HR-1999-29-B - Rt-1999-874
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-06-01 |
| Publisert: | HR-1999-00029-B - Rt-1999-874 (206-99) |
| Stikkord: | Strafferett, Grovt uaktsomt bedrageri, Vinnings hensikt, Lovanvendelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om hvorvidt et skyldkrav i vinnings hensikt gjaldt ved grovt uaktsomt bedrageri, jf. Straffelovens (1902) §271a. |
| Saksgang: | Oslo byrett 13.03.1998 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-1539 M/03 - Høyesterett HR-1999-00029B, snr. 8/1999 |
| Parter: | [A-mann] (advokat Helge Lochner - til prøve) mot Påtalemyndigheten (kst statsadvokat Bjørn Rudjord) |
| Forfatter: | Rieber-Mohn, Oftedal Broch, Gussgard, Coward, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §271a, §49, §271, §294, §52, §53, §54, §62, Straffeprosessloven (1981) §348 |
Dommer Rieber-Mohn: Saken dreier seg om hvorvidt skyldkravet vinnings hensikt gjelder ved grovt uaktsomt bedrageri, jf. straffelovens §271a.
Oslo byrett avsa 13. mars 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1967, dømmes for brudd på strl §270, første ledd, jfr annet ledd, jfr §271a og strl §270, første ledd nr 1, jfr annet ledd, jfr §271a, jfr strl §49, jfr strl §62, første ledd til en straff av fengsel i 60 - seksti - dager. I medhold av strl §52 følgende, samt på det særskilte vilkår at han betaler kr 1.000,- ettusenkroner0/00 - pr måned til Postbanken i prøvetiden, utstår fullbyrdelsen av straffen i en prøvetid på 2 - to - år.
Ved eventuell soning fragår 3 - tre - dagers frihetsberøvelse.
2. Han frifinnes for tiltalenes post II."
A ble dømt for ett grovt uaktsomt bedrageri og ett forsøk på samme. Han ble frifunnet for å ha brukt et forfalsket dokument ved disse forbrytelsene. Dommen ble avsagt under dissens da en av meddommerne fant at A hadde handlet med forsett, mens rettsformannen fant bevist hverken forsett eller grov uaktsomhet.
A anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjaldt skyldspørsmålet.
Borgarting lagmannsrett avsa 26. oktober 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §271a jf §270 første ledd nr 1 jf annet ledd 2. punktum, og straffeloven §271a jf §270 første ledd nr 1 jf annet ledd 2. punktum jf §49, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 60 - seksti - dager. Straffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jf straffeloven §52 - §54.
Ved eventuell soning fragår 3 - tre - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke."
Også lagmannsrettens dom ble avsagt under dissens. Ingen av rettens medlemmer fant forsett bevist. Fem dommere stemte for det resultat som byretten kom frem til, ett fullbyrdet grovt uaktsomt bedrageri og ett forsøk på samme. Et mindretall på to dommere fant heller ikke grov uaktsomhet bevist. Flertallet fant at det ikke kreves vinnings hensikt for domfellelse for grovt uaktsomt bedrageri.
A har anket til Høyesterett. Anken gjaldt lovanvendelsen under skyldspørsmålet, prinsipalt fordi flertallet i lagmannsretten hadde subsumert forholdet som grov uaktsomhet, og subsidiært fordi flertallet la til grunn at kravet til vinnings hensikt ikke gjelder ved grovt uaktsomt bedrageri. Anken ble tillatt fremmet bare for det subsidiære spørsmål.
Jeg nevner først at under forhandlingene for Høyesterett har forsvareren utenom anken gjort gjeldende at A uriktig er domfelt for forsøk på grovt uaktsomt bedrageri. Straffelovens §49 krever fullbyrdelsesforsett, og det er uforenlig med den uaktsomhetsforgåelsen denne sak gjelder. Aktor har tiltrådt denne anførsel, som jeg er enig i. A må følgelig bli å frifinne for så vidt som han er dømt for forsøk på grovt uaktsomt bedrageri.
Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem.
Før jeg behandler det rettsspørsmål saken reiser, gir jeg en kort oversikt over saksforholdet.
A leverte den 19. november 1996 inn en sjekk i en av Postbankens filialer i Oslo. Sjekken var pålydende kr 60.000 og trukket på Den Danske Bank. Et beløp på kr 60.000 ble deretter satt inn på As konto i Postbanken. De påfølgende dager tok han en rekke beløp ut av denne kontoen, slik at kontoen hadde innestående kr 2.000 den 4. desember 1996. Den 19. desember 1996 presenterte A en sjekk pålydende kr 67.400 og trukket på Nordbanken, Sverige, for en av Sparebanken NORs filialer i Oslo. En funksjonær i banken fattet mistanke til sjekkens gyldighet, og pengene ble ikke innsatt på As konto i banken.
Det er på det rene at begge sjekkene var forfalsket, ved at de opprinnelig lød på kr 400 hver.
På bakgrunn av As forklaring har byrett og lagmannsrett lagt til grunn at han mottok sjekkene fra en landsmann som han hadde truffet på et diskotek for afrikanere i Oslo. Mannen var forretningsmann og bosatt i Sverige. Han ba A om å heve sjekkene for ham i Oslo, da han ikke ønsket å ha med seg så store beløp i kontanter på sine forretningsreiser til Norge. Politiet og A selv har forgjeves forsøkt å oppspore denne mannen i ettertid.
Forsvareren har for Høyesterett gjort gjeldende at ordlyden i straffelovens §271a tilsier at kravet til vinnings hensikt er opprettholdt ved at bestemmelsen henviser til "bedrageri som beskrevet i §270 eller §271". Det anføres at henvisningen også gjelder innledningen til §270, som beskriver bedrageriet: "... i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning".
Jeg kan ikke være enig i at denne forståelse av ordlyden i §271a er den mest nærliggende. Det er vel så naturlig å forstå ordlyden slik at skyldkravet uttømmende er regulert i §271a, mens henvisningen til §270 og §271 gjelder den objektive gjerningsbeskrivelse. Dette så meget mer som det for meg fremstår som noe kunstig og, som jeg kommer
Side:875
tilbake til, unødig kompliserende å fastholde et krav til vinnings hensikt ved en uaktsomhetsforgåelse som vi står overfor her.
Forarbeidene til §271a gir begrenset veiledning for det spørsmålet jeg behandler, men det er på det rene at et vesentlig formål med denne nykriminaliseringen var å ramme tilfeller hvor det var vanskelig eller umulig å bevise forsett. I sin høringsuttalelse uttaler Regjeringsadvokaten om dette, gjengitt i Ot.prp.nr.53 (1990-91) side 13:
"Et uaktsomt "bedrageri" må likevel ses som kvalifisert forskjellig fra et forsettlig bedrageri hvor det også foreligger vinnings hensikt. Etter mitt syn bør det derfor først og fremst være de bevismessige problemer knyttet til forsetts- og hensiktskravet som kan begrunne en endring. Dette taler for å begrense utvidelsen av det straffbare til de grovt uaktsomme overtredelser."
Denne uttalelsen må naturlig forstås slik at i det minste Regjeringsadvokaten forutsatte at den foreslåtte bestemmelsen gjorde unntak fra både forsetts- og hensiktskravet i §270. Dersom Justisdepartementet hadde ment at det ikke skulle gjøres unntak fra kravet til vinnings hensikt, ville iallfall denne høringsuttalelsen gitt foranledning til en presisering fra departementets side.
