HR-2001-1082 - Rt-2001-1635
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-12-12 |
| Publisert: | HR-2001-01082 - Rt-2001-1635 (295-2001) |
| Stikkord: | Strafferett, Forbrytelse i gjeldsforhold |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om å nekte anke fremmet. |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett - Høyesterett HR-2001-01082 og HR-2001-01409, straffesak, kjæremål |
| Parter: | A mot Den offentlige påtalemyndighet |
| Forfatter: | Aasland, Gussgard, Utgård |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §286, §63, Domstolloven (1915) §12, Aksjeloven (1976) §11-14, §11-1, §17-1, Ligningsloven (1980) §10-1, §12-1, §4-2, §4-4, Straffeprosessloven (1981) §268, §281, §321, §322, §343, §385, §53, Regnskapsloven (1998) §8-3 |
Politiet i Troms utferdiget 18. mai 2000 et forelegg, hvor A, født xx.xx.1955, ble ilagt en bot på 8000 kroner. I henhold til forelegget hadde han som daglig leder og tidligere styreformann ikke sørget for at det ble foretatt årsoppgjør i A Transport AS for årene 1995 og 1996 (post I), som styreformann unnlatt å levere selvangivelse for selskapet for året 1996 (post II), og som daglig leder og tidligere styreformann i selskapet unnlatt å sende inn årsoppgjør vedlagt revisjonsberetning for selskapet til Regnskapsregistret for 1995 og 1996 (post III). A nektet å vedta forelegget.
Politiet i Troms brakte saken inn for Nord-Troms herredsrett etter straffeprosessloven §268. Herredsretten avsa dom 20. mars 2001 med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1955, dømmes for overtredelse av straffeloven §286, 1. straffalternativ, jf. aksjeloven av 06.06.76 §17-1 tredje ledd, jf. §11-1, og ligningsloven §12-1 nr. 1 d, jf. nr. 2, jf. §4-2 nr. 1 a og §4-4 nr. 1, sammenholdt med straffeloven §63 første ledd, til en bot stor kr 8000,- - åttetusen, subsidiært 15 - femten - dager fengsel.
2. A frifinnes for overtredelse av aksjeloven av 06.06.76 §17-1 tredje ledd, jf. §11-14, tiltalens post III.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger til staten kr 2.000,- - totusen -.»
Hovedforhandlingen ble avholdt i medhold av straffeprosessloven §281 uten at A var til stede. Under hovedforhandlingen frafalt aktor tiltalens post III, jf. domsslutningens punkt 2. As begjæring om ny behandling for herredsretten ble avslått ved beslutning 4. mai 2001.
A anket til Hålogaland lagmannsrett. Lagmannsretten la til grunn at anken gjaldt saksbehandlingen og bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og nektet 13. juni 2001 anken fremmet etter straffeprosessloven §321 første ledd.
A påkjærte 29. juni 2001 beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hålogaland lagmannsrett la til grunn at kjæremålet også var å anse som en begjæring om omgjøring, og underrettet i brev av 20. august 2001 om at lagmannsretten hadde vurdert, men ikke funnet grunn til omgjøring. Høyesteretts kjæremålsutvalg returnerte 6. september 2001 saken til lagmannsretten under henvisning til at beslutningen var underskrevet av én dommer. En begjæring om omgjøring skal behandles, besluttes og underskrives av tre dommere, jf. domstolloven §12 første ledd jf. straffeprosessloven §321 fjerde ledd andre punktum. Lagmannsretten satt med tre dommere besluttet 13. september 2001 at begjæringen om omgjøring tas ikke til følge.
A har inngitt nytt kjæremål av 15. oktober 2001 og har i tilslutning til sitt kjæremål av 29. juni 2001 i hovedsak anført:
Det er en feil at saken ble pådømt i herredsretten uten at kjærende part var til stede under hovedforhandling. Aktor i saken nektet å gi opplysninger om saksdokumentene forut for hovedforhandling i saken. Nord Troms herredsretts dom er basert på mangelfulle og feil opplysninger. Bevisvurderingen er på en rekke punkter feil.
