HR-2000-958-K - Rt-2000-1898
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-11-03 |
| Publisert: | HR-2000-00958-K - Rt-2000-1898 (459-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Familierett, Arverett, Nedstamningssak |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens stadfestelse av byrettens beslutning om å tillate fremmet en nedstamningssak etter Tvistemålsloven (1915) § 427 samt å forene saken med en verserende arvesak. |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-2000-750 K - Høyesterett HR-2000-00958, sivilt kjæremål |
| Parter: | B (advokat Trond Hjelde) mot A (advokat Søren Ø. Hellenes) |
| Forfatter: | Holmøy, Bruzelius, Utgård |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §427, §175, §180, §404, §431, Barneloven (1981) §67, §8 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens stadfestelse av byrettens beslutning om å tillate fremmet en nedstamningssak etter tvistemålsloven §427 samt å forene saken med en verserende arvesak.
A tok 6. mai 1999 ut stevning i arvesak mot C og B. A hevder at han er arveberettiget i Ds dødsbo fordi han er sønn av E som da A ble født, anføres å ha vært gift med nå avdøde F, Ds bror.
Haugesund byrett avviste i kjennelse 20. oktober 1999 arvesaken med den begrunnelse at barneloven §8 hindrer at det i en arvesak tas prejudisiell stilling til om A er sønn av F. Lagmannsretten opphevet byrettens avgjørelse i kjennelse 10. desember 1999. Retten la blant annet til grunn at A kunne reise nedstamningssak etter tvistemålsloven kapittel 29 mot de samme saksøkte som i arvesaken og at en slik sak ville kunne forenes med arvesaken etter tvistemålsloven §431. Bs kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg ble forkastet i kjennelse 12. april 2000, jf. Rt-2000-733.
Ved stevning 10. januar 2000 har A reist nedstamningssak mot C og B. Nedstamningssaken har saksnummer 00-45 A, mens arvesaken har saksnummer 99-267 A. Haugesund byrett avsa 14. mars 2000 beslutning med slik slutning:
«1. Haugesund byretts sak 99-267 A og 00-45 A fremmes og forenes til felles behandling.
2. C og B betaler in solidum saksomkostninger til A med kr 5.000,- kronerfemtusen/00.
Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker fra forkynnelse av»
Etter kjæremål fra B og C avsa Gulating lagmannsrett 14. juni 2000 kjennelse med slik slutning:
«1. Punkt 1 i Haugesund byretts kjennelse stadfestes.
2. Punkt 2 i byrettens kjennelse oppheves.
3. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.»
B har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse. Det anføres at lagmannsretten har tatt feil når den har lagt til grunn at A kan reise nedstamningssak etter tvistemålsloven §427 i dette tilfellet. Tvistetemaet - som gjenspeiles i påstanden i den anlagte nedstamningssaken - er om A er sønn av F, og dette spørsmålet kan bare løses ved en farskapssak etter barnelovens regler.
B hevder videre at lagmannsretten har tatt feil når den legger til grunn at Høyesteretts kjæremålsutvalg i kjennelsen i Rt-2000-733 - ved å forkaste Bs kjæremål - har tatt stilling til forståelsen av tvistemålsloven §427 første ledd annet punktum.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Haugesund byretts kjennelse i sak nr. 00-00045 A oppheves.
2. A pålegges å betale sakens omkostninger for Høyesterett på stort kr 6.500,-, deri inkludert rettsgebyr.»
A har tatt til motmæle, og slutter seg til lagmannsrettens lovanvendelse. Under henvisning til uttalelser i kjæremålet, påpekes videre at det ser ut som om B nå mener at spørsmålet om F og E var lovformelig gift kan prøves i arvesaken - et standpunkt A selv forfektet i forbindelse med spørsmål om det var nødvendig med særskilt sak om farskap/nedstamning.
Det er nedlagt slik påstand:
«I sak 00-00750 K:
1. Kjennelse avsagt av Gulating lagmannsrett den 14.06.00 i kjæremålssak nr 00-00750 K stadfestes.
2. B dømmes til å betale saksomkostninger for Høyesterett med kr 3.000,-.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål, hvor utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Kjæremålet er rettet mot lagmannsrettens lovtolking, som utvalget kan prøve.
