TOBYF-2021-36051

Instans:	Oslo byfogdembete - Kjennelse
Dato:	2021-04-08
Publisert:	TOBYF-2021-36051
Stikkord:	Sivilprosess, Forvaltningsrett, Forvaltningsvedtak, Eksamensfusk, Hjemmeeksamen, Unnskyldelig rettsuvitenhet, Midlertidig forføyning
Sammendrag:	Saken gjaldt begjæring om midlertidig forføyning overfor Staten v/Kunnskapsdepartementet med påstand om opphevelse av vedtak om annullering av eksamen på grunn av fusk og utestengning, samt krav om utsettelse av iverksettelse av vedtaket til det var ferdig rettslig behandlet. Spørsmålet var om det kunne anses som fusk at en student ved hjemmeeksamen gjenga deler av sitt eget arbeid fra en tidligere eksamen, uten å oppgi det som kilde. Bakgrunnen for saken var at student [A] hadde hatt hjemmeeksamen og ved etterfølgende kontroll oppdaget Universitetet i Oslo at studenten hadde brukt 18 % av sin egen tekst fra en tidligere eksamen i et annet emne. Byfogden kom til at vedtaket var gyldig og at det derfor ikke var sannsynliggjort et hovedkrav, og således var heller ikke vilkåret for midlertidig forføyning oppfylt, Tvisteloven (2005) § 34-2 første ledd. Retten fant at [A], ved å gjengi vesentlige deler fra tidligere eksamensbesvarelse, hadde brutt reglene for kildebruk og referanser ved å unnlate å oppgi dette som kilde. Et slikt brudd på reglene for kildebruk og referanser var å anse som «fusk». [A] hadde da oppfylt de objektive kriteriene for «fusk». Videre uttalte retten at [A] var en meget erfaren student som hadde tatt en rekke eksamener ved Universitetet i Oslo, deriblant en mastergrad i rettsvitenskap. Han måtte derfor forutsettes å kjenne regelverket for kildebruk og referanser ved eksamen.
Saksgang:	Oslo byfogdembete TOBYF-2021-36051 (sak nr. 21-036051TVI-OBYF/2)
Parter:	[A-mann] mot Staten v/Kunnskapsdepartementet (advokat David Magnus Myr)
Forfatter:	Dommer Leif Villars-Dahl
Lovhenvisninger:	Tvisteloven (2005) §20-2, §20-5, §34-2, Universitets- og høyskoleloven (2005) §3-9, §4-7, §4-8, §4-11, Forskrift om studier og eksamener ved UiO (2005) §7-6, Forvaltningsloven (1967) §41

[A] fremsatte 1. mars 2021 stevning og begjæring om midlertidig forføyning overfor Staten v/Kunnskapsdepartementet med påstand om opphevelse av vedtak av 15. februar 2021 fra Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Oslo om annullering av eksamen i emnet PSY2101 på grunn av fusk og utestengning av [A] for vårsemesteret 2021, samt krav om utsettelse av iverksettelse av vedtaket til det er ferdig rettslig behandlet. Etter veiledning fra retten sendte [A] den 9. mars 2021 inn prosesskriv med korrigert begjæring om midlertidig forføyning og uten stevning.

Begjæringen er forelagt Staten v/Kunnskapsdepartementet og advokat David Magnus Myr hos Regjeringsadvokaten har den 19. mars 2021 innlevert prosesskriv med tilsvar. Det er har deretter vært innsendt flere prosesskriv fra begge parter.

Rettsmøte til muntlig behandling av begjæringen ble avholdt 26. mars 2021. Det vises til rettsboken.

Sakens bakgrunn

[A] er student ved Universitetet i Oslo og studerer en rekke emner. Han har blant annet en mastergrad i rettsvitenskap fra 2020, og deltar i studieprogram for bachelorgrad og mastergrad i andre fag.

[A] var høsten 2020 oppmeldt til eksamen i emnet PSY2101 - Helsepsykologi, som ble avholdt som en fire-dagers hjemmeeksamen. Universitetet oppdaget ved rutinemessig kontroll ved bruk av plagiatkontrollverktøyet Urkund at 18 % av teksten i eksamensbesvarelsen var lik teksten i [A]s egen eksamensbesvarelse i et annet emne ECON4725 – Population Health levert i vårsemesteret 2020.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet orienterte ved brev av 19. november 2020 [A] om forholdet. [A] sendte 19. november 2020 brev med kommentarer, hvor det blant annet heter:

Viser til påstander om fusk.

For å være ærlig visste jeg ikke at dersom man trekker på kunnskap ervervet gjennom andre fag og kikker på sine egne tidligere innleveringer, anses dette som fusk selv om man oppgir originale kilder.

Plagiat er per definisjon å utgi/fremstille noen andre sitt åndsverk som sitt eget. Det har jeg jo ikke gjort.

Det må betraktes som en svakhet og et brudd med UiOs tverrfaglige intensjoner dersom man ikke skulle både oppfordres til og kan benytte kunnskaper ervervet ved andre studier ved UiO. Å bygge på det man har lært.

Side:2

I dette tilfellet har jeg sett på en tidligere eksamensbesvarelse jeg selv har skrevet og levert. I hvilken grad det er avskrift eller ei er vanskelig også for meg å vurdere, for når jeg nettopp har lest noe jeg selv har formulert er det meget lett at jeg formulerer meg ganske eksakt likt igjen om det samme temaet. Selv om det ikke er intensjonen. Å skulle begynne å gjøre om sitt eget språk for å få det til å fremstå som om man ikke har lest sine egne tidligere arbeider virker bakstreversk.

I den grad dere anser det som plagiat av min egen tekst bør det tilføyes at dette ikke har gitt meg noen fordel på en eksamen med tre dagers innleveringsfrist.

Det viktige her er at jeg ikke har fusket. Jeg har lest min egen tekst og formulert meg noenlunde likt. URKUND har klippet ut avsnitt her og der og konkludert med 18% match. Med unntak av et avsnitt med 96% match er de øvrige bare noen få linjer her og der. Jeg finnet det ganske sannsynlig at det er meget sannsynlig at jeg formulerer meg meget likt når jeg skriver om de samme temaer - og rett før er blitt inspirert av mitt eget skrift.

Det er ikke riktig som dere skriver, at det er ren avskrift. Omkring halvparten av det påståtte plagiat er 96% match, og to av de øvrige fem bolker er midt inne i setninger. Da faller påstanden på sin egen urimelighet. Det er verken en masteroppgave eller et arbeid som jeg har hentet inspirasjon fra, men en eksamensbesvarelse.

Dette handler ikke om juks. Jeg har ikke gjort det enklere for meg selv eller fremstilt noe andre har skrevet som mitt eget. Jeg var rett og slett ikke klar over at jeg skrev meget likt, og derfor ideelt sett burde ha ført opp min tidligere eksamensbesvarelse i et annet fag på litteraturlisten. Jeg regnet den faktisk ikke sådan som litteratur eller kilde, i all min beskjedenhet. Ei heller vet jeg om universitetet lovlig har lagret den. Alle kildehenvisninger i teksten, også det som er inspirert av en tidligere besvarelse, skal være til punkt og prikke og viser til originallitteraturen.

Min påstand er at dette ikke er verken fusk eller plagiat. Kan man virkelig stjele fra seg selv? Er det fusk å være seg selv?

Jeg er en dønn ærlig og redelig student som aldri har fusket eller forsøkt å fremstille andres verk som mitt eget. Men jeg forstår at dere rent formelt må se på saken. Likevel: Skal dere forby studenter å bruke sitt personlige uttrykk fordi det er en fare for at man skal uttrykke seg likt? Fordi man da regnes som et plagiat av seg selv? Det høres jo litt schizofrent ut. Egentlig er det litt skremmende at man heretter faktisk bør lese gjennom alle sine tidligere besvarelser før man leverer, fordi man risikerer å ha formulert seg likeens tidligere.

Jeg var for øvrig klar over at man skal føre opp egne arbeider på litteraturlisten, men faktisk ikke egne eksamensbesvarelser skrevet i all hast under tidspress. Jeg regnet ikke det som per definisjon skriftlig arbeid.

