HR-1999-5 - Rt-1999-33
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-01-21 |
| Publisert: | HR-1999-00005 - Rt-1999-33 (7-99) |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotikalovbrudd, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt straffutmåling for kjøp av ca 60 gram heroin, hovedsaklig til eget forbruk, men hvor 11,5 gram ble videresolgt. |
| Saksgang: | Asker og Bærum herredsrett saknr 1997-01960 M/02 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-557 M/01 - Høyesterett HR-1999-00005, snr 51/1998 |
| Parter: | [A-kvinne] (advokat Ole Jakob Bae) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Per Egil Volledal) |
| Forfatter: | Tjomsland, Aarbakke, Flock, Stang Lund, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §62, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Dommer Tjomsland: Asker og Bærum herredsrett avsa 22 desember 1997 dom som - i forhold til A - hadde følgende domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1960, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første ledd og legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jfr §24 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 9 -ni- måneder, med fradrag av 5 -fem- dager utholdt varetekt.
2. Hos A, født xx.xx.1960, inndras til fordel for statskassen i medhold av straffeloven §34 kroner 6.400 - sekstusenfirehundre.
3. Saksomkostninger idømmes ikke A."
Statsadvokatene i Oslo påanket dommen. Anken gjaldt lovanvendelsen, straffutmålingen og inndragningsbeløpets størrelse. Borgarting lagmannsrett henviste anken til ankeforhandling og avsa 10 september 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1960, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd, jfr. §24 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 2 - to - år. Til fradrag i straffen går 5 - fem - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. Hos A, født xx.xx.1960, inndras til fordel for statskassen 10 400 - titusenfirehundre - kroner, jfr. straffeloven §34."
Det nærmere saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av de tidligere instansers domsgrunner.
Side:34
Domfelte har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen og straffutmålingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg har henvist anken til ankeforhandling.
Jeg er kommet til at anken over lovanvendelsen ikke kan føre frem, men at straffen bør nedsettes.
A er dømt for å ha kjøpt ca 60 gram heroin, samt for salg av 11,5 gram av dette. Hun er også dømt for oppbevaring av 4,4 gram heroin, 12 tabletter Valium og 10 tabletter Rohypnol, samt for bruk av heroin.
Domfelte gjør gjeldende at lagmannsretten med urette har bedømt kjøpet og salget av heroinet som grove narkotikaforbrytelser, jf straffeloven §162 annet ledd. Om en narkotikaforbrytelse er grov, beror - ifølge lovforarbeidene - på en totalvurdering. Etter annet punktum skal det ved denne vurderingen særlig legges vekt på stoffets art, kvantumet og overtredelsens karakter.
Jeg er enig med lagmannsretten i at kjøpet og salget av de aktuelle kvanta heroin hver for seg anses som sammenhengende straffbare forhold. Det er her tale om likeartede straffbare handlinger som er begått kontinuerlig over et forholdsvis begrenset tidsrom, og kjøpene hadde sitt utspring i domfeltes omfattende narkotikamisbruk. De tidligere instanser har lagt til grunn at A gjennomsnittlig kjøpte ca 1/2 gram heroin pr dag fra 27 november 1996 og frem til hun ble pågrepet i begynnelsen av mars 1997. Også salget av heroin skjedde i mindre kvanta, ca 4 gram i løpet av desember 1996 og deretter til sammen 7,5 gram i tiden frem til pågripelsen. Jeg viser til dommen i Rt-1994-203.
Salget av 11,5 gram heroin betrakter jeg som et grensetilfelle, og jeg er - som lagmanns retten - blitt stående ved at det må bedømmes som en grov narkotikaforbrytelse etter straffeloven §162 annet ledd. At det samlede salget har skjedd i mindre kvanta ved forskjellige anledninger, har ikke særlig betydning i denne henseende. Konkrete omstendigheter ved salgene som skulle tilsi en mildere subsumsjon, foreligger etter mitt syn ikke. A solgte til sammen 7,5 gram heroin til en venn som ikke var stoffmisbruker, og som overdro stoffet videre, mens 4 gram ble solgt i mindre kvanta til forskjellige kjøpere.