Kjæremålsutvalget bemerker at kjennelsen i Rt-2000-733 gjelder et kjæremål over Gulating lagmannsretts kjennelse om å oppheve byrettens kjennelse om avvisning av den arvesak som var reist av A. Haugesund byrett hadde lagt til grunn for avvisningen at bestemmelsen i barneloven §8 er til hinder for at det i arvesaken prejudisielt ble tatt standpunkt til gyldigheten av ekteskapet mellom As mor, E, og F. Gyldigheten av ekteskapet ble ansett som direkte avgjørende for Fs farskap og dermed for As krav på arv. Lagmannsretten bygget sin kjennelse på at A kunne reise nedstamningssak etter tvistemålsloven kapittel 29 mot de samme saksøkte som i arvesaken, og at denne saken ville kunne forenes med arvesaken, jf. tvistemålsloven §431. Høyesteretts kjæremålsutvalg forkastet, som nevnt, Bs kjæremål. Utvalget tok i kjennelsen i Rt-2000-733 ikke uttrykkelig standpunkt til spørsmålet om det var adgang for A til å reise nedstamningssak mot de to saksøkte i arvesaken, som var henholdsvis As onkel og fetter.
A har nå reist sak etter tvistemålsloven §427 mot de saksøkte i arvesaken. I stevningen er nedlagt påstand om at F er hans far.
Etter tvistemålsloven §427 første ledd første punktum kan en nedstamningssak «bare reises mellom dem som påstås beslektet i rett opp- og nedstigende linje». Bestemmelsen i første ledd annet punktum fastsetter dessuten at farskap «bare (kan) fastslås eller endres etter reglene i barneloven». Slik kjæremålsutvalget ser det, er ordlyden i tvistemålsloven §427 første ledd til hinder for det søksmål A nå har reist. Nedstamningssaken må derfor bli å avvise fra domstolene.
Etter omstendighetene finner kjæremålsutvalget grunn til å tilføye:
Etter det som er opplyst i saken er A født i Kina, hvor hans mor også hadde (og nå har) bopel/domisil. Det angivelige ekteskapet mellom F og E skal ha blitt inngått i Kina. Det spørsmål retten må ta standpunkt til i arvesaken i lys av As anførsler, er om det foreligger et farskap, som skal legges til grunn i Norge i medhold av bestemmelsene i barneloven §67 om godkjenning av farskap som følger av utenlandsk rett. Bestemmelsen i barneloven §8 stenger ikke for en slik prejudisiell godkjenning av et i utlandet fastsatt farskap i eksempelvis en arvesak. En anerkjennelse av Fs farskap til A etter barneloven §67 første ledd må bero på om foreldrene hadde inngått gyldig ekteskap ved barnets fødsel. Ved avgjørelsen av dette spørsmålet vil retten kunne foreta en fri bevisvurdering og bygge på alle tilgjengelige opplysninger.
Kjæremålet har ført frem. Det er bare den ene av de to saksøkte i nedstamningssaken som har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Da søksmålet bygger på en uriktig lovtolkning, og må avvises fra domstolene fordi det i det foreliggende tilfellet ikke er adgang til å reise et søksmål med hjemmel i tvistemålsloven §427, er kjæremålsutvalget kommet til at opphevelsen av lagmannsrettens kjennelse og av byrettens beslutning om å fremme nedstamningssaken, og avvisningen av søksmålet, må gjelde begge de saksøkte.
Den kjærende part har nedlagt påstand om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget finner at utfallet skyldes omstendigheter som ikke kan lastes kjæremålsmotparten, og finner at begge parter må bære sine omkostninger for alle instanser, jf. tvistemålsloven §180 annet ledd jf. tvistemålsloven §175 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse og Haugesund byretts beslutning for så vidt gjelder fremme av sak 00-45 A og forening av saken med Haugesund byretts sak 99-267 A, oppheves. Haugesund byretts sak 00-45A avvises fra domstolene.
Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instans.