HR-2000-271-K - HR-2000-476-K - Rt-2000-851

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	2000-05-12
Publisert:	HR-2000-00271-K - HR-2000-00476-K - Rt-2000-851 (197-2000)
Stikkord:	Sivilprosess, Tvangsfullbyrdelse, Selskapsrett
Sammendrag:	Saken gjaldt hvilket antall aksjer det skulle tas utlegg i.
Saksgang:	Oslo namsrett nr. 1999-00608 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-2928 K/04 - Høyesterett HR-2000-00271 og HR-2000-00476, sivilt kjæremål
Parter:	Kjell Tore Skjevesland (advokat Eirik W. Raanes) og Ingrid Skjevesland (advokat Sven Iver Steen) mot Geveran Trading Co Ltd (advokat Dagfinn Clemetsen).
Forfatter:	Holmøy, Flock, Matningsdal
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §384, §396, §180, §366, §399, §403, Dekningsloven (1984) §2-2, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §7-14, §2-12, §7-19

Saken gjelder hvilket antall aksjer det skal tas utlegg i.

Etter begjæring fra Geveran Trading Co Ltd (Geveran) tok namsmannen i Oslo 17. februar 1999 utlegg i Kjell Tore Skjeveslands «aksjepost» i selskapet Divonne AS, for et beløp stort kr 3.904.732,42 med tillegg av renter og omkostninger. Tvangsgrunnlag var Borgarting lagmannsretts dom 24. juni 1998, rettskraftig ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 4. desember 1998, der anken ble nektet fremmet.

I styrets årsberetning for 1997 er det opplyst at Skjevesland er eneeier av de i alt 5050 aksjene i Divonne AS. I Foretaksregisteret er det 24. mars 1999 registrert melding om at aksjekapitalen er nedskrevet fra kr 909.000 til kr 10.100 og deretter forhøyet med kr 100.000 ved nytegning av 50.000 aksjer, og at Kjell Tore Skjeveslands ektefelle Ingrid Skjevesland har tegnet aksjene.

Kjell Tore Skjevesland påklaget utleggsforretningen til Oslo namsrett som 13. august 1999 avsa kjennelse med slik slutning:

«1. Namsmannen i Oslo sin utleggsforretning 17. februar 1999 i sak T99-01153 skal omfatte 5.050 aksjer tilhørende Kjell Tore Skjevesland - av totalt 55.050 aksjer i selskapet Divonne AS.

2. Kjell Tore Skjevesland dømmes til innen 2 -to- uker etter forkynnelse av denne kjennelse å betale saksomkostninger til Geveran Trading Co Ltd. med kr 5.000,- - kronerfemtusen00/100-.»

Geveran påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 28. januar 2000 avsa kjennelse med slik slutning:

«1. Namsmannen i Oslos utleggsforretning av 17 februar 1999 skal omfatte samtlige aksjer i Divonne AS, i alt 55050 aksjer, alle tilhørende Kjell Tore Skjevesland.

2. Namsrettens kjennelse av 13 august 1999, slutningens punkt 2 stadfestes.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Kjell Tore Skjevesland til Geveran Trading Co Ltd innen to uker fra forkynnelse av denne kjennelse 15.180 - femtentusenetthundreogåtti - kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.»

Kjennelsen er avsagt under dissens i det én dommer fant at det kun kan tas utlegg i 5050 aksjer.

For det nærmere saksforhold vises til lagmannsrettens kjennelse.

Kjell Tore Skjevesland har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Det gjøres gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse bygger på en uriktig tolkning av beviskravet i dekningsloven §2-2 og tvangsfullbyrdelsesloven §7-14. Sistnevnte bestemmelse må forstås kun som en presisering av dekningsloven §2-2, slik at det avgjørende for om det kan tas beslag i et formuesgode er om det er sannsynlig at dette formuesgodet tilhører skyldneren. Det kreves alminnelig sannsynlighetsovervekt. Lagmannsretten har lagt en uriktig forståelse av beviskravet i tvangsfullbyrdelsesloven §7-14 til grunn, i det flertallet uttaler at det «må [...] stilles strenge krav til bevisene for at det reelt sett var Ingrid Skjevesland som tegnet aksjene og betalte med sine midler». Lagmannsretten synes med dette å ha lagt til grunn at det kreves kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at Kjell Tore Skjevesland ikke er eier av aksjene for at utlegg skal kunne nektes. Grunnlaget lagmannsretten har bygget på er dermed uriktig, og kjennelsen må oppheves.