[A] sendte den 7. desember 2020 brev med tilleggskommentarer, hvor han viser til at Universitetet i Oslos retningslinjer for «Kildebruk og referanser». Han anfører at siden egenplagiat ikke nevnes, er det ikke fusk å benytte egne arbeider. [A] uttaler blant annet:

Det er med andre ord ikke fusk å bruke eget materiale i oppgaven uten å opplyse om det. Fusk oppstår i følge UiO kun der man bruker andres materiale. Det står under hovedregler at man også skal oppgi egne tidligere arbeider bruker, men brudd

Side:3

på dette er ikke fusk. Jeg er dermed feilaktig anklaget. Det er kanskje klanderverdig å ikke oppgi seg selv som kilde, men det er ikke fusk og ikke sanksjonert med reaksjoner. Ifølge UiO.

Dersom UiO har en annen praksis enn det som fremgår på internettsidene, innføres det et element av fullstendig uforutsigbarhet som man ikke kunne ta med i betraktningen. For mer enn det som ovenfor er nevnt kan det ikke kreves at studenten setter seg inn i – alle tilknyttede linker er utforsket.

Hva jeg gjorde
Jeg husket tilbake at jeg på vårparten hadde eksamen i et noenlunde lignende tema. Denne besvarelsen fant jeg frem og leste den. Jeg fokuserte på å få frem alle originalkildene. Altså alle andre sitt arbeid som jeg refererte til. Herom hersker det ingen tvil. Jeg forsøkte ikke å «snylte» på andre.

Nå er det slik at når man tidligere har forfattet noe om et tema og latt hjernen bearbeide og formulere det, og leser det igjen, så skal det en del til for å avvike fra det man tidligere har formulert -når det også blir gjenoppfrisket. Man må faktisk aktivt og bevisst søke å bruke andre formuleringer. Denne tidligere eksamenen var også bare noen måneder tilbake i tid.

Spørsmålet er så hvor grenser går mellom å naturlig bruke de samme formuleringene om de nøyaktig samme ting og å kopiere seg selv? Kan man faktisk kopiere sine egne tanker når det er disse samme tanker som kommer til uttrykk gjennom tekst? Eller kalles det å uttrykke seg likt? Poenget er at jeg ikke brukte «copy-paste», men formulerte meg selv. Med den gamle teksten ferskt repetert i minnet, og ved siden av. Da husker man ganske godt. Uten å mene å kopiere seg selv. Man blir seg selv lik.

Man kan se at kun tre av de seks tekststykkene jeg er anklaget for å ha avskrevet består av hele setninger. De andre tekststykkene jeg er anklaget for å ha avskrevet er mindre enn 100% match (når man tar med hele setninger). UiO «jukser» ved å fremstille det som mer omfattende. Disse tre tekststykkene med helsetninger (matching block 2/6,4/6 og 6/6) utgjør 237 ord av totalt 2394. Altså mindre enn 10%.

Jeg tenkte å formidle kunnskapen fra originalkildene (som jeg korrekt har oppgitt som kilder). Jeg var mindre oppmerksom på at jeg endte opp med å skrive noenlunde det samme. Dette er simpel uaktsomhet. For å unngå det må man faktisk fokusene meget aktivt på å fravike sin naturlige språkbruk. Jeg oppfattet det heller ikke som at jeg hadde skrevet av meg selv, men sett i ettertid er jeg heller ikke forbauset over at jeg formulerer meg temmelig likt som meg selv. Jeg kan jo ikke benekte meg selv. Og det falt meg derfor heller ikke inn å føre eksamens-besvarelsen inn som kilde. Fordi jeg ikke var oppmerksom på likheten som oppstod. I all beskjedenhet regner jeg meg nok automatisk heller ikke for å være en det er verdig å siteres fra - da lener jeg meg på hovedkildene som jeg åpenbart også her har gjort.

Konsekvensen av at man blir anklaget for fusk ved å formulere seg noenlunde likt som tidligere, er at man må sette alt man skriver i sitat (for sikkerhets skyld) eller lese gjennom alle tidligere besvarelser for å forsikre seg om at ikke noe av det man skriver kan gjenfinnes i tekst eller deler av setninger i tidligere besvarelser. Det er nok også derfor de kloke hoder som har utformet reglene ikke anser det å gjenta seg selv noenlunde likt som fusk.

Side:4

Som dere ser handler det ikke om såkalt avskrift av meg selv da over halvparten av det jeg er anklaget for å ha avskrevet er noe annerledes og/eller er tatt ut av setninger. Dette beviser at det ikke har vært avskrift (per definisjon), men sterk påvirkning av tidligere selvskrevet tekst og repetisjon av tidligere hjernemessig bearbeidelse av stoffet.

Det bør tilføyes at jeg på en tre dagers hjemmeeksamen ikke hadde noen tidsmessig fordel av å slå opp i egne tidligere besvarelser.

Hva er plagiat? Grad av klanderverdighet
Overalt hvor man slår opp finner man at plagiat er bruk av andres åndsverk uten å referere til forfatteren. Det er dette man primært søker å slå ned på. Det er dette som er klanderverdig i akademiske kretser. Å gjengi eller bruke egne tekster er ikke plagiat. Begrepene «egenplagiat» eller «selvplagiat» er meningsløst fordi man snakker om åndsverk. Man kan ikke kopiere sine egne tanker og det skriftmessige utrykk av disse.

Jeg har vært ytterst påpasselig med å gjengi alle originalkilder. Jeg har ikke snyltet på noen.

I den grad man skal klandres for ikke å ha fulgt retningslinjene hva gjelder å oppgi sine egne tidligere arbeider som kilder, vil det være mer alvorlig å ikke oppgi en doktoravhandling eller masteravhandling enn en eksamensbesvarelse skrevet i all hast til spesifikke oppgaver under tidspress. Førstnevnte inneholder egne refleksjoner og konklusjoner og utgjør dermed en kilde til kunnskap, mens sistnevnte hovedsakelig er formidling av andre kilder (hvor egen tekst er underordnet).

Min påstand l: Det er ikke forekommet avskrift eller manglende angivelse av meg selv som kilde.
Min påstand 2: Det er ikke forekommet gjengivelse av meg selv i grovt uaktsom grad.
Min påstand 3: UiOs regler, som gjengitt ovenfor, rammer uansett ikke manglende referanse til seg selv med sanksjoner. Jeg har gjort det som kan forventes av å sette meg inn i reglene som er oppgitt på UiOs nettsider, med tilhørende linker.
Min påstand 4: Graden av likhet og klanderverdighet generelt er ubetydelig.
Hvilket betyr at jeg mener saken må falle.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet har i brev av 20. januar 2021 til Den sentrale klagenemnd ved Universitet i Oslo gitt slik redegjørelse:

Instituttets vurdering med forslag til reaksjon
Psykologisk institutt har redegjort for sin vurdering av saken i oversendelsen til SV-fakultetet. Denne redegjørelsen er gjengitt under.

18% av besvarelsen til [A] er ifølge URKUND-rapporten å finne ordrett i en tidligere levert eksamensbesvarelse. Instituttet anser dette som grovt uaktsomt på flere punkter. Det er snakk om direkte avskrift med 100% treff mot tidligere innlevert arbeid. I flere av treffene dreier det seg dessuten om hele avsnitt over flere linjer, og ikke kun en setning her og der. Instituttet finner det derfor svært lite sannsynlig at studenten kun har tatt en titt på sin tidligere eksamensbesvarelse og latt seg inspirere av denne. Vi mener det er grunn til mistanke om at studenten har klippet og limt direkte.

Side:5

Vi mener videre at det er svært skjerpende at [A] ikke på noe sted i besvarelsen har nevnt eller forsøkt å oppgi sin tidligere innleverte besvarelse som kilde. Psykologisk institutt forstår at det kan være krevende for studenter å sette seg inn i regelverk, men dette er svært erfaren student som har produsert til sammen I 135 studiepoeng ved UiO. Han har studierett på flere bachelor og masterprogram, og har fullført mastergrad i rettsvitenskap. Instituttet stiller seg derfor undrende til at [A] ikke skal ha forstått de regler som gjelder for kildebruk og referanser.

