LB-1998-557
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-09-10 |
| Publisert: | LB-1998-00557 |
| Stikkord: | Narkotika, Inndragning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum herredsrett Nr. 97-1960 M/02 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-00557 M/01. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (Forsvarer: Advokat Lars Erik Skotvedt) |
| Forfatter: | Lagdommer Ragnhild Dæhlin, formann. Lagdommer Petter A. Lossius. Lagdommer Kjersti Graver |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §35, §62, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Tiltalte A, født xx.xx.1960, har adresse Xveien - -, - - - - Oslo. Hun er enke og har tre barn som barnevernet har overtatt omsorgen for. Hun er fra tidligere straffedømt fire ganger, sist ved Oslo byretts dom av 27. november 1996 der hun ble idømt 45 dager fengsel. A er heroinmisbruker, uten fast arbeid og mottar attføringsbidrag med ca kr 3.900 pr måned.
Asker og Bærum herredsrett avsa den 22. desember 1997 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.60, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jfr §24 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 9 - ni - måneder, med fradrag av 5 - fem - dager utholdt varetekt.
2. Hos A, født xx.xx.60, inndras til fordel for statskassen i medhold av straffeloven §34 kroner 6.400 - sekstusenfirehundre.
3. Saksomkostninger idømmes ikke A.
4. B, født xx.xx.64, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd til en straff av fengsel i 7 - sju - måneder, med fradrag av 2 - to - dager utholdt varetekt.
5. Hos B, født xx.xx.64, inndras til fordel for statskassen i medhold av straffeloven §34 kr 2.000 - totusen.
6. Saksomkostninger idømmes ikke B.
Sakens nærmere enkeltheter fremgår av herredsrettens dom.
Påtalemyndigheten har påanket dommen - domsslutningen punkt 1 og 2 - til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder lovanvendelsen, nærmere bestemt subsumsjonen for forholdet i tiltalebeslutningens post I, litra a og b. Videre gjelder anken straffutmålingen og inndragningsbeløpets størrelse. Anken ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 17. februar 1998.
Ankeforhandling ble avholdt 28. august 1998 i Oslo tinghus. Domfelte møtte med sin forsvarer og avgav forklaring. Det ble ikke avhørt vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Aktor nedla slik påstand:
I herredsrettens dom gjøres de endringer at - forholdene i tiltalens post I a og b subsumeres som overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd - straffen settes til fengsel i 2 år og 6 måneder - inndragningsbeløpet settes til kr 10.400,-.
Forsvareren nedla slik påstand:
Herredsrettens dom stadfestes.
Lagmannsretten skal bemerke:
Retten behandler først lovanvendelsesspørsmålet, om forholdene i tiltalens post I, litra a og b, skal subsumeres under straffeloven §162 første eller annet ledd.
Ved byrettens dom ble A dømt for å ha kjøpt ca 60 gram heroin, samt for videresalg av 11,5 gram av dette. Videre ble hun dømt for oppbevaring av vel 4,4 gram heroin, 12 tabletter Valium og 10 tabletter Rohypnol. Mengden på 60 gram heroin er basert på at A hadde kjøpt gjennomsnittlig ca et halvt gram heroin pr. dag i tiden mellom domfellelsen den 27. november 1996 og frem til pågripelsen den 3. mars 1997. Også salget av heroin er skjedd i mindre kvanta, ca 4 gram i løpet av desember 1996 og deretter til sammen 7,5 gram i tiden frem til pågripelsen.
Spørsmålet er om hvert kjøp og hvert salg skal betraktes som enkeltstående straffbare handlinger som rammes av straffeloven §162 første ledd, eller om det er naturlig å se tiltaltes kjøp og salg som et fortsatt straffbart forhold. I så tilfelle vil konsekvensen være at forholdet rammes av annet ledd i straffeloven §162, da grensen mellom første og annet ledd etter rettspraksis ligger på ca 10 gram heroin. Ved vurderingen av om et straffbart forhold faller inn under første eller annet ledd i §162, er det den samlede mengde narkotika som normalt har størst betydning, og ikke om det er kjøpt i flere mindre kvanta. Det vises blant annet til Rt-1995-1898 og Rt-1995-1973.