Kjell Tore Skjevesland har lagt ned slik påstand:

«1 Borgarting lagmannsretts kjennelse i sak 99-2928 K/04 oppheves.

2 Kjell Tore Skjevesland tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 16.000.»

Geveran har i kjæremålstilsvar påstått kjæremålet forkastet.

Den kjærende part har åpenbart rett i at det bare kan tas beslag i et formuesgode hvis retten finner det sannsynlig at formuesgodet tilhører skyldneren. Dette har både flertallet og mindretallet i lagmannsretten åpenbart vært klar over. Det gjøres gjeldende at de uttalelser som siteres i kjæremålserklæringen ikke tyder på at retten har misforstått beviskravet. Det fremgår klart at uttalelsene er ledd i en mer omfattende kjede av argumenter.

Det mer generelle synspunkt lagmannsretten har lagt til grunn, er at når det foreligger omstendigheter som med styrke trekker i retning av ett bevisresultat, trengs det sterke beviser i motsatt retning for å konkludere med at det motsatte resultat er mest sannsynlig.

Geveran Trading Co Ltd har lagt ned slik påstand:

«1. Kjæremålet forkastes.

2. Kjell Tore Skjevesland tilpliktes å erstatte Geveran Trading Co. Ltd.'s saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.»

Ingrid Skjevesland har også påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun har i hovedsak anført:

Lagmannsrettens kjennelse påkjæres på grunnlag av feil i saksbehandlingen og i lovtolkningen. Avgjørelsen lider også av feil i faktum og innholdet er uriktig. Høyesteretts kjæremålsutvalg har imidlertid ikke kompetanse til å prøve disse sider av saken, og Ingrid Skjevesland har derfor tatt ut stevning for Oslo byrett blant annet for å få fastslått at hun er eier av 50000 aksjer i Divonne AS.

Namsmannen tok utlegg bare i de 5050 aksjer som Kjell Tore Skjevesland stod oppført som eier av i selskapets bøker. Det var disse aksjer som Geveran var kjent med og som Geveran krevde utlegg i. Namsmannen har således aldri tatt utlegg i de 50000 aksjer som Ingrid Skjevesland har stått oppført som eier av. Det foreligger derfor ikke noe utlegg i disse aksjer som kan benyttes som grunnlag for å gjennomføre tvangssalg. Lagmannsretten har gått utenfor sin kompetanse ved å bestemme at det skulle tas utlegg i de 50000 aksjer som Ingrid Skjevesland stod oppført som eier av. Kravet fra Geveran om at utlegget skulle omfatte også disse 50000 aksjene innebar i realiteten et nytt krav i forhold til det krav som var fremsatt i utleggsbegjæringen. Det var i strid med tvangsfullbyrdelsesloven §2-12, jf. tvistemålsloven §366 å utvide saken på denne måten.

Dersom namsmannen hadde ment å ta utlegg i de aksjer Ingrid Skjevesland stod oppført som eier av, skulle hun ha vært varslet i samsvar med tvangsfullbyrdelsesloven §7-19 første ledd. I alle fall manglet lagmannsretten kompetanse til å bestemme at utleggsforretningen skulle omfatte de 50000 aksjene når Ingrid Skjevesland ikke hadde vært varslet om forretningen.

Retten skulle uten opphold ha forkynt Geverans kjæremålserklæring til lagmannsretten for Ingrid Skjevesland, fordi hun måtte betraktes som motpart, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §2-12 jf. tvistemålsloven §399 annet ledd. Dette er en feil i saksbehandlingen som ubetinget må tillegges virkning, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §2-12, tvistemålsloven §403 annet ledd jf. §384 annet ledd nr. 6.