På UiOs nettsider star det klart og tydelig om hovedregler for kildebruk og referanser: Du skal oppgi alle kildene du benytter i oppgaven både i selve teksten og i en tilhørende litteraturliste. Dette gjelder også når du refererer til ditt eget tidligere arbeid. (Kilde: http://www.uio.no/eksamen/rildebruk).

[A] har allerede fått 10 studiepoengs uttelling for eksamen han leverte i ECON4725 våren 2020. Instituttet mener det vil være uheldig om studenten får generert 10 nye studiepoeng i PSY2101 når en så stor del av eksamensbesvarelsen har vært levert tidligere.

Forslag til reaksjonsform
Psykologisk institutt ser svært alvorlig på denne hendelsen. Ut fra lov om universiteter og høgskoler § 4-7 og 4-8 og Universitetet i Oslos retningslinjer om fusk ved eksamen, ber instituttet om at kandidaten utestenges fra Universitetet i Oslo i ett semester og at eksamen annulleres.

Fakultetets vurderings med forslag til reaksjon
Fakultetet er enig i PSI sin vurdering av saken og mener at omfanget av plagiat og likheten mellom de to kildene er en indikasjon på overlegg fra studentens side. Det samfunnsvitenskapelige fakultet forventer at [A] som erfaren student kjenner til grunnleggende regler for kildebruk og referanser, slik det fremkommer av UiO sine nettsider. [A] viser også i sin redegjørelse til at han er kjent med informasjonen om hva som regnes som fusk og plagiat og reglene for kildehenvisning og referanser. Det at litteraturlisten i eksamensbesvarelsen er omfattende, men ikke inneholder referansen til eget arbeid, er også en skjerpende omstendighet.

[A] skriver i sin redegjørelse at han har sett på besvarelsen i ECON4720 for senere å skrive det inn i besvarelsen i PSY2101 (vedlegg 5). [A] sier her selv at han har sett å besvarelsen i ECON4720 når han skulle besvare eksamen i PSY2101, fakultetet mener at her burde det også ha falt [A] inn at kilden måtte refereres til i besvarelsen.

Siden store deler av eksamensbesvarelsen i PSY2101 er levert tidligere til en annen eksamen mener fakultetet at [A] ikke kan få uttelling i studiepoeng for eksamen PSY101.

Forslag til reaksjon
Ut fra lov om universiteter og høgskoler § 4-7 og 4-8 og Universitetet i Oslos retningslinjer om fusk ved eksamen, ber Det samfunnsvitenskapelige fakultet om at [A] utestenges fra Universitetet i Oslo i ett semester og at eksamen i PSY2101 høst 2020 annulleres.

[A] har 3. februar 2021 sendt brev til Universitetet med kommentarer til fakultetets redegjørelse, hvor det blant annet heter:

Side:6

Psykologisk Institutt (PSI) mener eller føler at jeg har fusket ved å la meg inspirere av en tidligere besvarelse jeg har levert inn, og de har kuttet litt både foran og bak setninger for å skape flest mulig helheter av 100% gjengivelse. Det store problemet er at jeg er anklaget for noe uten at det vises til et rettslig grunnlag. Dette til tross for at PSI bekrefter i epost at min rettssikkerhet vil bli ivaretatt.

Jeg har master i rettsvitenskap fra UiO og vil først redegjøre for tre viktige rettsstatsprinsipper som er svært relevante i denne sak. Det første er kanskje det aller viktigste av dem, og står også i Grunnloven §113 (og §96): Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.

Legalitetsprinsippet. Staten, herunder UiO, kan ikke gjøre inngrep i borgernes rettsstilling uten hjemmel i lov eller forskrift. Man skal kunne forutberegne sin rettstilstand. Denne er også nedfelt i Den europeiske Menneskerettskonvensjonen artikkel 7, som etter menneskerettslova har forrang foran norsk lov.

Klarhet. Enhver regel, særlig de av pønal karakter (som i denne sak), skal fremstå klar og forståelig. Rettspraksis viser at Høyesterett vegrer seg for å tolke en uklar bestemmelse utvidende (altså til å omfatte tvilstilfeller).

Publisitet. Enhver regel man forventes å innrette seg etter skal være tilgjengelig og publisert. En skjult praksis eller regler som bare løst er kringkastet til begrensede grupper kan ikke påberopes som grunnlag.

På alle eksamensoppgaver som gis ved UiO står det linket til følgende sider (se nedenfor), som man er forpliktet til å lese. PSI viser til disse som forskriftene man skal følge; de må per definisjon forstås som en juridisk tekst. Som en erfaren student har jeg lest disse reglene mange titalls ganger. Jeg klarer fremdeles ikke å se at å «plagiere» seg selv er fusk, med de sanksjoner dette medfører. Nedenfor er de kopiert inn med mine kommentarer i rødt. Dette er det studentene blir henvist til å lese, og som altså ifølge PSI er forskrifter.

Fusk
Du skal setje deg inn i reglane som gjeld for hjelpemiddel ved eksamen og for kjeldebruk og sitering [se nedenfor]. Ved brot på reglane kan du bli mistenkt for fusk forsøk på fusk.

Fusk inneber eit brot med ein kallar akademisk truværde. Akademisk truværde vil seie å vere ærleg på kva tånker og refleksjonar som er eins eigne og kva for nokre ein har lånt frå åndre sine arbeid slik at arbeidet ditt kan etterprøvast.

Begrunnelse og definisjon: Fusk er å stjele fra andre
Kilder viser her tilbake på andres arbeid

Du kan bli mistenkt for fusk eller forsøk på fusk dersom du
- lar vere å gje opplysningar om kjelder
- gjev uttrykk for at eit svar er meir selvstendig enn det faktisk er
- brukar hjelpemiddel eller medhjelparar som ikke er tillatne

Konsekvensar av fusk
Ved fusk eller kan konsekvensane bli annullering av eksamen, utestenging fra Uio og tap av retten til å gå opp til eksamen ved andre universitet eller høgskular i Noreg i inntil eit år.

Side:7

Kva er fusk på oppgåveskriving?
Ved alle typar oppgåveinnleveringar skal du oppgje kjelder eller utheve sitat på riktig vis. Det er rekna som fusk å ikkje oppgje kjelder eller utheve sitat på riktig vis.

Fusk er ikke å oppgi kilder, lest i samband med definisjonen over – å stjele fra andre.
Linken om å oppgi kilder på riktig vis åpner siden nedenfor, der det atter står at fusk er å stjele fra andre. Altså er det kilder til andre sitt materiale man mener.

Plagiatkontroll
Uio benytter URKUND for å avdekkje avskrift i innleveringar. URKUND skjekker svar opp mot internett, ulike tekstdatabasar og andre oppgåveinnleveringar.

Link: https://www.uio.no/studier/eksamen/fusk/

Linken «oppgje kjelder eller utheve sitat på riktig vis» leder direkte til siden nedenfor, som enda mer ettertrykkelig definerer fusk som å bruke andres materiale uten referanse:

Kildebruk og referanser
For å skrive en god akademisk oppgave er det viktig at du bruker kilder på riktig måte. Dersom du bruker andres materiale i din egen oppgave uten å opplyse om det, kan det bli regnet som fusk eller forsøk på fusk.

Å bruke andres materiale er fusk. Ingenting om eget materiale.

Hovedregler
- Oppgaven din skal være ditt eget selvstendige arbeid, og et resultat av egen læring og arbeidsinnsats.
- Du kan bruke andres arbeid og materiale som kilde til informasjon om temaet ditt, kilde for å støtte og illustrere resonnementene dine,
- Kilder kan være opplysninger, resonnementer og argumenter fra litteratur, pensum, forelesningsnotater, nettsider, andre studenter sine svar eller egne tidligere leverte svar.
- Du skal oppgi alle kildene du benytter i oppgaven både i selve teksten og i en tilhørende litteraturliste. Dette gjelder også når du refererer tit ditt eget tidligere arbeid.