Også Justiskomitéen var opptatt av å ramme de skjulte forsettlige bedragerier. Det heter således i Innst.O.nr.81 (1990-91) side 2:
"Komiteen ser at det kan vera svært vanskeleg å prova forsett i høve til om det objektive gjerningsinnhaldet i §270 og §271 om bedrageri er oppfylt. Komiteen støttar forslaget om reglar som rammar aktløyst bedrageri."
Jeg finner også grunn til å nevne at en arbeidsgruppe under Justisdepartementet i 1974 foreslo kriminalisert grovt uaktsomt bedrageri, og fant det i den forbindelse lite naturlig å opprettholde et krav om vinnings hensikt, se Johs. Andenæs i Lov og Rett 1993 side 266.
Også jeg ser det slik at det må være et vesentlig formål med §271a å ramme egentlige bedrageritilfelle, hvor de subjektive vilkår for straff vanskelig lar seg bevise. Ut fra dette formål er det ikke bare mindre naturlig å fastholde et krav om vinnings hensikt ved grovt uaktsomt bedrageri, men det vil også svekke bestemmelsens effektivitet. Det ville i så fall bare være ved den bevisste uaktsomhet at det overhodet kunne være tale om vinnings hensikt. Situasjonen kan f.eks. være den at gjerningsmannen bevisst unnlater å undersøke om sjekken er falsk, og derved påfører andre et tap. I den utstrekning det her ikke er tale om forsett (dolus eventualis), vil man kunne ha et tilfelle med grovt uaktsomt bedrageri og vinnings hensikt. Men man ville få den noe underlige konsekvens at den grove ubevisste uaktsomhet aldri kunne rammes av §271a. Den gjerningsmann som forklarer at han overhodet ikke tenkte på om sjekken var falsk, ville ikke kunne straffes selv om uaktsomheten er aldri så grov. Jeg minner om at grensen mellom grov og simpel uaktsomhet ikke følger skillet mellom bevisst og ubevisst uaktsomhet.
Det blir min konklusjon at straffelovens §271a må forstås slik at den ved å kriminalisere grovt uaktsomt bedrageri gjør unntak både fra
Side:876
forsettskravet og kravet til vinnings hensikt i straffelovens §270 og §271. En slik tolkning er fullt forenlig med ordlyden i bestemmelsen.
Jeg er klar over at denne forståelse av §271a, som har en øvre strafferamme på 2 års fengsel, ikke er i god harmoni med §294 første ledd nr. 1, som kriminaliserer den som forsettlig forleder en annen og påfører ham tap, og som har en lengstestraff på 6 måneders fengsel. Men som nevnt tidligere, er det tilsiktede anvendelsesområde for §271a de skjulte forsettlige bedragerier, mens §294 første ledd nr. 1 rammer den som uten vinnings hensikt påfører en annen tap og er plassert i kapitlet om "Skadeverk". Et uaktsomt forhold av sistnevnte type, som ikke har karakter av bedrageri, men av skadeverk, må falle utenfor området av §271a.
Etter det resultat jeg er kommet til, skal A frifinnes for forsøk på grovt uaktsomt bedrageri, mens anken over lovanvendelsen forkastes. Det blir derfor nødvendig å fastsette en ny straff for det ene grovt uaktsomme bedrageri han derved dømmes for, jf. straffeprosesslovens §348 annet ledd. Jeg finner at straffen passende kan settes til 45 dagers fengsel, som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år, jf. straffelovens §52, §53, §54
Jeg stemmer for denne
dom:
1. A frifinnes for post I i tiltalebeslutning av 25. september 1997.
2. I lagmannsrettens dom gjøres den endring at den betingede fengselsstraff settes til 45 dager.
3. For øvrig forkastes anken.
Dommer Oftedal Broch: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Gussgard: Likeså.
Dommer Coward: Likeså.
Dommer Schei: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
1. A frifinnes for post I i tiltalebeslutning av 25. september 1997.
2. I lagmannsrettens dom gjøres den endring at den betingede fengselsstraff settes til 45 dager.
3. For øvrig forkastes anken.