HR-2002-736-K - Rt-2002-816
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-06-17 |
| Publisert: | HR-2002-00736-K - Rt-2002-816 (172-2002) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Selskapsrett, Aksjer, Aksjeeierbok, Parter i sak |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om det kunne anlegges søksmål mot et aksjeselskap med krav om innføring i aksjeeierboken av eiendomsrett til aksjer som en annen pretenderte å eie, uten at også vedkommende ble gjort til saksøkt. |
| Saksgang: | Nedre Romerike tingrett Nr 01-00214 A - Eidsivating lagmannsrett LE-2002-139 K - Høyesterett HR-2002-00736, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | MC-Spesialisten AS (advokat Truls Foss) mot Roger Veiby (advokat Gunnar Steen) |
| Forfatter: | Matningsdal, Skoghøy, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Aksjeloven (1997) §4-2, §5-17, Tvistemålsloven (1915) §172, §179, §180, §404, §97, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Saken gjelder spørsmål om det kan anlegges søksmål mot et aksjeselskap med krav om innføring i aksjeeierboken av eiendomsrett til aksjer som en annen pretenderer å eie, uten at også vedkommende gjøres til saksøkt.
Roger Veiby tok 9. februar 2001 ut stevning mot MC-Spesialisten AS med påstand om at MC-Spesialisten AS plikter å føre ham inn i aksjeeierboken som eier av 210 aksjer i selskapet. Videre ble det krevd dom for et påstått lønnskrav. MC-Spesialisten AS krevde søksmålet avvist for så vidt gjelder påstanden om innføring i aksjeeierboken. Nedre Romerike tingrett avsa kjennelse 8. januar 2002 med slik slutning:
«1. I sak nr. 01-00214 avvises søksmålet hva gjelder saksøkers påstand om at MC-Spesialisten AS plikter å innføre Roger Veiby som eier av 210 aksjer i aksjeeierboken.
2. Avgjørelsen av saksomkostninger utstår til den avgjørelse som avslutter hele saken, jf tvistemålsloven §179.»
Tingretten la til grunn at den reelle konflikten i saken består mellom de to som pretenderer å eie aksjene, Roger Veiby og Kristian Østbye. Denne konflikten måtte først løses ved et søksmål mellom dem. Retten fant at Veiby dermed ikke hadde rettslig interesse i søksmålet mot MC-Spesialisten AS.
Veiby påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 18. april 2002 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Saken fremmes.
2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår til den avgjørelse som avslutter saken.»
Lagmannsretten fant at MC-Spesialisten AS var forpliktet til å opprette aksjeeierbok, og at Veiby kunne kreve dom for at han skulle føres inn i den, mens det var et spørsmål som hører under pådømmelsen om han hadde godtgjort sitt erverv.
MC-Spesialisten AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse, og har i hovedtrekk anført:
Det foreligger ikke tilstrekkelig aktualitet til å fremme søksmål utelukkende mot MC-Spesialisten AS. I et trepartsforhold som dette må alle de aktuelle partene bringes inn i saken slik at en dom kan gjennomføres med rettskraftvirkninger for alle parter.
Den kjærende part har videre anført at lagmannsretten tar feil når den legger til grunn at det ikke er opprettet aksjeeierbok i selskapet.
MC-Spesialisten AS har nedlagt slik påstand:
«1. Tingrettens kjennelse stadfestes.
2. MC-Spesialisten AS tilkjennes saksomkostninger for alle instanser med kr 22.620,- hvorav kr 18.600 utgjør salær inkludert mva, og det overskytende rettsgebyr.»
Roger Veiby har i hovedtrekk anført:
Det er ikke avgjørende for om det foreligger rettslig interesse at en dom i hans favør ikke rettskraftig avgjør eierforholdet til aksjene i forhold til Kristian Østbye. Hans rettslige interesse ligger i at innføring i aksjeeierboken gir aksjonærrettigheter for de innførte aksjene, jf. aksjeloven §4-2.
Roger Veiby har nedlagt slik påstand:
«1. Saken fremmes
2. Roger Veiby tilkjennes saksomkostninger i anledning avvisningssaken for tingrett, lagmannsrett og høyesteretts kjæremålsutvalg.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er et videre kjæremål. Da lagmannsretten har fremmet saken, kommer ikke tvistemålsloven §404 nr. 1 til anvendelse. Kjæremålsutvalgets kompetanse er etter dette begrenset til å prøve lagmannsrettens generelle lovtolking og saksbehandling.
