HR-1999-65-B - Rt-1999-1895
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-12-01 |
| Publisert: | HR-1999-00065-B - Rt-1999-1895 (456-99) |
| Stikkord: | Strafferett, Seksualforbrytelse, Straffutmåling, Sikring |
| Sammendrag: | Saken gjaldt straffutmåling for utuktig omgang med tre små gutter. |
| Saksgang: | Kristiansand byrett saknr 1998-127 - Agder lagmannsrett LA-1998-1445 - Høyesterett HR-1999-00065B, snr. 58/1999 |
| Parter: | [A-mann] (advokat Ivar Sveen) mot Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Edward Dahl) |
| Forfatter: | Rieber-Mohn, Coward, Oftedal Broch, Utgård, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §212, §39a, §213, §39, §55, §60, §62 |
Dommer Rieber-Mohn: Kristiansand byrett avsa 7. september 1998 dom med slik domsslutning:
«I. A, fnr. *.*.1977, dømmes for:
1 en - overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 2. straffalt, jf. §213.
Side:1896
2 to overtredelser av straffeloven §195 første ledd, 1. straffalt, jf. annet ledd
1 en - overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ
2 to overtredelser av straffeloven §212 annet ledd, 2. straffalternativ
Straffen settes til fengsel i 3 tre år og 6 seks måneder.
Til fradrag for utholdt varetektsarrest kommer 181 dager jf. straffeloven §60.
Gjerningstidspunkt: 1993 til 2. august 1997.
Straffutmålingsbestemmelser: Straffeloven §62 første ledd får anvendelse.
II. Påtalemyndigheten bemyndiges å anvende sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 bokstav a - f for et tidsrom av inntil 5 fem år overfor A.
III. A dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning (oppreisning) til B v/C og D med kr 60.000,-, til E v/F med kr 40.000,- og G v/C og D med kr 10.000,-.»
Ved bevilling av 19. august 1998 hadde domfelte endret navn til A.
Domfelte anket over byrettens straffutmåling og sikringsbemyndigelse. Anken ble henvist til ankeforhandling, og Agder lagmannsrett avsa 30. juni 1999 kjennelse med slik slutning:
«Anken forkastes.»
Kjennelsen ble avsagt under dissens i spørsmålet om straff, idet en av meddommerne stemte for at straffen skulle settes til fengsel i 3 år.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom og lagmannsrettens kjennelse.
Domfelte har anket til Høyesterett over straffutmålingen, men ikke over sikringsbemyndigelsen.
Jeg er kommet til at anken tas til følge ved at straffen settes ned.
Domfelte er kjent skyldig i utuktig omgang med tre små gutter. Det alvorligste forholdet gjaldt domfeltes nevø, B. Overgrepene fant sted fra gutten var ca 1 år gammel og varte til han passerte 5 år. Som regel forgrep domfelte seg mot B mens han var barnevakt for ham. Det dreide seg i det alt vesentlige om masturbasjon av gutten, og om at domfelte onanerte mens gutten holdt rundt hans penis, samt at han befølte Bs penis og bakende. Ved gjentatte anledninger førte domfelte sin erigerte penis opp og ned mellom guttens seteballer og ved en anledning førte han sin penis inn i guttens munn. Jeg innskyter at det er det sistnevnte forhold som er subsumert under straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ, jf. §213. Uten at det har direkte betydning for straffutmålingen, kan det etter min mening ikke legges til grunn at minimumsstraffen på 1 års fengsel i nevnte bestemmelse får anvendelse for dette ene tilfellet av kvalifisert utuktig omgang. Det er ikke klarlagt i saken når denne handlingen fant sted, og siden overgrepene fant sted fra domfelte var ca 16 år til han var ca 20 år, må det etter min mening legges til grunn at han var under 18 år på gjerningstidspunktet, jf. straffeloven §55.
Domfelte er ellers kjent skyldig i overgrep mot en gutt, E, fra denne var 1 år og til han var ca 3 år, etter at han hadde latt seg engasjere som barnevakt for gutten. Overgrepene var her av samme karakter som mot nevøen, men uten den kvalifiserte utuktige omgang.
Side:1897
Overfor den tredje fornærmede, G, er domfelte funnet skyldig i ved en anledning å ha masturbert gutten og ført sin penis frem og tilbake mellom guttens ben. Gutten var ca 1 år på gjerningstidspunktet.
Straffutmålingen må sees i sammenheng med sikringsbemyndigelsen, jf. Rt-1998-1262.
Ved så alvorlige seksuelle overgrep som i denne sak, må handlingens objektive grovhet bli dominerende ved straffutmålingen. Jeg er enig med lagmannsrettens flertall i at de formildende omstendigheter som knytter seg til domfeltes barndom og oppvekst, bare kan ha begrenset vekt. Det er særlig det vedvarende misbruk av små og helt vergeløse barn som her blir utslagsgivende ved straffutmålingen.
Men det er i saken også særlige omstendigheter som trekker i formildende retning. Jeg nevner domfeltes tilståelse, som i vesentlig grad har bidratt til å oppklare saken, med den følge at overgrepene ikke kan trekkes i tvil. Jeg nevner videre at han var bare 16 år da overgrepene startet, og at han aktivt har søkt behandling for sine pedofile tilbøyeligheter. Allerede mens han var undergitt varetektsfengsel, fikk han individuell behandling av psykolog. Domfelte har i lengre tid vært med i en gruppeterapi for sedelighetsforbrytere i regi av Kriminalomsorg i frihet i Vest-Agder i samarbeid med psykisk helsevern og fengselsvesenet. Han har uttrykt ønske om vedvarende behandling i lang tid fremover.
Til tross for de alvorlige sedelighetsforbrytelser saken gjelder, har lagmannsretten etter min mening utmålt en fengselsstraff som er noe for høy vurdert ut fra Høyesteretts praksis i de senere år og de særlige omstendigheter som jeg har vist til. Idet jeg også tar i betraktning at domfelte er ilagt sikring i inntil 5 år med full sikringsramme, finner jeg at straffen passende kan settes til fengsel i 2 år og 6 måneder.
Jeg tilføyer at domfelte etter å ha utholdt ca et halvt år i varetektsfengsel nå har vært løslatt siden februar 1998. Det er etter det opplyste intet å utsette på ham i denne tid, og han deltar aktivt i det nevnte behandlingsopplegg som han synes å være sterkt motivert for. Selv om den benyttes meget sjelden, peker jeg i denne situasjon på muligheten for å gå direkte inn i et sikringsopplegg, jf. straffeloven §39 nr. 5.
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 2 to år og 6 seks måneder.
Dommer Coward: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Oftedal Broch: Likeså.
Dommer Utgård: Likeså.
Dommer Gussgard: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 2 to år og 6 seks måneder.