handlinger.
Jeg har funnet straffutmålingen i denne saken noe vanskelig. Jeg legger til grunn at siktede har lagt om sin livsførsel i betydelig grad. Han var bare ca 17 1/2 år gammel da de straffbare forhold fant sted, og har nå i lengre tid skikket seg vel og synes å ha fått kontroll med sine aggressive tilbøyeligheter. Saken er også blitt relativt gammel. Vurdert ut fra en rent individualpreventiv synsvinkel fremstår samfunnstjeneste som en egnet reaksjon.
Når jeg likevel er blitt stående ved at det må reageres med en ubetinget fengselsstraff, skyldes det i første rekke at det her gjelder alvorlige voldshandlinger, der det regelmessig reageres med ubetinget fengsel også overfor ungdommer i 17-18 års alderen. Bråk fra ungdommer natters tider er vanskelig for politiet å håndtere, og av hensyn til den alminnelige lovlydighet må det reageres strengt overfor dem som vanskeliggjør politiets arbeid i slike situasjoner. Samme hensyn gjør seg gjeldende ved uprovosert vold. Samlet kvalifiserer domfeltes forhold i utgangspunktet til en lengre, ubetinget fengselsstraff. Et straffskjerpende moment er også at forholdene fant sted i prøvetiden for en betinget dom fra 5. juni 1996 der han ble dømt til 30 dager fengsel for grovt tyveri som fellesdom med en tidligere dom for overtredelse av straffeloven §228 første ledd, som også gjaldt relativt grov uprovosert voldsanvendelse.
Det må svært sterke grunner til for å anvende samfunnstjeneste i en sak som dette, og jeg kan ikke se at slike foreligger. Etter min vurdering har lagmannsretten lagt tilstrekkelig vekt på domfeltes personlige forhold når retten er kommet til at det bør avsies en deldom med en kortere, ubetinget fengselsstraff. Tidsmomentet, som dels er en følge av anke til Høyesterett, bør ikke føre til et annet resultat. Jeg finner ikke grunn til å tro at soningen av den ubetingete fengselsstraffen vil ødelegge det domfelte har bygd opp gjennom lang tid, blant annet ved hjelp fra familie og det offentlige støtteapparat. Jeg peker på at soning ikke behøver å kollidere med skolegang, og på muligheten for at straffen sones i en åpen anstalt.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken og motanken forkastes.
Dommer Oftedal Broch: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Skoghøy: Likeså.
Dommer Rieber-Mohn: Likeså.
Dommer Holmøy: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
Anken og motanken forkastes.