I lagmannsrettens kjennelse uttales det blant annet:
«Spørsmålet om vedkommende aksjonær har godtgjort eierforholdet, er et spørsmål som hører under pådømmelsen. Lagmannsretten er således heller ikke enig i tingrettens vurdering av at tvisten aksjonærene imellom må løses med bindende virkning først. I tvisten mellom Veiby og selskapet må retten således prejudisielt ta stilling til Veibys krav mot Østby. Avgjørelsen i tvisten mellom selskapet og Veiby vil ikke med bindende virkning avgjøre rettsforholdet aksjonærene imellom.»
Kjæremålsutvalget tolker dette utsagnet slik at lagmannsretten la til grunn at det i et trepartsforhold som det foreliggende er adgang til å saksøke aksjeselskapet uten at også Østbye gjøres til saksøkt. Etter utvalgets vurdering er denne lovtolkingen uriktig.
Også i privatrettslige trepartsforhold, noe også Tvistemålsutvalget påpeker i NOU 2001:32 Bind A side 200, kan det forekomme tilfeller hvor saken må reises mot begge parter som saksøkeren mener å ha et krav mot. Ved tvist om eiendomsretten til en aksjepost vil det naturlige være å saksøke den som pretenderer å eie samme aksjepost. I så fall er det ikke behov for også å saksøke aksjeselskapet. Saken kommer imidlertid i en annen stilling dersom man velger den motsatte fremgangsmåten:
En dom mot selskapet om at det plikter å føre saksøkeren inn i aksjeeierboken for et bestemt antall aksjer, vil kunne medføre at en annen aksjonær får sitt antall aksjer redusert. Vedkommende vil dermed i neste omgang kunne anlegge søksmål mot selskapet med krav om at aksjeeierboken endres på ny. Dette taler i seg selv klart for at det ikke er tilstrekkelig å saksøke selskapet, men at også den andre aksjonæren må saksøkes når man velger å saksøke selskapet.
Kjæremålsutvalget viser videre til at adgangen til å utøve aksjonærrettigheter er knyttet til innføringen i aksjeeierboken, jf. aksjeloven §4-2. Dette kan få direkte konsekvenser for den andre aksjonæren for eksempel ved avstemninger på generalforsamlingen, jf. aksjeloven §5-17 flg. Dette bestyrker ytterligere at det ikke er tilstrekkelig å saksøke aksjeselskapet, jf. Skoghøy: Tvistemål, annen utgave side 336.
Kjæremålsutvalget har etter dette kommet til at lagmannsrettens kjennelse må oppheves idet den bygger på en uriktig lovtolking. Saken hjemvises samtidig til tingretten til fortsatt behandling. Før tingretten treffer avgjørelse i spørsmålet om avvisning, må den sette frist til å trekke Østbye inn i saken, jf. tvistemålsloven §97.
Med hjemmel i tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §172 tilkjennes MC-Spesialisten AS saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Med den lovtolkning kjæremålsutvalget har lagt til grunn, tilkjennes det også saksomkostninger for lagmannsretten. Da det er uklart om Veiby vil trekke Østbye inn i saken slik at den kan fremmes for så vidt gjelder påstanden punkt 1, kan utvalget derimot ikke avgjøre omkostningsspørsmålet for tingretten. Det er krevd tilkjent kr 1.500 i salær for lagmannsretten. For kjæremålsutvalget har det medgått atskillig mer tid slik at det for de to instansene samlet tilkjennes kr 8.000. I tillegg kommer rettsgebyr for kjæremålsutvalget med kr 4.020. Det tilkjennes dermed totalt kr 12.020.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til tingretten til fortsatt behandling. Ved denne gis saksøkerne frist etter tvistemålsloven §97 til å trekke Kristian Østbye inn i saken som saksøkt.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Roger Veiby til MC-Spesialisten AS 12.020 - tolvtusenogtjue - kroner med tillegg av årlig rente - for tiden 12 - tolv - prosent etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd første punktum fra utgangen av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.