Her kommer et par ordensregler om egne arbeider

Akademisk redelighet
Faglige argumenter og påstander skal være etterprøvbare og kritiserbare. Gjennom riktig kildebruk og referanser viser du hva du har lest og bygger din kunnskap på.

Fusk
Det kan bli regnes som fusk eller forsøk på fusk å bruke andres materiale i oppgaven din uten å opplyse om det. Fusk kan ha konsekvenser for deg som student.

Igjen spesifiseres det at fusk – det er å bruke andres materiale.

Side:8

Slik bruker du kilder og referanser
- Referansestiler for ditt fag. Fagmiljøene benytter ulike stiler for kildehenvisning og referanselister. Spør faglærer hvis du er i tvil om hvilken stil du skal benytte.
- Kildebruk og referanser på Søk og skriv gir en fullstendig innføring i kildebruk, referanser og referansestiler.

Kvifor skal ein referere til andre sitt arbeid ?
Å skrive akademisk er å delta i ein samtale der kjelder viser til andre kjelder. Alle faglege argument som ikkje byggjer på eigne materiale eller eigne resonnement, skal visast til i teksten og i referanselista. Dette kan for eksempel vere andre sine meningar, talmateriale, modellar, resultat eller konklusjonar.

Undervegs i oppgåva di skal du nytte kjeldetilvisningar. Kjeldetilvisinga viser lesaren vidare til referanselista, der ein finn fullstendig informasjon om opphavsperson, årstal og utgjevar. Dette gjer det i sin tur mogeleg for lesaren å finne kjelda.

Nøyaktig dokumentasjon av kjeldar gjer lesaran i stand til raskt å:
- finne tilbake til kjeldane
- kontrollere fakta og etterprøve resultata
- setje seg inn i emnet

Korrekt føring av referansar er avgjørande for å unngå plagiat. Plagiat er å ha framstilt andre sine resultat, tankar, ideer eller formuleringar som om det var dine eigne. Dette reknast som intellektuelt tjuveri ifølge åndsverkloven. Omfattande og/eller medvite plagiat reknast som fusk og vil få uheldige følger for deg som student.

Som man ser definerer disse sidene hva som er fusk og hvorfor. Det baserer seg på opphavsmannens ideelle rettigheter etter åndsverkloven. Manglende referanse til eget materiale omfattes ikke.

Det viktige er koblingsordet «fusk». Dette koblingsordet leder videre til sanksjoner. Ganske alvorlige sanksjoner. Utestengelse fra læresteder i Norge i et halvt år medfører i omkring halvparten av tilfellene at man blir kastet ut av studiet grunnet manglende progresjon (kun rundt halvparten følger normert progresjon - den andre halvparten ligger etter). Ikke bare er det tapte år, men studielanskvoten (maks 8 ar) vil ofte være for oppbrukt til å begynne på nytt studium, og man taper uansett flere år med inntekter. I en ikke ubetydelig del av tilfellene vil sanksjonen medføre at utdanning droppes, og man går over i yrkeslivet med betydelig lavere lønnsnivå enn med utdanning. I et livsløpsperspektiv dreier dette seg om mange millioner. Det er også en klar sammenheng mellom levealder og utdanningsnivå/inntekt. Sanksjonen er brutal - de fleste ville nok heller tilbragt noen år i fengsel.

Veldig, veldig mange lover og forskrifter inneholder det man kaller ordensregler. Dette er bestemmelser, vanligvis i «skal»-form, som ikke medfører sanksjoner ved brudd. Lover og forskrifter som hjemler sanksjoner bruker vanligvis et koblingsord, i vårt tilfelle «fusk», som så medfører mulige sanksjoner. Fusk er i UiOs regler, som gjengitt ovenfor, ikke tilbakekoblet mot det å ikke oppgi seg selv som kilde. At man utøver akademisk uredelighet mot seg selv er ikke straffverdig – heller ikke etter åndsverkloven. Visst kan man oppnå fordeler på en eksamen dersom man lar seg inspirere av eller eventuelt sakser fra sine egne tidligere besvarelser, men den aktuelle eksamenen var en to dagers hjemmeeksamen, slik at en. sådan fordel uansett ikke eksisterer.

Jeg er helt korrekt en erfaren student. Når jeg aldri hørt at å unnlate å oppgi seg selv som kilde er fusk, bør UiO gå i seg selv. Men at man bør gjøre det er en annen

Side:9

sak. I mitt tilfelle en forglemmelse da jeg var pinlig nøyaktig på å føre opp alle originalkildene fra andre i de aktuelle tekststykker (noe jeg alltid er). Hadde jeg noe som helst sted lest at det ville medført fusk å ikke referere til egne arbeider, ville det høyst sannsynlig ringt en meget stor bjelle i hodet på meg. Som en følge av at jeg har avlagt mange studiepoeng har jeg ikke deltatt på forelesninger eller seminarer oftere enn det som obligatoriske aktiviteter krever. Men det holder uansett ikke som anklagegrunnlag at det eventuelt er nevnt i slike fora utenom det som er obligatorisk.

Den soleklare konklusjonen er at UiO rett og slett mangler et (rettslig) grunnlag for å forfølge meg for fusk. Skal manglende referanse til egne arbeider omfattes av fusk må de simpelthen skrive om og klargjøre reglene. Og slik omskriving har ikke tilbakevirkende kraft.

Anklagen er et alvorlig brudd på legalitetsprinsippet.

Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Oslo fattet 15. februar 2021 vedtak hvor [A]s eksamen i emnet PSY2101 høsten 2020 ble annullert. I tillegg ble [A] utestengt i ett semester, slik at han i vårsemesteret 2021 ikke rett til å delta i lukket undervisning eller ta eksamener ved universitetet. Klagenemnden uttaler følgende:

Den sentrale klagenemnd bemerker at det i "Rutiner for behandling av mistanke om fusk/forsøk på fusk ved Universitetet i Oslo" pkt. 3 bl.a. fremgår at «Ved eksamener uten tilsyn kan mistanke om fusk/forsøk på fusk for eksempel oppstå hvis: eksamensbesvarelsen gjengir eget arbeid uten å oppgi kilde»

Departementet har uttalt seg nærmere om meningsinnholdet i fuskebegrepet i Ot-prp. nr. 40 (2001-2002) under punkt 12.1.10 på side 76, hvor det blant annet heter:

Departementet legger til grunn at det er å anse som fusk når en student har ulovlige hjelpemidler tilgjengelige under en eksamen eller på andre måter handler i strid med eksamensreglementet eller regler om kildebruk.

Det følger av forskrift om studier og eksamener ved UiO § 7-6 (7) at:

En eksamenskandidat må gjøre seg kjent med hvilke hjelpemidler som kan benyttes til den enkelte eksamen, den ordningen for kontroll av hjelpemidler som gjelder for den enkelte eksamen og hva som anses som fusk/forsøk på fusk i tilknytning til bruk av hjelpemidler eller kilder for den enkelte eksamen.

Etter lov om universiteter og høyskoler § 4-7 første ledd bokstav b kan nemnda annullere eksamen eller prøve dersom studenten har fusket eller forsøkt å fuske ved avleggelsen av eller forut for endelig sensur av vedkommende eksamen eller prøve. Dersom dette kan konstateres, kan nemnda med hjemmel i samme lov § 4-8 tredje ledd også vurdere utestengning.

Nemnda må ta stilling til om det objektive vilkåret for å konstatere fusk er oppfylt, og om det kan konstateres subjektiv skyld, slik dette kravet er utformet i universitets- og høyskoleloven § 4-7. Etter praksis fra Felles klagenemnd er beviskravet strengt ved at det må være kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at studenten har opptrådt på en slik måte at de objektive og subjektive vilkårene for fusk er oppfylt.

Side:10

Det objektive vilkåret for fusk er til stede hvis studenten har brukt kilder som det ikke er henvist til i samsvar med reglene om kildebruk.

Det subjektive vilkåret for fusk er forsett eller grov uaktsomhet. Forsett foreligger når studenten har vært klar over den faktiske handlingen som utgjør brudd på regelverket om kildebruk. Det er ikke et krav at studenten har hatt til hensikt å fuske for eksempel for å oppnå en fordel ved eksamen.