Lagmannsretten har tolket loven feil ved at retten har gitt uttrykk for en for lav bevisterskel med hensyn til å konstatere at en eiendel ikke tilhører en tredjeperson. Alternativt anføres at lagmannsrettens kjennelsesgrunner ikke er tilstrekkelige til å kontrollere om en korrekt lovtolkning er lagt til grunn.

Ingrid Skjevesland har lagt ned slik påstand:

«1. Borgarting lagmannsretts kjennelse i sak 99-2928 K/04 oppheves.

2. Ingrid Skjevesland tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 15.000,-.»

I tilsvar til kjæremålet fra Ingrid Skjevesland har Geveran vist til sitt tilsvar til Kjell Tore Skjeveslands kjæremål for så vidt gjelder anførselen om at lagmannsretten har gitt uttrykk for en for lav bevisterskel.

Til anførselen om at lagmannsretten har gått utenfor sin kompetanse, gjøres gjeldende at retten måtte ta stilling til hva utlegget skulle omfatte. Utleggsbegjæringen gjaldt Kjell Tore Skjeveslands aksjepost i Divonne AS, som utgjorde samtlige aksjer i selskapet i henhold til hva som var registrert i Foretaksregisteret da begjæringen ble sendt. Man kan være enig eller uenig i lagmannsrettens bevisvurdering, men det kan ikke ses å foreligge noen saksbehandlingsfeil ved at retten har tatt stilling til hva utlegget omfatter.

Når det gjelder de påberopte manglende meddelelser og forkynnelser for Ingrid Skjevesland, bemerker kjæremotparten at eventuelle feil i tidligere instanser ikke representerer feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Manglende forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse er ingen feil som kan ha hatt betydning, i det Ingrid Skjevesland nå har påkjært kjennelsen. Videre nevnes at Ingrid Skjevesland ikke en gang har forsøkt å påberope at hun har vært ukjent med ektemannens håndtering av Geverans forsøk på fullbyrdelse av lagmannsrettens for lengst rettskraftige dom mot ham.

Det er lagt ned slik påstand:

«1. Kjæremålet forkastes.

2. Ingrid Skjevesland tilpliktes å erstatte Geveran Trading Co. Ltd.'s saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.»

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Det foreligger videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse som er avsagt etter kjæremål. Kjæremålsutvalgets kompetanse er da begrenset til å prøve om det er feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller lovtolking.

Kjell Tore Skjeveslands kjæremål gjelder tolkingen av dekningsloven §2-2 og tvangsfullbyrdelsesloven §7-14.

Utgangspunktet er at domstolene må ta stilling til eierforholdet ut fra hva som er mest sannsynlig reelt sett. Den uttalelse i lagmannsrettens begrunnelse som er delvis gjengitt i kjæremålet, må etter utvalgets mening sees i sin helhet og i sammenheng med lagmannsrettens samlede begrunnelse. Uttalelsen i sin helhet går ut på at «Under disse omstendigheter må det stilles strenge krav til bevisene for at det reelt sett var Ingrid Skjevesland som tegnet aksjene og betalte med sine midler». Uttalelsen er et ledd i en mer omfattende bevisgjennomgang. Lagmannsretten kom deretter til sitt resultat etter «en helhetsvurdering» av de gjennomgåtte bevis.

De momenter som lagmannsretten i denne forbindelse har lagt vekt på, er etter utvalgets syn relevante for vurderingen av eierforholdet. Hvilken vekt det skal tillegges at transaksjonen er motivert av ønsket om å unngå kreditorforfølgning, må vurderes konkret. Lagmannsrettens bevisvurdering og konkrete skjønnsmessige vurdering kan ikke prøves ved videre kjæremål.

Ingrid Skjeveslands kjæremål gjelder lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking.