Selskapet innleverte ikke selvangivelse i 1995, og det ble ikke foretatt et revidert årsoppgjør. For dette ble kjærende part som styreformann pålagt et forsinkelsesgebyr på mellom 8000 og 9000 kroner. Ved påtegning på forelegget reiste kjærende part spørsmål om man kan dømmes to ganger i samme sak. Herredsretten har ikke behandlet anførselen. Problemstillingen om en offentlig etat kan gi gebyr og politiet senere bot i samme sak hevdes å være aktuell og reell.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Saken sendes tilbake til Hålogaland Lagmannsrett for behandling som ankesak.
2. At undertegnede, som er tiltalt i saken, får rett til fri reise og opphold under hovedforhandlingene. Og også få rett til fri advokat.
3. At det forut for ankesaken blir satt i gang undersøkelser for å kontrollere de opplysninger som er fremkommet vedr. vitnemålet til Advokat Arne Albriksen og skatteforholdet til Sørum Ligningskontor.
4. At eventuelle påstander om at det er feil å bruke så mye ressurser på en så liten sak, konsekvent avvises.
5. At eventuelle formfeil i fremleggelsen av kjæremålet ikke tillegges vekt.
Sekundær påstand:
1. Saken henlegges.»
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålene.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens beslutning bare kan påkjæres på grunnlag av feil i lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven §321 sjette ledd.
Domfelte anfører at han ble pålagt et «forsinkelsesgebyr» på 8000 - 9000 kroner fordi han som styreformann hadde unnlatt å levere selvangivelse for 1995, og at det ikke ble foretatt et revidert årsoppgjør. Domfelte viser også til påtegning på forelegget i forbindelse med at han nektet å vedta, hvor han reiste spørsmålet om man kan dømmes to ganger i samme sak. Dette var også gjort gjeldende i anken til lagmannsretten, hvor domfelte blant annet anførte at herredsretten ikke berørte denne problemstilling.
Utvalget bemerker at påtegningen på forelegget refererer seg til et «forsinkelsesgebyr på 8-9 tusen kroner siden revisor fratrådte», hvor domfelte anførte at han hadde store problemer med å se at han skal betale to bøter for samme sak. Dette kan forstås slik at domfelte har blitt ilagt forsinkelsesgebyr etter den tidligere aksjelov §11-14 annet ledd for som styreformann å ha unnlatt å sende årsoppgjør og revisjonsberetning innen 1. august året etter til Regnskapsregistret. Uttalelsene i anken og i kjæremålet peker derimot i retning av at domfelte kan ha vært ilagt forsinkelsesavgift etter ligningsloven §10-1 for ikke å ha levert selvangivelse eller næringsoppgave innen fristen til den kommune vedkommende er skattepliktig. Saksdokumentene inneholder ikke ytterligere opplysninger om gebyret.
Hvorvidt forsinkelsesavgift etter ligningsloven §10-1 eller forsinkelsesgebyr etter tidligere aksjelov §11-14 annet ledd (nå regnskapsloven §8-3) er å anse som en straffesiktelse etter EMK artikkel 6 nr. 1, og om forbudet mot å straffe to ganger for samme straffbare forhold i EMK Protokoll 7 artikkel 4 i tilfelle får anvendelse, er ikke avklart. Ut fra domfeltes anførsler i anken hadde lagmannsretten grunn til å gå nærmere inn på om spørsmålet om dobbeltstraff burde føre til at anken eller deler av denne ble fremmet til behandling i lagmannsretten, eventuelt til behandling etter straffeprosessloven §322. Utvalget tilføyer at møtende aktor i herredsretten frafalt post III i tiltalen som gjaldt unnlatelse av å sende årsoppgjør vedlagt revisorberetning for selskapet til Regnskapsregistret. Herredsretten frifant derfor A for overtredelse av tidligere aksjelov §17-1 tredje ledd jf. §11-14.
Lagmannsrettens beslutning etter straffeprosessloven §321 om å nekte en anke fremmet eller avslag på begjæring om omgjøring av slik nektelse behøver normalt ikke grunngis, jf. straffeprosessloven §53 første ledd og Rt-2000-126 og side 1710 med videre henvisninger. Kjæremålsutvalget finner imidlertid at den manglende begrunnelse for så vidt angår domfeltes anførsler om dobbelstraff som herredsretten ikke hadde tatt stilling til, er en saksbehandlingsfeil som medfører at lagmannsrettens beslutning oppheves fordi feilen kan ha innvirket på beslutningens innhold, jf. straffeprosessloven §385 tredje ledd jf. §343 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens beslutning oppheves.