Grov uaktsomhet foreligger ved «kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet», jf. Høyesteretts dom i Rt-2015-955, avsnitt 51.

Det er ikke et vilkår for å reagere mot fusk at studenten var kjent med regelverket om kildebruk. Studentene har plikt til å sette seg inn i dette regelverket, slik at det normalt vil foreliggegrov uaktsomhet om reglene om kildebruk ikke er overholdt fordi studenten har unnlatt å sette seg inn i regelverket. Det skal mye til for at uvitenhet om eller misforståelse av reglene skal være unnskyldelig og frita studenten fra ansvar.

Saken for nemnda dreier seg om kandidatens besvarelse på en hjemmeeksamen, hvor det ved sensur ble avdekket tekstlig sammenfall mellom innlevert besvarelse og kandidatens egen eksamensbesvarelse i et annet emne innlevert våren 2020, uten at det er henvist til kilden på forskrevet vis. Da den aktuelle avskriften utgjør av besvarelsen finner nemnda det utvilsomt at de objektive vilkårene for fusk er oppfylt.

Nemnda finner videre at forholdet er minst grovt uaktsomt slik at også det subjektive vilkåret er oppfylt. Det er på det rene at besvarelsen er fremkommet som følge av tekst hentet fra den tidligere eksamensbesvarelsen, uten at det er vist til kilden. Kandidaten har redegjort for forholdet og erkjent de faktiske forhold. Han har anført at han ikke har fusket og har vist til at det ikke er noe ved de beskrivelser som ligger på nett som tilsier at man ikke kan la seg inspirere av tidligere eget arbeid eller at egenplagiat er fusk. Fakultetet har vist til at omfanget av tekstlikhet er stort, hvor 18 % av besvarelsen er hentet ordrett fra en tidligere levert eksamensbesvarelse, uten at det er referert til kilden. Da det er snakk om hele avsnitt anser nemnda det lite sannsynlig at dette er et resultat av at kandidaten bare har latt seg inspirere av den tidligere oppgaven.

Nemnda finner altså ikke å kunne legge kandidatens anførsler til grunn. Kandidatene skal sette seg inn i aktuelt regelverk, og det er ikke noe ved dokumentasjonen i saken som tilsier at kandidaten ikke skulle være kjent med aktuelt regelverk for fusk og for sitat- og kildebruk. Kandidaten henviser selv til UiOs «Rutiner for behandling av mistanke om fusk/forsøk på fusk ved Universitetet i Oslo» hvor det i punkt 3 fremgår at også egne arbeider skal oppgis som kilde. Dette er UiOs sentrale regler for hva som er å regne som fusk. Det er korrekt at regelverket også retter seg mot saksbehandlingen av slike saker, men det utgjør også et materielt regelverk rettet mot studentene som det forventes at kandidatene har kjennskap til. Forutsatt at nemnda skulle legge til grunn at kandidaten ikke kjente regelverket, tilføyer nemnda at studenten ville ha forstått at han ikke kunne skrive av en større del av sin tidligere eksamensoppgave uten kildehenvisning om han, som han pliktet, hadde satt seg inn i regelverket. Det foreligger dermed i alle tilfeller grov uaktsomhet.

Fakultetet har innstilt på annullering av eksamen og utestengning i ett semester. Dette er i tråd med nemndas praksis.

Side:11

Nemnda bemerker at det er snakk om stort tekstlig sammenfall, som påvirker selvstendigheten ved den innleverte besvarelsen. Nemnda viser til at omfanget av fusk er stort, at kandidaten er svært erfaren og at kandidaten har ått tilstrekkelig og adekvat informasjon om samarbeid og sitat- og kildebruk.

Nemnda treffer etter dette vedtak om annullering av eksamen og at kandidaten utestenges for en periode på ett semester, dvs. vårsemesteret 2021. Dette innebærer at kandidaten i samme periode også har tapt eksamensretten ved øvrige institusjoner under loven. Øvrige institusjoner under universitets- og høyskoleloven informeres om vedtaket, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-12 annet ledd.

Det er begjært oppsettende virkning for det tilfelle at klagenemnda konkluderer med at det foreligger fusk og det reageres med utestengning. Nemnda finner ikke å kunne ta begjæringen tilfølge.

Vedtaket er enstemmig.

Slutning:
I sak vedr. mistanke om fusk/forsøk på fusk på eksamen i emnet PSY2101, høsten 2020, annulleres eksamen. I tillegg utestenges kandidaten i ett semester, dvs. vårsemesteret 2021.

Dette innebærer også at kandidaten også har tapt eksamensretten ved øvrige institusjoner under loven. Øvrige institusjoner under universitets- og høyskoleloven informeres om vedtaket, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-12 annet ledd.

Begjæring om oppsettende virkning tas ikke til følge.

[A] har i det vesentlig anført:

Vedtaket fra Den sentrale klagenemnd ved Universitetet Oslo er ugyldig. [A] anfører at han ikke har fusket. Han har kun brukt sin tidligere eksamensbesvarelse i emnet ECON4720 Population Health som inspirasjon da han besvarte sin eksamensoppgave i emnet PSY2101 Helsepsykologi høsten 2020. Fusk er å bruke andres arbeider uten å opplyse om det. [A] har kun «plagiert» seg selv.

Universitetet viser kun til de prosessuelle «Retningslinjer for behandling av mistanke om fusk/forsøk på fusk ved UiO» som grunnlag for anklagen om fusk og utestengelsen. Men dette er en prosessuell retningslinje, som studenten ikke kan forventes å lese før han/hun blir utsatt for fuskanklager. En prosessuell regel kan ikke fastsette hvilke handlinger som er forbudt og underlagt straffesanksjoner. Av de materielle retningslinjer for fusk, som presenteres for studentene ved eksamen sier i klartekst at kun å bruke andres arbeider uten å oppgi kilde regnes som fusk. Fusk er koblingsordet som utløser sanksjoner. Fusk knyttes til bruk av andres arbeider uten å oppgi kilde. I den grad det er motstrid mellom disse regelsett, må den forskrift som presenteres studentene som de materielle reglene ved hver eksamen legges til grunn, og ikke de prosessuelle reglene.

I Universitetets fuskebehandlingsretningslinjer § 2 heter det:

«Ved UiO skal studentene få klar og lett tilgjengelig informasjon om tillatte hjelpemidler, tillatte innarbeidelser i hjelpemidler og fakultetenes/instituttenes kontrollordninger for hjelpemidler i studieplanen eller i annen forhåndsinformasjon fra fakultetet/instituttet, slik at de vet hvordan de skal forholde seg for ikke å bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Alt som kan ha faglig interesse utover de tillatte hjelpemidlene klassifiseres som ulovlige hjelpemidler.
Studentene plikter å sette seg inn i de gjeldende reglene for hjelpemidler ved eksamen og for kildebruk og siteringsregler ved oppgaveskriving. Manglende kjennskap til reglene om fusk/forsøk på fusk, hjelpemidler og siteringsregler fritar ikke for ansvar.»

Universitetet lever ikke opp til sine egne retningslinjer når det ikke opplyses noe annet sted enn i behandlingsretningslinjene for fusk at det å bruke sine egne tidligere arbeider som kilde, uten å oppgi dette, som utløser sanksjoner.

[A] visste ikke noe om at det å bruke sine egne arbeider i besvarelser uten å oppgi dem som akademiske kilder medfører fusk og dermed sanksjoner. Hvis han hadde visst om dette, ville han følgelig ha opplyst om den tidligere eksamensbesvarelsen som kilde. [A] har lest at som er presentert for ham om kildebruk på eksamen og lenker til sider om hvordan man skal referere. Men han har ikke lest «Retningslinjer for behandling av mistanke om fusk/forsøk på fusk ved UiO», fordi han ikke hadde vært mistenkt for dette, og derved ikke anså å ha behov for å lese denne. At en liten setning om at det å ikke oppgi seg selv som kilde, skulle være gjemt i akkurat den retningslinjen, falt ikke [A] inn. Dersom en slik regel skal gjøres gjeldende, må den i klartekst gjøres kjent på de sider hvor studenten presenteres for kildebruk – og at det er fusk. Man må kunne stole på at Universitetet presenterer det en student må vite der det hører hjemme. Ellers blir man lurt. Og når man blir presentert for to motstridende forskrifter, er spørsmålet hvilken skal gjelde. Det falt ikke [A] inn sjekke praksis i fuskesaker fra Den sentrale klagenemnd.