Det foreligger for As vedkommende gjentakelse av straffbare handlinger som alle står i sammenheng med, og har sitt utspring i at hun er heroinmisbruker. Handlingene som er omfattet av tiltalebeslutningen, har foregått over et forholdsvis begrenset tidsrom. Salg av heroin har skjedd for å skaffe midler til eget forbruk. Ut fra en helhetsbedømmelse er det mest naturlig å se tiltaltes handlinger som et fortsatt straffbart forhold og ikke som enkeltstående handlinger. Dette gjelder også om man ser kjøp og salg av heroin hver for seg, slik tiltalen er utformet, jfr. post I a og b. A blir etter dette for begge disse poster å dømme for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd. Det tilføyes at subsumsjonsspørsmålet og tiltalens utforming ikke er funnet utslagsgivende ved straffutmålingen nedenfor.
Ved herredsrettens dom av 22. desember 1997 ble A også dømt etter straffeloven §162 første ledd for oppbevaring av vel 4,4 gram heroin samt diverse tabletter og etter legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd, jfr. §24 første ledd, for jevnlig heroinmisbruk. Disse forhold er ikke påanket særskilt til lagmannsretten og er rettskraftig avgjort, men må likevel tas med ved straffutmålingen. Etter straffeloven §62 skal det utmåles en felles straff for alle de forhold tiltalen gjelder, og som tiltalte dømmes for.
Ved straffutmålingen vil retten peke på at tiltalte har misbrukt en såvidt farlig gift som heroin, og hun har drevet videresalg av et ikke ubetydelig kvantum. Denne omsetningen har vært økonomisk motivert. Allmennpreventive hensyn tilsier derfor en streng straff. I skjerpende retning må det også tillegges vekt at A fra tidligere er domfelt fire ganger, hvorav tre ganger for overtredelse av narkotikalovgivningen. Det må på den annen side også legges vekt på at tiltalte gjennom flere år har vært avhengig av heroin og levet i en fornedrende livssituasjon. Det meste av det hun har kjøpt av heroin og som hun nå dømmes for, har gått til eget forbruk.
Lagmannsretten finner at straffen bør settes til fengsel i to år. Til fradrag kommer fem dager for utholdt varetektsfengsel.
Inndragningskravet er fremmet med hjemmel i straffeloven §34. Etter denne bestemmelsen kan vinning som er oppnådd ved en straffbar handling, inndras. Det er den økonomiske verdi som er oppnådd ved forbrytelsen som kan inndras, til forskjell fra §35 som gjelder gjenstandsinndragning. Selv om utgangspunktet er at det ved vinningsinndragning skal gjøres fradrag for utgifter påløpt for å oppnå vinningen, skal det etter fast rettspraksis ikke gjøres fradrag for ervervsutgiftene når det gjelder narkotika, jfr. Rt-1978-670, Rt-1978-1290, Rt-1981-372, Rt-1984-742, Rt-1984-1415 og Rt-1989-782.
Ved ransaking hos A ble det funnet kr 20.400 i kontanter, og av dette beløpet har politiet tatt beslag i kr 10.400 som A har erkjent stammer fra salg av ca 4 gram heroin. De resterende kr 10.000 er i følge hennes forklaring utbetalte trygdepenger. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å fravike As forklaring og legger til grunn at hun har mottatt kr 10.400 ved salg av heroin. Dette beløp inndras i medhold av straffeloven §34.
Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges ikke.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Herredsrettens dom - domsslutningens punkt 1 og 2 - endres til å lyde:
1. A, født xx.xx.60, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd, jfr. §24 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 2 - to - år. Til fradrag i straffen går 5 - fem - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. Hos A, født xx.xx.60, inndras til fordel for statskassen 10.400 - titusenfirehundre - kroner, jfr. straffeloven §34.