HR-1999-219 - Rt-1999-690
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-04-19 |
| Publisert: | HR-1999-00219 - Rt-1999-690 (159-99) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Gjenopptakelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt begjæring om gjenopptakelse av straffedom.
Høyesteretts kjæremålsutvalg kom under tvil kommet til at det var grunnlag for gjenopptakelse av saken. |
| Saksgang: | Hadeland og Land herredsrett 13.05.1997 - Eidsivating lagmannsrett LE-1997-398 M - Høyesterett HR-1999-00219, jnr 651/1998 |
| Parter: | A mot Påtalemyndigheten |
| Forfatter: | Gjølstad, Lund, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, §62, Veitrafikkloven (1965) §3, §31, Straffeprosessloven (1981) §391 |
Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse.
Hadeland og Land herredsrett avsa 13 mai 1997 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1966, dømmes for 1 -en- overtredelse av straffeloven §239, 1. straffalternativ og 1 -en- overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3 sammenholdt med straffeloven §62, første ledd til en straff av fengsel i 5 -fem- måneder.
2. A, født xx.xx.1966, dømmes til å erstatte Den norske stat sakens omkostninger med kr 1.500 - kronerfemtenhundre-."
A påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett som 19 september 1997 avsa dom med slik domsslutning:
"1. A dømmes for overtredelse av straffelovens §239 1. straffalternativ og av vegtrafikklovens §31 første ledd jf. §3 sammenholdt med straffelovens §62 første ledd til en straff av fengsel i 5 -fem- måneder.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger til staten med kr 1.500 -ettusenfemhundre- for herredsretten og kr 1.500 -ettusenfemhundre- for lagmannsretten."
A påanket lagmannsrettens dom til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som 22 oktober 1997 besluttet ikke å tillate anken fremmet.
A begjærte 4 februar 1998 gjenopptakelse av saken i medhold av straffeprosessloven §391 nr 3. Med begjæringen om gjenopptakelse fulgte en sakkyndig rapport utarbeidet av Tore Holmås, seniorforsker ved SINTEF i Trondheim.
Eidsivating lagmannsrett avsa 20 oktober 1998 kjennelse med slik slutning.
"Begjæringen om gjenopptakelse av Eidsivating lagmannsretts sak 9700398M tas ikke til følge."
A har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at den nye sakkyndige erklæringen viser at det ikke er bevismessig grunnlag for å hevde at hans bil på kollisjonstidspunktet har vært over i venstre kjørebane, og har pekt på en rekke mangler ved tidligere sakkyndige erklæringer. Han viser spesielt til at det kan være beheftet med tvil om avsetning av furen i vegbanen og nedfallet av skitt alene kan gi en sikker indikasjon på at bilen befant seg i feil kjørefelt. Det er nedlagt slik påstand:
"Begjæring om gjenopptakelse av Eidsivating lagmannsretts dom i sak nr. 97-00398 M tas til følge."
Påtalemyndigheten har anført at det ikke er fremkommet noe nytt. Det vises til uttalelse av 16 mai 1998 om saken og den begrunnelse lagmannsretten har gitt i sin kjennelse.
Etter at saken kom inn til Høyesteretts kjæremålsutvalg, har bilteknisk leder Steinar Johansen etter anmodning fra domfelte avgitt rapport/rekonstruksjon av 2 desember 1998, og dr ing Tore Holmås har 16 januar 1999 gitt uttalelse til Johansens rapport. Påtalemyndigheten har forelagt rapporten og uttalelsen for overingeniør Kjell Hagberg i Statens vegvesen, som har avgitt uttalelse 28 januar 1999. Kjell Hagbergs uttalelse er deretter kommentert av kjærende part og bilteknisk leder Steinar Johansen 10 mars 1999.
Påtalemyndigheten har ikke ønsket å avgi ytterligere uttalelse i anledning kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er under tvil kommet til at det er grunnlag for gjenopptakelse av saken etter straffeprosessloven §391 nr 3.
As gjenopptakelsesbegjæring av 4 februar 1998 var i hovedsak basert på en sakkyndig uttalelse fra dr ing Tore Holmås, seniorforsker ved SINTEF, NTH. Holmås hadde gjennomgått og vurdert det han anså som bevisene for at A var over i motsatt kjørefelt ved kollisjonen med den møtende Suzukien. Holmås påpekte det han anså som alvorlige mangler som etter hans oppfatning forelå ved den tekniske rapporten fra Statens vegvesen. Sentralt for Holmås var i denne og senere uttalelser at det ikke er utført tekniske beregninger som viser at A ikke kunne ha vært i rett kjørefelt da kollisjonen fant sted. I uttalelsen konkluderte Holmås slik:
"Biltilsynets rapport er ikke tilstrekkelig objektiv til at den kan benyttes som basis for dom i en rettsak. Flere av påstandene i rapporten er faglig sett ikke korrekte.