[A] har forklart at han ved eksamen høsten 2020 i PSY2101 husket at han våren 2020 hadde eksamen i et lignende tema. Denne besvarelsen fant han frem og leste den. Han fokuserte på å få frem alle originalkildene, det vil si andres arbeid, og oppga dem som referanser. Etter å ha lest den tidligere eksamensbesvarelsen, lå denne åpen under besvarelsen av PSY2101. Han lot seg inspirere av den tidligere besvarelse, men tok ikke å «klippet og limte» inn tekst direkte fra denne. Det er imidlertid vanskelig å formulere vesentlig annerledes enn slik man tidligere har formulert seg. Hver person har en personlig stil, som man bruker. Det er vanskelig å avvike fra det man tidligere har formulert, når det som her blir gjenoppfrisket. Spørsmålet blir hvor grensen går mellom å naturlig bruke de samme formuleringer om nøyaktig de samme emner og kopiere seg selv.

[A] anfører at Universitetets presentasjon ved hjelp av dataverktøyet Urkund om at det er 18 % tekstlikhet med den tidligere innleverte eksamensoppgaven gir et feilaktig inntrykk. Det er 152 linjer og 2.394 ord i besvarelsen. Tolv komparative linjer, atten slik de er innsamlet i Urkund-analysen, eller 273 ord er å gjenfinne som helsetninger i den tidligere eksamensbesvarelse. Dette utgjør under 10 %. For å få til 18 % avskrift har

Side:13

Universitetet klippet ut tekst inne i setninger. Man har sløyfes deler av setningen foran eller bak eller begge deler.

Universitets- og høgskoleloven (universitetsloven) §§ 4-7 og 4-8 inneholder ingen definisjon av fuskebegrepet og angir ikke eksplisitte vurderingskriterier. Heller ikke «Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo» har noen definisjon av begreper «fusk». Forskriften § 7-6 syvende ledd pålegger en eksamenskandidat å gjøre seg kjent med hva som anses som fusk eller forsøk på fusk i tilknytning til hjelpemidler eller kilder for den enkelte eksamen, men gir ikke noen nærmere veiledning om meningsinnholdet i fuskebegrepet. Det nærmere materielle innholdet i fuskebegrepet må dermed utledes av universitetsloven § 3-9 første ledd, hvoretter universiteter og høyskoler skal «sørge for at kandidatens kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte». Fusk kan sees på som en handling som medfører at det ikke er kandidatens egne kunnskaper eller ferdigheter som blir prøvet, jf. Unneberg: «Eksamensfusk ved universiteter og høyskoler» i Lov og Rett 2012 side 491 flg. Etter en alminnelig språklig forståelse av ordlyden innebærer det å fuske å jukse, og i akademisk sammenheng, at man utgir noen andres arbeid, som sitt eget.

Universitetet i Oslo har følgende forståelse av fuskebegrepet i «Retningslinjer for kildebruk og referanser»

«Fusk inneber eit brot med det ein kallar akademisk truverde. Akademisk truverde vil seie å vere ærleg på kva tantar og refleksjonar som er eins eigne og kva for nokre ein har lånt frå andre sine arbeid, slik at arbeidet ditt kan etterprøvast»

Forståelsen er i tråd med universitetsloven § 3-9 første ledd og en alminnelig språklig forståelse av ordlyden.

Etter dette må det legges til grunn at kjernen i fuskebegrepet for det første at man presenterer noen andres tanker, refleksjoner, arbeid eller lignende, som ens egne. For det andre, at man har benyttet ulovlige hjelpemidler, slik at ens kunnskaper og ferdigheter ikke blir prøvd og vurdert på en faglig betryggende måte.

I Universitetets retningslinjer for kildebruk og referanser, fremgår det at eksamens-kandidaten skal oppgi alle kilder som benyttes i teksten, inklusive når vedkommende refererer til eget, tidligere arbeid. Tilsvarende presisering er ikke inntatt i Universitetets «Rutiner for behandling av mistanke om fusk/forsøk på fusk ved Universitetet i Oslo». Det fremgår imidlertid av rutinene pkt. 3 at «En student kan mistenkes for fusk/forsøk på fusk hvis han/hun for eksempel: lar være å gi opplysninger om kilder eller oppgir fiktive kilder».

Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Oslo hevder i vedtaket av 15. februar 2021 at rutinene er å anse som et materielt regelverk rettet mot studentene. Ifølge rutinene selv er

Side:14

de ment å «presentere saksgangen» i fuskesaker. Etter dette tilsier så vel rutinens tittel, formål og øvrige innhold, at rutinen inneholder prosessuelle regler. Rutinen må uansett tolkes i lys av universitetsloven § 3-9 første ledd og fuskebegrepet. Hvis eksamens-reglementet bestemmer at brudd på reglementet utgjør fusk, må det foretas en innskrenkende eller presiserende tolkning hvis det konkrete bruddet knytter seg til en ordensregel eller lignende.

[A] har her hverken presentert andres tanker som sine egne, eller benyttet et ulovlig hjelpemiddel. Han har i forbindelse med avleggelsen av eksamen emnet PSY2101, lest igjennom besvarelsen sin i et annet emne, og «gjenbrukt» sin egen kunnskap og egne vurderinger. Det sier seg selv at det ville ha vært utfordrende, nærmest umulig, for [A] å omformulere alle tankene og vurderingene sine når de var de samme som da han skrev eksamen i emnet ECON4725.

På bakgrunn av hvordan fuskebegrepet skal fortolkes, kan ikke manglende kildehenvisning ved bruken av eget, tidligere arbeid, være å anse for fusk. Handlingen er ikke egnet til å rokke ved at det er kandidatens egne kunnskaper og ferdigheter som blir prøvet på eksamen. Hensikten med kildehenvisning er nettopp å få frem at man bygger på noen andres kunnskaper eller ferdigheter. En mangelfull eller manglende kildehenvisning vil dermed først kunne anses som fusk der kilden er noen andre enn en selv. Dette gjenspeiles også i universitetets retningslinjer:

«For å skrive en god akademisk oppgave, er det viktig at du bruker kilder på riktig måte. Dersom du bruker andres materiale i din egen oppgave uten å opplyse om det, kan det bli regnet som fusk eller forsøk på fusk».

og

«Det kan bli regnet som fusk eller forsøk på fusk å bruke andres materiale i oppgaven din uten å opplyse om det.»

Videre tilsier juridisk teori at forholdet denne saken gjelder, ikke kan anses som fusk. Ifølge Unneberg må det gjøres en konkret vurdering av om det å plagiere egne, tidligere arbeider, kan anses som fusk. Når det gjelder hjemmeeksamener, uttaler Unneberg l.c.:

«Er eksamen derimot en skriftlig hjemmeeksamen som tar sikte på å måle hvilke kunnskaper kandidaten har tilegnet seg i løpet av et kurs eller et studium, kan det etter min mening ikke innebære noen form for fusk eller plagiat at kandidaten bygger fremstillingen på skriftlige arbeider han allerede har utarbeidet selv. Svært mange vitenskapelige fremstillinger bygger nettopp på denne metode».

Det fremstår i tillegg som ytterst tvilsomt om [A] sin tidligere eksamensoppgave i et enkeltemne, kan anses for å være et «arbeid» og med det en «kilde» etter en alminnelig språklig forståelse av ordlyden. Det er også relevant å se hen til definisjonen i åndsverkloven § 2 andre ledd bokstav a. [A]s besvarelse i emnet ECON4725 kan vanskelig sies å være noe subjektivt nytt og være resultatet av en individuell, skapende

Side:15

åndsinnsats, jfr. «original». Det er ingenting i emnebeskrivelsen som tilsier at formålet med eksamen var for eksamenskandidatene å være skapende, og eksamen skulle opprinnelig ha vært en skoleeksamen. Det må legges til grunn at formålet med eksamen var for eksamenskandidatene å vise at de hadde nådd læringsmålene for faget.

