HR-2000-561 - Rt-2000-1597
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-10-11 |
| Publisert: | HR-2000-00561 - Rt-2000-1597 (396-2000) |
| Stikkord: | Strafferett, Bildrap, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt straffutmåling for bildrap og forseelser mot veitrafikklovgivningen.
På en trafikkbelastet riksvei med fartsreguleringer hadde domfelte i meget høy hastighet foretatt flere forbikjøringer, hvor han hadde satt andre veifarendes liv i alvorlig fare. Kjøringen endte med at han i en hastighet av minst 135 km/t i en 70-sone kolliderte med en annen bil. Passasjeren i den andre bilen ble drept og føreren betydelig skadet. Herredsretten dømte A til fengsel i 2 år for uaktsomt bildrap og forseelser mot veitrafikklovgivningen. Hans anke til lagmannsretten over straffutmålingen førte ikke frem. Domfelte påanket straffutmålingen til Høyesterett. Høyesteretts flertall (3) forkastet anken. Uttalt at noe helt entydig straffenivå med sikte på den foreliggende sak kunne man etter flertallets syn ikke trekke ut av tidligere praksis. Flertallet anså domfeltes kjøring, både forut for ulykken og ved kollisjonen, for så graverende at den straff som var fastsatt av de tidligere retter burde bli stående. Mindretallet (2) fant at straffen lå noe høyt i forhold til tidligere praksis og stemte for at straffen ble satt til fengsel i 1 år og 8 måneder. Dissens: 3-2 |
| Saksgang: | Karmsund herredsrett nr. 1999-00217 - Gulating lagmannsrett LG-1999-2067 M - Høyesterett HR-2000-00561, straffeanke |
| Parter: | [A-mann] (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst statsadvokat Arild Dommersnes) |
| Forfatter: | Gjølstad, Matningsdal, Holmøy, Mindretall: Skoghøy, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §3, §4, §5, Straffeloven (1902) §239, §62, §63 |
Dommer Gjølstad: Karmsund herredsrett avsa 7. oktober 1999 dom med slik domsslutning:
«1. A, f *.*.1974, dømmes for en overtredelse av strl §239, 1. straffalternativ, to overtredelser av vtrl §31 første ledd jf §3, en overtredelse av vtrl §31 første ledd jf §5 første ledd og en overtredelse av vtrl §31 første ledd jf §4 jf trafikkreglenes §12 nr 1, alt sammenholdt med strl §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år.
2. Han dømmes videre til under nams tvang å betale erstatning for lidt tap til B med kr 50.000 - femtitusen -, og til å betale oppreisning til C og D med kr 40.000 - førtitusen - og oppreisning til B med kr 40.000 - førtitusen.
3. Beløpene angitt i pkt 2 forfaller til betaling etter 2 - to - uker, regnet fra forkynnelse av dommen.
4. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Domfelte anket til lagmannsretten over bevisvurderingen under skyldspørsmålet ved domfellelsen for uaktsomt bildrap og over straffutmålingen. Anken over straffutmålingen ble henvist til behandling, mens anken for øvrig ble nektet fremmet.
Gulating lagmannsrett avsa 27. mars 2000 kjennelse med slutning:
«Anken forkastes.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommene.
Domfelte har anket over straffutmålingen, som han mener er vesentlig for streng.
Jeg finner at anken ikke kan føre frem.
Domfelte kjørte 30. juli 1998 rundt kl. 22.00 sin Porsche sportsbil sørover riksvei 47 fra X til Y. Riksveien er hovedtrafikkåre for Y, hvor det bor ca 30.000 personer. Den er svært trafikkbelastet med stor trafikk, også på kveldstid. Veien er trafikkregulert med skiltede 50-, 60- og 70-soner, dels på grunn av uoversiktlige veistrekninger, dels grunnet sideveier.
Rett før kommunegrensen mellom X og Y kom domfelte i meget høy hastighet bak en bil, hvor føreren et øyeblikk fryktet at domfelte ikke ville greie å bremse ned. Domfelte kjørte forbi denne bilen på høyre side og fortsatte over - - -broen og sørover. Han brøt kontinuerlig fartsgrensen og holdt svært høy fart. Etter en forbikjøring som ikke skapte direkte fare for trafikken, foretok han nok en forbikjøring til tross for at det denne gang kom bil i motsatt kjøreretning. Bilene var nær ved å kollidere, men dette ble avverget ved at den andre bilisten klarte å svinge av veien og inn i en busslomme. Litt etter foretok han ytterligere en forbikjøring til tross for motgående trafikk. Han nærmet seg ved denne anledningen en annen bil, men fikk så vidt en luke til å manøvrere bilen sin inn i eget kjørefelt.