Når det gjelder saksbehandlingen, anføres det blant annet at lagmannsretten har gått utenfor sin kompetanse ved å bestemme at utlegget omfatter de 50 000 aksjer som Ingrid Skjevesland står oppført som eier av.

Det fremgår at både namsretten og lagmannsretten har forutsatt at de har kompetanse til å ta stilling til om de 50 000 aksjene er omfattet av utlegget.

Utvalget finner grunn til å fremheve følgende forhold: Geverans utleggsbegjæring 15. januar 1999 omfatter Kjell Tore Skjeveslands aksjer i selskapet Divonne AS; antall er ikke angitt. Utleggsforretningen 17. februar s.å. er også angitt å omfatte Kjell Tore Skjeveslands aksjepost i selskapet. I henhold til offentlige registre var dette 5 050 aksjer, som på det tidspunkt utgjorde samtlige aksjer i selskapet. Verken Geveran eller namsmannen var kjent med nytegningen, som ble registrert først etter at utleggsforretningen var holdt. Namsmannen hadde derfor ingen foranledning til å vurdere eierforholdet eller varsle Ingrid Skjevesland om utlegget.

Når det deretter oppsto tvist om omfanget av utlegget, ved at det ble hevdet at Kjell Tore Skjevesland også etter nedskrivningen og nytegningen fortsatt var den reelle eier av samtlige aksjer i selskapet, må det ligge innenfor lagmannsrettens - og namsrettens - kompetanse å ta stilling til tvisten.

Det er videre anført å være en saksbehandlingsfeil som ubetinget må tillegges virkning at Ingrid Skjevesland ikke har fått Geverans kjæremål til lagmannsretten forkynt for seg. Det er i denne forbindelse vist til tvistemålsloven §384 annet ledd nr. 6, som etter henvisningen i §403 annet ledd også gjelder ved kjæremål. Utvalget peker på at i saker som behandles skriftlig, må pålegg om tilsvar anses likt med innkalling.

Forutsetningen for at §384 annet ledd nr. 6 skal få anvendelse i denne sak, må imidlertid være at Ingrid Skjevesland er behandlet som part for lagmannsretten. Etter utvalgets mening kunne imidlertid ikke Ingrid Skjevesland anses som part. At hun har rett til kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse etter §396, innebærer ikke nødvendigvis at hun var part. Ikke alle tredjemenn som rammes av en avgjørelse kan anses som part med hensyn til forkynnelser og meddelelser. Utvalget finner etter dette at en eventuell saksbehandlingsfeil må vurderes etter §384 første ledd.

Det må etter forholdene anses som en saksbehandlingsfeil at den som i vesentlig grad rammes av en avgjørelse, ikke får anledning til å uttale seg. Etter utvalgets mening er det imidlertid ikke sannsynlig at manglende forkynnelse og meddelelser til Ingrid Skjevesland ved lagmannsrettens behandling har hatt noen betydning for avgjørelsen. Ektefellene Skjevesland har i denne sak hatt felles interesser og pretensjon, og i det vesentlige også felles anførsler når det gjelder realiteten. Den dokumentasjon som er vedlagt Ingrid Skjeveslands stevning til Oslo byrett, var således også fremlagt av Kjell Tore Skjevesland for lagmannsretten. Et unntak er en sveitsisk erklæring om formuesforholdet mellom ektefellene, som er uten betydning for namssaken.

Kjæremålsutvalget finner etter dette at både Kjell Tore Skjeveslands og Ingrid Skjeveslands kjæremål må forkastes.

Geveran blir å tilkjenne saksomkostninger i begge saker etter tvistemålsloven §180 første ledd. De samlede saksomkostninger settes til 5.000 kroner, fordelt med 1.800 kroner på Kjell Tore Skjevesland og 3.200 kroner på Ingrid Skjevesland.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremål fra Kjell Tore Skjevesland forkastes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Kjell Tore Skjevesland til Geveran Trading Co Ltd 1.800 - ettusenåttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.

2. Kjæremål fra Ingrid Skjevesland forkastes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Ingrid Skjevesland til Geveran Trading Co Ltd 3.200 - tretusentohundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.