På grunn av manglende informasjon om hendelsesforløpet og det faktum at kjøretøyenes bevegelser ved en kollisjon er meget uforutsigbare, er det meget vanskelig å finne en forklaring på ulykken som har tilstrekkelig stor sannsynlighet til at den kan brukes som grunnlag for straffutmåling.
Statistisk sett er utsagnet fra føreren av den sorte bilen (anm.: A) det mest sannsynlige."
Holmås uttalelse ble imøtegått av overingeniør Hagberg i Statens vegvesen, som var sakkyndig vitne under straffesakene i herreds- og lagmannsrett.
I kjennelsen av 20 oktober 1998 legger lagmannsretten til grunn at uttalelsen fra Holmås ikke inneholder "nye momenter eller vurderinger som ikke var fremme under lagmannsrettens behandling av saken i september 1997." Det sentrale element i den bevisvurdering lagmannsretten la til grunn i dommen av 19 september 1997 var "en rett fure i asfalten som går i vegretningen ca 60 - 80 cm fra midten av vegen på venstre side i As kjøreretning" og som antas å være "forårsaket av en eller begge felgene på venstre side av As bil etter sammenstøtet med Suzukien." Lagmannsretten la til grunn at sammenstøtet måtte "ha skjedd omlag så langt inne på venstre vegside som der furen går". Denne oppfatning ble etter lagmannsrettens oppfatning støttet "av de funn av nedfall og skitt mv fra karosseriet som ble registrert ..."
Helt sentralt i vurderingen av hvor kollisjonen hadde funnet sted, var spørsmålet om retningen på de krefter som gjorde seg gjeldende ved kollisjonen med Suzukien, noe som igjen har sammenheng med bilenes vinkel i forhold til hverandre i kollisjonsøyeblikket. Når lagmannsretten la til grunn at kollisjonen fant sted der furen i asfalten ble avsatt, er det på bakgrunn av en oppfatning om at bilenes kurs i kollisjonsøyeblikket var tilnærmet parallelle, slik at det hadde vært minimale sidekrefter - sentrifugalkrefter - i virksomhet, det vil si slike krefter som kunne ha slynget As bil over i venstre kjørefelt. Oppfatningen var basert på overingeniør Hagbergs vurderinger som først og fremst var knyttet til observasjoner av kjøretøyenes skader: i hovedsak minimale inntrykningsskader på de sidene av kjøretøyene som hadde vært i berøring med hverandre samt avsetning av hvit lakk langs hele den venstre siden av As bil.
Under behandlingen i Høyesteretts kjæremålsutvalg har domfelte fremlagt rapport av 2 desember 1998 utarbeidet av bilteknisk leder Steinar Johansen. På bakgrunn av det fotomaterialet som har fulgt saken, har Johansen beskrevet de områder som ble skadet på bilene ved kollisjonen og har beregnet bilenes vinkel i forhold til hverandre i kollisjonsøyeblikket til 25 grader. Hovedsakelig på dette grunnlag antar Johansen at kollisjonen kan ha funnet sted i høyre vegbane sett i As kjøreretning. I denne forbindelse fremstiller han i skisser alternative forløp for å vise det mest sannsynlige.
Johansens uttalelse er forelagt for overingeniør Hagberg som har fastholdt sine tidligere uttalelser. Han har ikke nærmere imøtegått Johansens beregning av vinkelen mellom bilene i kollisjonsøyeblikket. Derimot har han pekt på at Johansen i sine alternative beskrivelser av hendelsesforløpet umulig kan ha tatt utgangspunkt i den avsatte furen i asfalten, da denne furen på samtlige av Johansens skisser er angitt med motsatt vinkel av den riktige i forhold til vegens midte.
Johansen har i uttalelse av 10 mars 1999 fremhevet at det sentrale ikke er skissen, men vinkelen mellom bilene i kollisjonsøyeblikket og at furen for øvrig ikke er nøyaktig inntegnet på politiets skisse fra ulykkesstedet. Han har ved en ny skisse søkt å vise at Hagbergs oppfatning ikke lar seg forene med de spor som fremgår av politiets skisse fra ulykkesstedet.
Påtalemyndigheten har ikke ønsket å avgi ytterligere kommentarer i anledning kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg peker på at bilteknisk leder Steinar Johansen har beregnet vinkelen mellom bilene i kollisjonsøyeblikket til 25 grader. Denne beregningen er ikke nærmere imøtegått av påtalemyndigheten. Det er så vidt forstås ikke bestridt at bedømmelsen av skyldspørsmålet i saken vil kunne komme i en annen stilling såfremt Johansens beregning er riktig. Slik saken har utviklet seg finner utvalget at dette, i sammenheng med det som ellers foreligger i saken, er en omstendighet som gjør at frifinnelse nå fremtrer som en rimelig mulighet. Utvalget finner derfor at gjenopptakelse bør tillates. Lagmannsretten vil når saken gjenopptas, måtte vurdere om det skal oppnevnes sakkyndig som kan foreta en bedømmelse av de tekniske spørsmål i saken.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Straffesak mot A, avgjort ved Eidsivating lagmannsretts dom av 19 september 1997, gjenopptas.