HR-2000-13-K - Rt-2000-82
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-01-06 |
| Publisert: | HR-2000-00013-K - Rt-2000-82 (17-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Familierett, Sakkyndig i barnefordelingssak |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å nekte å oppnevne sakkyndig i barnefordelingssak. |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1999-1901 K - Høyesterett HR-2000-00013K, jnr. 429/1999 |
| Parter: | A (advokat Trond Lexau) mot B (advokat Ada Paulsen) |
| Forfatter: | Coward, Aarbakke, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §41, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å nekte å oppnevne sakkyndig i barnefordelingssak.
Ved Bergen byretts dom og kjennelse av 9. september 1999 ble det bestemt at partene fortsatt skulle ha felles foreldreansvar for de to fellesbarna, C, født xx.xx.1989, og D, født xx.xx.1991, men barna skal bo fast hos faren. Det ble avsagt kjennelse om at barna skal bo hos faren inntil rettskraftig dom foreligger. D har diagnosen infantil autisme.
Partene er skilt etter samlivsbrudd ved årsskiftet 1993/94. 4. januar 1995 inngikk partene rettsforlik om at moren skulle ha daglig omsorg for begge barna, mens faren skulle ha utvidet samværsordning.
19. juni 1997 inngikk partene avtale om delt omsorg for C. 24. januar 1998 inngikk partene avtale om at faren overtok daglig omsorg for C, mens moren fortsatt skulle ha daglig omsorg for D. Moren ble gitt rett til å gå tilbake til den avtalen som ble inngått ved rettsforliket av januar 1995, dersom hun fant at den nye avtalen hadde uforutsette negative innvirkninger. 28. desember 1998 krevde moren daglig omsorg også for C. Faren tok ut stevning 15. april 1999 med krav om daglig omsorg for begge barna og midlertidig avgjørelse om daglig omsorg for C.
Moren er født og oppvokst i Las Palmas på Kanariøyene. Hun tok med seg barna ulovlig ut av landet 22. mai 1999 og ønsker å bosette seg på Kanariøyene. Etter vedtak i medhold av Haagkonvensjonen om barnebortføring ble barna tilbakeført til Norge og begynte på sine respektive skoler mandag 1. november 1999.
Moren har anket byrettens dom til Gulating lagmannsrett og anmodet om oppnevning av sakkyndig med autisme som spesialfelt med tanke på Ds behov og for Cs angivelige psykiske problemer. Gulating lagmannsrett besluttet 23. november 1999 at sakkyndig ikke bør oppnevnes.
Moren har påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at byrettens avgjørelse er fattet uten at det foreligger noen form for sakkyndig vurdering om at barnas situasjon tilsa en endring i forhold til rettsforliket fra 1995, som ble inngått i samsvar med den sakkyndiges anbefaling om at barna skulle bo hos moren. Det foreligger ingen sakkyndig vurdering som skulle tilsi at barnas situasjon krever en slik endring, eller noen faglig begrunnelse for de virkninger den ene eller den andre løsning vil ha for barna. Barna er nå 10 år og 8 år gamle. Den eldste har utviklet en alvorlig psykiatrisk problematikk. Den yngste har diagnosen autist og har helt særegne behov. Det vil være uriktig både reelt og rettsikkerhetsmessig at lagmannsretten skal motsette seg oppnevning av sakkyndig.
Kjæremålsmotpartens anførsler mot sakkyndigoppnevning går ikke på realitetene i saken. Han anfører utelukkende at sakkyndig oppnevning vil koste ham mye penger, og viser til de høye rettshjelpsutgiftene han allerede har hatt i forbindelse med barnebortføringssaken i Spania. Den kjærende parts spanske advokat har gjennomgått det fremlagte kostnadsoverslag og har meddelt at det ikke kan være korrekt. Under enhver omstendighet må barnas interesser gå foran farens økonomiske interesser, jf. blant annet FN-konvensjonen om barns rettigheter.
Det vises til psykolograpporter for barna, nå oversatt fra spansk, i forbindelse med rettsaken i Spania. Når barna har bodd hos moren spores ingen angstsymptomer, og begge barna viser god vekstfremgang og sterk tilknytning til hverandre og til moren. I rapporten eksponeres negative virkninger for D av fravær fra moren, og anbefales kontinuerlig oppfølging for å fastslå barnets fremgang under morens fravær. Det vises også til bekreftelse fra barnas skole på Kanariøyene om at de hadde det godt sammen med moren. Det er nedlagt slik påstand:
«1. Lagmannsrettens beslutning oppheves.
