HR-1999-584-K - Rt-1999-1782
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-11-05 |
| Publisert: | HR-1999-00584-K - Rt-1999-1782 (420-99) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvangsfravikelse, Innsigelser på dekningsstadiet |
| Sammendrag: | Saken gjaldt tvangsfravikelse av fast eiendom etter Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) § 11-14 ved tvangssalg av fast eiendom. |
| Saksgang: | Bergen namsrett 04.06.1999 - Gulating lagmannsrett LG-1999-1275 - Høyesterett HR-1999-00584K, jnr. 368/1999 |
| Parter: | Bjørg Inger og Atle Forsberg (advokat Bjarne P. Skutvik) mot staten v/Kemneren i Bergen |
| Forfatter: | Smith, Aasland, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §7-26, §11-14, Tvistemålsloven (1915) §179, §404 |
Saken gjelder tvangsfravikelse av fast eiendom etter tvangsfullbyrdelsesloven §11-14 ved tvangssalg av fast eiendom.
Med grunnlag i en utleggsforretning for Atle Forsbergs skatterestanser tok Bergen namsrett den 24. februar 1999 til følge en begjæring fra staten v/Kemneren i Bergen om tvangssalg av en ideell halvdel av eiendommen gnr. 53 bnr. 41 i Bergen. Beslutningen ble ikke påkjært. I brev til namsretten den 28. april 1999 gjorde ektefellene Bjørg Inger og Atle Forsberg gjeldende at eiendommen i sin helhet var hennes eneeie og at den inngikk i hennes rådighetsdel og påklaget samtidig utlegget. Den 30. april 1999 fremsatte staten v/kemneren i Bergen en begjæring om tvangsfravikelse, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §11-14.
Bergen namsrett avsa 4. juni 1999 kjennelse med slik slutning:
«1. Begjæring om tvungen fravikelse av gnr. 53, bnr. 41, tilhørende Atle Forsberg og Bjørg Inger Forsberg tas til følge.
2. Spørsmålet om saksomkostninger utsettes til den kjennelse som avslutter tvangssalgssaken.»
Namsretten fant at de saksøktes innsigelser i brevet av 28. april 1999 var for sent fremsatt og viste til tvangsfullbyrdelsesloven §7-26.
Bjørg Inger og Atle Forsberg påkjærte namsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som 6. september 1999 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Bergen namsretts kjennelse stadfestes.
2. Krav om erstatningsbolig tas ikke til følge.
3. Spørsmål om saksomkostninger for lagmannsretten utsettes i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd.»
Bjørg Inger og Atle Forsberg har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse, slutningens punkter 1 og 3, til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten har unnlatt å drøfte de innsigelser som ble gjort gjeldende i kjæremålet til lagmannsretten. Det er feil lovforståelse når lagmannsretten under henvisning til bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven §7-26 har ansett innsigelsene som for sent fremsatt. Det foreligger en utleggsforretning til sikring av skattekrav, og det kan på dekningsstadiet fremsettes enhver innvending mot utlegget. Dette må også omfatte den innsigelse at det er tatt utlegg i en ideell andel som tilhører en tredje person. At lagmannsretten ikke har behandlet den innvending at utlegget er tatt i en ideell andel som tilhører Bjørg Forsberg, er en saksbehandlingsfeil. Tvangsfullbyrdelsesloven §7-26 tredje ledd kommer ikke til anvendelse på dekningsstadiet, og bestemmelsen kommer bare til anvendelse når det gjelder valg mellom to eller flere av debitors gjenstander. Bestemmelsen gjelder ikke klage over utlegg i gjenstander som tilhører tredjemann. Bestemmelsen er ikke til hinder for at Bjørg Forsberg på dekningsstadiet kan fremsette den innsigelse at begge de ideelle andeler tilhører henne.
Det er under enhver omstendighet en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har behandlet den innsigelse at vilkårene for tvangsfravikelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §11-14 ikke er til stede.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
«1. Gulating lagmannsretts kjennelse datert 6. september 1999 i sak nr. 99-01275 oppheves.
2. Staten v/Kemneren i Bergen tilpliktes å erstatte Bjørg og Atle Forsbergs saksomkostninger for namsrett, lagmannsrett og Høyesterett.»
Staten v/Kemneren i Bergen har anført at lagmannsretten korrekt har anvendt tvangsfullbyrdelsesloven §7-26 i dette tilfellet, og at innsigelsene må avvises i det de må anses for sent fremsatt. Det er ikke tidligere fremsatt innsigelser om at eiendommen tilhører skatteskyldnerens ektefelle som eneeie.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
«1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 6. september 1999 i saknr. 99-01275 stadfestes.
2. Staten ved Kemneren i Bergen tilkjennes saksomkostninger for namsretten med kr 1 500,-, Gulating Lagmannsrett med kr 1.500,- og for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1.500,-»
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det dreier seg om et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset i henhold til bestemmelsene i tvistemålsloven §404. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling, som utvalget kan prøve.
Lagmannsretten har lagt til grunn at de kjærende parter ikke fremsatte innsigelser mot utlegget eller begjæringen om tvangssalg før ved brev av 28. april 1999, der det anføres at eiendommen ikke er sameie, men hustruens eneeie. Innsigelsene, sier lagmannsretten, ble «først fremsatt da saken var kommet på dekningsstadiet, og de skal derfor avskjæres, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §7-26».
Lagmannsrettens tolking av tvangsfullbyrdelsesloven §7-26 er ikke riktig. Denne bestemmelsen er ikke til hinder for at det på dekningsstadiet, under tvangsfullbyrdelsen, fremsettes innsigelser som kunne ha gitt grunnlag for klage over utlegget, jf. Falkanger m.fl. Tvangsfullbyrdelseloven med kommentarer bind I side 375-376 og side 365, der det i tilknytning til bestemmelsen i §7-26 3. punktum sies at fristen ikke gjelder en tredjeperson som hevder å være eier av det formuesgode det er tatt utlegg i.
Lagmannsrettens kjennelse må oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling for lagmannsretten. I tilknytning til anførslene i kjæremålet om at lagmannsretten skulle ha behandlet innsigelsen om at vilkårene for tvangsfravikelse ikke foreligger, bemerker utvalget at lagmannsretten ved den nye behandling - hvis innsigelsen vedrørende eiendomsforholdet ikke fører frem - må ta standpunkt til om vilkårene for tvangsfravikelse foreligger.
De kjærende parter har påstått seg tilkjent sakskostnader for namsretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kravet om saksomkostninger for utvalget tas til følge. Omkostningene settes til kr 4 680, hvorav kr 3 180 er kjæremålsgebyr. Utvalget finner at saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten bør utsettes til den kjennelse som avslutter saken.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler staten v/Kemneren i Bergen 4.680 - firetusensekshundreogåtti - kroner til Bjørg Inger og Atle Forsberg innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.
3. Spørsmålet om saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten utstår til den kjennelse som avslutter saken.