På Z kolliderte han med en bil som var kommet inn på riksveien fra en tilførselsvei med vikeplikt, men som var i ferd med å avslutte sin venstre sving inn i nordgående kjørefelt. Domfelte oppdaget utkjøringen 100-120 meter før krysset og forsøkte en unnamanøver. Bevisførselen har ikke kunnet avklare sikkert om han bremset ned før sammenstøtet. Det er lagt til grunn at føreren av den bilen han kolliderte med, ikke kan tillegges noe ansvar for ulykken. Kollisjonen fant sted i en 70-sone. Det er foretatt beregninger av domfeltes hastighet da ulykken fant sted. På grunnlag av disse er det lagt til grunn at farten i kollisjonsøyeblikket var minst 135 km/t. Herredsretten peker på at hastighetsnivået satte domfelte i en situasjon der det var et minimum av tid til å reagere på situasjoner som kunne oppstå.
Ved kollisjonen omkom passasjeren i den andre bilen. Føreren av den bilen han kolliderte med ble påført betydelige skader. Han var sykmeldt i nesten ett år, og har etter ulykken redusert kraft i venstre arm. Også domfelte ble skadet betydelig, og har fått noe redusert førlighet.
Ved utmålingen av straffen har ikke bare domfeltes forhold ved kollisjonen, men også hans kjøreatferd før ulykken, betydning. Forut for ulykken hadde domfelte over en lengre strekning kjørt på en måte som jeg - som lagmannsretten - mener må karakteriseres som høyst uforsvarlig, hensynsløs og hasardiøs. Han foretok flere farlige forbikjøringer og satte på denne måten andre veifarendes liv i alvorlig fare. Selv om han var nær ved å kollidere flere ganger, besinnet han seg ikke. Også hans forhold ved kollisjonen må karakteriseres som grovt uforsvarlig. Det berøvet en person livet, og en annen ble påført betydelige skader. Forholdene må utvilsomt lede til en lang fengselsstraff.
Til støtte for anken har forsvareren vist til blant annet Rt-1991-511, Rt-1991-830 og Rt-1992-175. Aktor har blant annet vist til Rt-1992-330, Rt-1992-810 og Rt-1997-436. De avgjørelsene som er trukket frem av forsvareren, gjaldt anker fra domfelte, som alle ble forkastet. Sakene i Rt-1991-511 og i Rt-1992-175 hadde også særtrekk. I saken i Rt-1991-830 var hastigheten ved ulykken lavere, og i vår sak kommer også de forutgående forbikjøringene inn. I de sakene som aktor har trukket frem, har dels påvirkning av alkohol eller andre berusende stoffer vært inne i bildet, og i to av sakene omkom to personer. Noe helt entydig nivå med sikte på den foreliggende sak kan man etter min mening ikke trekke ut av praksis. Den konkrete fastsettelse av straffen må bero på omstendighetene i den enkelte sak.
Etter mitt syn er forholdene i denne saken, som jeg tidligere har redegjort for, så graverende at den straff som er fastsatt av de tidligere retter bør bli stående.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Skoghøy: Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
Som førstvoterende påpeker, må domfeltes kjøring anses som hensynsløs og grovt uforsvarlig, og jeg er enig i at det i et slikt tilfelle må reageres med en lang fengselsstraff. Ut fra den rettspraksis som foreligger, finner jeg imidlertid at den straff som herredsretten og lagmannsretten har utmålt, ligger noe høyt. Av den rettspraksis som er påberopt, finner jeg avgjørelsen i Rt-1991-830 mest sammenlignbar. Den kjøring vi står overfor i vår sak, er imidlertid noe grovere. Etter en samlet vurdering finner jeg at straffen på bakgrunn av det straffenivå som er etablert i tidligere avgjørelser, passende kan fastsettes til fengsel i 1 år og 8 måneder.
Dommer Tjomsland: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med annenvoterende, dommer Skoghøy.
Dommer Matningsdal: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Gjølstad.
Dommer Holmøy: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
Anken forkastes.