[A] anfører videre at det subjektive vilkåret for fusk, ikke er oppfylt. Universitetsloven § 4-8 femte ledd, jfr. § 4-7 første ledd b) rammer forsettlig eller grovt uaktsomt fusk. Forsett foreligger når eksamenskandidaten vet at hans eller hennes handling, utgjør brudd på regelverket om fusk. Grov uaktsomhet foreligger ved «en kvalifisert klanderverdig opptreden som gir grunn til sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet», jfr. Ot.prp. nr.40 (2001–2002) side 54.

[A] er kjent med Universitetets retningslinjer for kildebruk og referanser. Disse beskriver gjennomgående fusk som det å fremstille andres arbeid og materiale, som sine egne. I tillegg kommer den allmenne oppfatningen av hva det vil si å fuske, nemlig at man jukser ved å fremstille noen andres tanker som sine egne, eller ved å bruke et ulovlig hjelpemiddel. Det er klart mest normalt at en eksamenskandidat benytter andres arbeider som kilder, slik at det å benytte egne arbeider må ses på som et unntak. I tillegg kommer at en eksamensbesvarelse i et enkeltemne, vanskelig kan ses på som et «arbeid» og med det en «kilde». Samlet sett utgjør det aktuelle forholdet ikke kvalifisert klanderverdig opptreden fra [A] sin side, som gir grunn til sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet. Forholdet kan i høyden anses som simpel uaktsomhet.

[A] anfører videre at det foreligger saksbehandlingsfeil. Psykologisk Institutt hadde ikke mulighet til å ha møte med ham før jul, da han ønsket å benytte en lovfestet rett til å redegjøre for saken i møte. Psykologisk institutt ga da uttrykk for at [A] uansett vil få muligheten til å møte Den sentrale klagenemnd. Slik innkalling fra Den sentrale klagenemnd fikk [A] ikke. Instituttet fikk [A] til å frasi seg muligheten for å forklare seg for instituttet i den tro at han han ville få forklare seg for klagenemnden.

[A] fikk heller ikke oppgitt den egentlige rettslige grunnlaget Universitetet hadde for å anklage ham for fusk ved å bruke egne tidligere arbeider uten referanse. Retningslinjen om behandling av fuskesaker ble først tilføyd senere uten at han fikk mulighet til å imøtegå den. Psykologisk institutt har hele veien støttet seg til de forskrifter som presenteres studentene ved eksamen og ment at de hjemler sanksjoner mot bruk av eget tidligere arbeid.

[A] anfører også at Universitetet hverken har fått samtykke fra ham eller gitt ham informasjon om at hans tidligere innleverte digitale eksamensbesvarelser er blitt lagret lenger enn nødvendig, det vil si frem til klagefrist for sensur. Han anfører at eksamens- besvarelsene blir lagret for å bruke dem mot studentene, som en form for selvinkriminering. Besvarelsene må også utgjøre et åndsverk.

Side:16

Behov for en midlertidig forføyning

Det er viktig for [A] at vedtaket om utestengelse ikke iverksettes før saken er ferdig behandlet i Felles Klagenemnd, eventuelt rettslig behandlet. En utestengelse medfører at [A] ikke får delta i obligatorisk undervisning og ikke får mulighet til å gå opp til eksamen våren 2021. Nødvendigheten av midlertidig forføyning oppstår når den lovfestede klageretten ikke blir reell, og det i ettertid oppstår spørsmål om han har rettslig interesse. Se LB-2017-12051 hvor en klagesak ble avvist nettopp av denne grunn. Denne dom ble riktignok opphevet av Høyesterett, men det illustrerer problemstillingen.

[A] er for våren 2021 oppmeldt i 30 fag, hvorav mange er studieprogresjonskritiske. De er avgjørende for om han kan bestå grad i studieløpet i seks studieløp. I forbindelse med mastergrad i rettsvitenskap, er våren 2021 siste mulighet for å ta eksamen på nytt i flere fag, hvor studentene våren 2020 bare ble gitt bestått/ikke bestått på grunn av covid-19 tiltak. Det er flere års studier som kanselleres før oppnådd grad ved utestengelse i semesteret våren 2021. Dette er forhold som ikke kan rettes opp i ettertid, dersom [A] skulle få medhold i Felles klagenemnd eller tingretten. Nettopp den manglende reversibilitet er et hovedargument for midlertidig forføyning.

Universitetet har intet å tape på en utsettelse til saken er ferdig behandlet, og kan unngå et mulig fremtidig erstatningskrav for urettmessig utestengelse. Det er også samfunns-økonomisk lønnsomt at en student får fortsette og fullføre påbegynte fag. Dersom [A] ikke skulle vinne frem, vil han ved utsatt iverksettelse bli utestengt et senere semester.

Det foreligger således sikringsgrunn etter tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav b).

[A] anfører også det følger av universitetsloven § 4-8 og § 4-11 at saksomkostninger skal dekkes av Staten. Dette må også gjelde for begjæring om midlertidig forføyning, fordi den reelle muligheten til å unngå skadevirkningene ved behandling i tingretten er forsvunnet dersom det ikke gis midlertidig forføyning. Bestemmelsen omhandler studentens rettssikkerhet, som i forarbeidene fremheves som svært viktig og tungtveiende.

[A] har nedlagt slik påstand:

1. Gjennomføring av vedtak av 15. februar 2021 i sak 4398/2021 fra Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Oslo settes ikke i verk inntil beslutning fra klagesak i Felles klagenemnd foreligger og i et hvert fall frem til eksamener for vårsemesteret 2021.

2. Dersom Felles klagenemnd ikke gir [A] medhold utsettes iverksette til saken er prøvet for tingretten.

3. [A] tilkjennes saksomkostninger.

Side:17

Staten v/Kunnskapsdepartementet har i det vesentlige anført:

[A]s hovedkrav i denne sak er at vedtaket i Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Oslo er ugyldig. Spørsmålet er om det kan anses som fusk at en student ved hjemmeeksamen gjengir sitt eget arbeid – i dette tilfellet en tidligere eksamensbesvarelse – uten å oppgi kilde. Staten anfører at vedtaket er gyldig og at [A] ikke har sannsynliggjort hovedkravet. Begjæringen om midlertidig forføyning skal derfor ikke tas til følge. Dersom retten skulle komme til at hovedkravet er sannsynliggjort – bestrider ikke Staten at det foreligger sikringsgrunn i dette konkrete tilfellet.

Sakens faktiske side

Hjemmeeksamen ble gjennomført ved bruk av eksamensverktøyet Inspera. [A] måtte logge inn i Inspera for å få oppgaveteksten og levere inn eksamensbesvarelsen. Ved innlogging i Inspera ble eksamenskandidatene presentert for en informasjonstekst. I denne informasjonsteksten ble kandidatene bedt om å sette seg inn i reglene for kildebruk og referanser, og orientert om at brudd på reglene kunne føre til at de ble mistenkt for fusk. Det heter blant annet på første side under «Kildebruk og referanser»:

«- Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser.
- Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.»

I de aktuelle punktene var det også lenket til Universitetet i Oslos informasjonssider om «kildebruk og referanser» og om «fusk». Under Hovedregler uttales det blant annet:

«- Du skal oppgi alle kildene du benytter i oppgaven både i selve teksten og i en tilhørende litteraturliste. Dette gjelder også når du referer til ditt eget tidligere arbeid.»

Og under Fusk heter det:

«Du kan bli mistenkt for fusk eller forsøk på fusk dersom du:

- lèt vere å gje opplysningar om kjelder
- gjev inntrykk av at eit svar er mer sjølvstendig enn det faktisk er
- brukar hjelpemiddel eller medhjelparar som ikkje er tillatne.»