Forsvareren har - når det gjelder bedømmelsen av kjøpet - anført at straffeloven §162 annet ledd tar sikte på å ramme overdragelse av narkotika, samt handlinger som må anses som forberedelse til dette. Jeg bemerker at forsvarerens standpunkt har en viss støtte i forarbeidene til §162 annet ledd, jf NOU 1982:25 side 38 og - særlig - side 42. I praksis har bestemmelsen i annet ledd også blitt benyttet ved kjøp av narkotika til eget bruk, jf Rt-1995-1898 og Rt-1995-1973. Men i disse saker var det ikke anket over lovanvendelsen. Det synspunkt forsvareren har gjort gjeldende kan etter mitt syn ikke være avgjørende i denne saken. Jeg viser til at kjøpet av det ganske store kvantumet på 60 gram heroin, delvis må ha skjedd med sikte på det videresalget som fant sted. Også kjøpet må derfor betraktes som en grov narkotikaforbrytelse.
Jeg går over til anken over straffutmålingen. Domfeltes narkotikaforbrytelser har sitt utspring i hennes omfattende misbruk. Etter at hun i 12-13 års alderen begynte med hasj og senere amfetamin, har hun - med enkelte avbrudd - misbrukt heroin siden hun var 18 år.
Side:35
Barnevernsmyndighetene har overtatt omsorgen for hennes tre mindreårige barn. Hun er tidligere domfelt fire ganger, hvorav tre ganger blant annet for narkotikaforbrytelser. I tre av dommene er hun idømt betinget fengsel på 30 og 45 dager, mens den siste dommen - som er en fellesstraff - er på 45 dagers ubetinget fengsel. Domfelte trenger etter det opplyste minst et halvt gram heroin pr dag, men kan - dersom pengene strekker til - komme opp i et dagsforbruk på ca tre gram. Hun finansierer i hovedsak kjøpene med inntekter fra prostitusjon. Påtalemyndigheten og de tidligere instanser har benyttet de opplysninger domfelte har gitt om sitt forbruk til å beregne omfanget av hennes kjøp.
Etter mitt syn står misbrukeres kjøp av narkotika til eget forbruk når det gjelder straffverdighet i en helt annen stilling enn kjøp med sikte på videresalg. Dette gjelder særlig når det - slik som her - er tale om kjøp i små kvanta til misbrukerens løpende forbruk. Det er da også - så vidt jeg forstår - meget sjelden at det reises tiltale mot misbrukere for kjøp av narkotika på grunnlag av den type beregninger som her er foretatt.
Denne saken er imidlertid ikke noe rent tilfelle av kjøp til eget forbruk. Domfelte har - som jeg tidligere har redegjort for - solgt 11,5 gram heroin til andre. Salget, som hadde et visst profittmotiv, gir derfor domfeltes forhold et atskillig mer graverende preg enn det ellers ville hatt.
Jeg er likevel blitt stående ved at straffen er blitt strengere enn det jeg anser som en passende reaksjon. Også lagmannsretten har ved straffutmålingen lagt vekt på at domfeltes kjøp av heroin i hovedsak gikk til hennes eget misbruk, men jeg er kommet til at dette forhold bør tillegges større vekt. Jeg finner at straffen bør settes til fengsel i ett år og seks måneder.
Jeg stemmer for denne
dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til 1 - ett - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 5 - fem - dager for varetektsfengsel.
Dommer Aarbakke: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Flock: Likeså.
Dommer Stang Lund: Likeså.
Dommer Holmøy: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til 1 -ett- år og 6 -seks- måneder med fradrag av 5 -fem- dager for varetektsfengsel.