2. Kjæremotparten dømmes til å betale saksomkostninger til kjærende part/evt. til det offentlige, med kr 2. 000.»
Kjæremålsmotparten har tatt til motmæle og anfører at den sakkyndiges uttalelse i 1994 bygget på at partene i utgangspunktet var enige om at barna skulle bo fast hos moren fordi hun var hjemmearbeidende, mens faren var i full jobb. Påstanden om at C har utviklet en alvorlig psykiatrisk problematikk, avvises. C fikk problemer da moren uten forutgående varsel besluttet at han skulle bo hos henne, etter at han i ett år hadde bodd hos faren. Det vises til at en psykolog som sendte melding til barnevernet på grunnlag av en foreldresamtale, møtte som vitne for byretten uten å få forklare seg, fordi den kjærende part nektet å frita ham fra hans taushetsplikt. Kjæremålsmotparten har imidlertid bedt skolen melde C til PP-tjenesten og vise spesiell oppmerksomhet dersom det fremkommer tegn på at C har spesielle problemer.
Det anføres videre at Ds skoletilbud i Norge er vesentlig bedre enn i Spania. Med hensyn til kostnadene vises til at denne saken har vært spesielt kostnadskrevende for faren, som har betalt 195.000 kroner til sine advokater i Spania etter regning. Dersom en eventuell sakkyndig skal dra til Spania for å vurdere Ds tilbud som autistisk elev i Spania, samt samspillet mellom moren og begge barna, vil det bli en kostnadsramme ingen av foreldrene vil være i stand til å dekke. Det er nedlagt slik påstand:
«1. Lagmannsrettens beslutning opprettholdes.
2. Kjærende part dømmes til å betale saksomkostninger til kjæremotparten med Kr. 2.000,-.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens beslutning om ikke å oppnevne sakkyndig i en barnefordelingssak, jf. barneloven §41. Utvalget har kompetanse til å prøve alle sider ved beslutningen. Kjæremålsutvalget har imidlertid i flere avgjørelser uttalt at utvalget bør være forsiktig med å overprøve lagmannsrettens skjønnsmessige vurdering av om sakkyndig bør oppnevnes, se Rt-1999-267 med videre henvisninger.
Barneloven §41 må forstås slik at det må foreligge et særlig behov for sakkyndig bistand for at sakkyndig skal oppnevnes. I vår sak er barnas problemer - og særlig den yngste guttens autisme - forhold som taler for belysning fra sakkyndige i barnefordelingssaken.
Lagmannsretten har ikke begrunnet sin beslutning om likevel ikke å oppnevne sakkyndig. Av dokumentene i saken synes det imidlertid å fremgå at behovet for sakkyndig bistand i hvert fall i noen utstrekning kan dekkes på andre måter. Dels foreligger det en sakkyndig uttalelse fra desember 1994 avgitt i en tidligere barnefordelingssak mellom partene. I denne uttalelsen er det også tatt inn en erklæring fra en overlege ved barnepsykiatrisk avdeling ved Haukeland sykehus. Videre fremgår det av saksdokumentene at det i byrettssaken i 1999 ble gitt vitneforklaring fra en psykolog ved PP-tjenesten, som var løst fra sin taushetsplikt av partene, og at også en annen psykolog kan forklare seg for lagmannsretten hvis den kjærende part løser ham fra hans taushetsplikt. I byretten forelå det også en rapport fra november 1998 om avsluttet psykologisk behandling av den eldste av guttene, og en rapport fra juni 1999 om spesialundervisning for den yngste.
Et moment i vurderingen av om sakkyndig bør oppnevnes, er også at det må antas å være kostbart og tidkrevende for en sakkyndig å foreta en grundig vurdering av behandlingstilbud mv. på Kanariøyene.
Utvalget finner etter dette ikke å kunne sette til side lagmannsrettens vurdering, og kjæremålet må dermed forkastes.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger med 2000 kroner. Kravet tas til følge, jf. hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens beslutning stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B 2.000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.