Det vises også der til at «UiO har fastsett rutinar for saksgang ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk». I disse rutinene heter det i punkt 3 om «Hva er fusk/forsøk på fusk» blant annet:

«En student kan mistenkes for fusk/forsøk på fusk hvis han/hun for eksempel:
- lar være å oppgi opplysninger om kilder eller oppgir fiktive kilder (trykte, utrykte, muntlige og skriftlige)
- gir inntrykk av at besvarelsen er mer selvstendig enn den faktisk er
- bruker hjelpemidler (hjelpere) som ikke er tillatt.

Ved eksamener uten tilsyn kan mistanke om fusk/forsøk på fusk for eksempel opptå hvis:
- eksamensbesvarelsen ikke er utført av studenten selv.
- eksamensbesvarelsen er utført i samarbeid med andre uten at dette er oppgitt

Side:18

- eksamensbesvarelsen tidligere har blitt innlevert til en annen eksamen ved UiO eller ved annet nasjonalt eller internasjonalt lærested.
- eksamensbesvarelsen gjengir andres arbeid (for eksempel faglitteratur/artikler/ nettsider uten å oppgi kilde.
- eksamensbesvarelsen gjengir eget arbeid uten å oppgi kilde.
- eksamensbesvarelsens litteraturliste ikke inneholder alle kilder og referanser som er benyttet i eksamensbesvarelsen.»

Det fremgår således klart at også gjengivelse av eget arbeid uten å oppgi kilde er å anse som fusk. Dette er i overensstemmelse med det som fremgår av Hovedregler for «Kildebruk og referanser», som er gjengitt ovenfor.

[A]s selvplagiering ble oppdaget ved hjelp av plagiatkontrollverktøyet Urkund, som viste at 18 % av teksten i eksamensbesvarelsen er avskrift av [A]s egen eksamens-besvarelse i et annet emne; ECON4725 – Population Health, levert vårsemesteret 2020. Det er ord for ord tekstlikhet med den tidligere eksamensbesvarelsen og denne er ikke oppgitt som kilde. Det svært stort sammentreff og setningene er i det vesentlige like.

I saksbehandlingen før avgjørelsen fra Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Oslo ble [A] tilbudt møte, men han meddelte at han ikke kunne fordi tidspunktet ikke passet for ham. [A] har imidlertid fremlagt sitt syn i brev av 19. november 2020 og brev av 7. desember 2020, samt brev av 3. februar 2021 hvor han kommenterte fremstillingen fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Dette er i det alt vesentlige de samme anførsler som [A] har fremsatt for retten i nærværende sak.

Den sentrale klagenemnd konkluderte enstemmig med at forholdet objektivt utgjorde fusk, og at [A] hadde opptrådt i det minste grovt uaktsomt. Nemnden viste til at det var et stort tekstlig sammenfall som påvirker selvstendigheten av den innleverte besvarelsen. Det ble videre vist til at omfanget av fusk var stort, at [A] er en svært erfaren student og at han hadde fått tilstrekkelig og adekvat informasjon om sitat- og kildebruk.

Sakens rettslige side

Retten kan prøve alle sider at vedtaket fra Den sentrale klagenemnd, jf. Universitets- og høgskoleloven (universitetsloven) § 4-11 tredje ledd. Etter loven § 4-8 tredje ledd og § 4-7 første ledd bokstav b) kan den som «forsettlig har forsøkt å fuske eller forsettlig eller uaktsomt har fusket» bli utestengt og få eksamen annullert.

Det første objektive vilkåret er at kandidaten har fusket. I forarbeidene til universitetsloven er det blant annet uttalt at fusk er å bryte reglene om kildebruk, se Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) side 54:

«det er å anse som fusk når en student … handler i strid med eksamensreglementet eller regler om kildebruk».

Side:19

I Rt-2015-995 uttaler Høyesterett i avsnitt 37 at «Regelverket stiller etter ordlyden ikke opp noe krav om uredelig eller uhederlig atferd», og i avsnitt 40 at var «tale om et dokument som var egnet til å gi kandidaten hjelp ved besvarelsen». Kandidatens intensjon er uten betydning, slik at også uaktsom fusk rammes.

Praksis fra den nasjonale Felles klagenemnd viser at også selvplagiering i form av at kandidaten har kopiert sitt tidligere arbeid er omfattet av fusk-begrepet, når ikke den tidligere besvarelse er oppgitt som kilde.

Det andre vilkåret er at kandidaten har utvist subjektiv skyld i form at forsett eller grov uaktsomhet. Det er ikke et vilkår at kandidaten visste av handlingen var ulovlig. [A] har opplyst at han fant frem den tidligere eksamensbesvarelsen, leste den og hadde den ved siden av seg da han skrev sin besvarelse i PSY2101. Dette er forsett.

[A] er ikke i unnskyldelig rettsuvitenhet. [A] er en meget erfaren student som har tatt en rekke eksamener ved Universitetet i Oslo, deriblant en mastergrad i rettsvitenskap og må forutsettes å kjenne regelverket.

Som det fremgår ovenfor fremgår det klart av den informasjonene studentene får ved eksamen flere steder at kandidatene skal oppgi alle sine kilder også når de benytter sine egne arbeider, og at det også omfatter tidligere eksamensoppgaver. Det er ikke unnskyldelig at [A] ikke var klar over denne regel.

Reaksjonen fra Den sentrale klagenemnd om annullering av eksamen og utestengning i ett semester er rett. Det følger av universitetsloven § 4-8 tredje ledd at kandidaten ved fusk kan «utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen … i inntil ett år». Dette er også i tråd med praksis fra den nasjonale Felles klagenemnd. Ved konstatert fusk er det viktig av hensyn til medstudentene at det er en synbar reaksjon. Det foreligger heller ikke noen saksbehandlingsfeil ved forberedelsen av saken for Den sentrale klagenemnd, og eventuell saksbehandlingsfeil har ikke vært bestemmende for vedtakets innhold, idet [A] har fremlagt sitt syn og sine anførsler skriftlig.

Det er heller ikke i strid med Personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e) jf. nr. 3 at Universitetet lagrer tidligere eksamensbesvarelser, da dette er nødvendig for å gjennomføre kontroll. Dette må også sees i sammenheng med universitetsloven § 3-9.

Dersom retten ikke finner det sannsynliggjort at vedtaket fra Den sentrale klagenemnd er ugyldig, foreligger det ikke sikringsgrunn. Det vil videre være uforholdsmessig å gi en forføyning, jf. tvisteloven § 34-2 annet ledd, på grunn av skadevirkninger på Universitetets troverdighet og integritet, samt hensynet til medstudenter og systemhensyn. En eventuell forføyning bør uansett bare gis virkning frem til vedtak fra Felles klagenemnd.

Side:20

Saksomkostninger

Etter universitetsloven § 4-11 annet ledd skal universitetet dekke «alle omkostninger ved søksmålet for tingretten, herunder honorar til saksøkers advokat». Denne bestemmelse gjelder bare for «søksmål» ved «prøving» av endelig vedtak for tingretten, og ikke for begjæring om midlertidig forføyning. Det er tilstrekkelig med rettssikkerhetsgarantier ved at studenten kan la seg bistå av advokat og få dekket omkostningene ved klage i forvaltningssporet, jf. § 4-8 femte ledd. Uansett er det ikke grunnlag for å tilkjenne [A] dekning av egne saksomkostninger for eget arbeid, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd, siste setning.

Staten v/Kunnskapsdepartementet har nedlagt slik påstand:

1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.

2. [A] dømmes til å erstatte Staten v/Kunnskapsdepartementets sakskostnader.

Rettens vurdering

For at en begjæring om midlertidig forføyning skal kunne tas til følge, må saksøkeren sannsynliggjøre så vel et hovedkrav som en sikringsgrunn, jf. tvisteloven § 34-2.

Retten vil først ta stilling om [A] har sannsynliggjort et hovedkrav, som i denne sak er at vedtaket av 15. februar 2021 fra Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Oslo er ugyldig. I dette vedtak ble hans eksamen i emnet PSY2101 høsten 2020 ble annullert på grunn fusk og han ble utestengt i ett semester, slik at han blant annet ikke får rett til avlegge eksamener i vårsemesteret 2021.

Eksamen i emnet PSY2101 var en hjemmeeksamen som etter det opplyste ble gjennomført over fire dager. Ved rutinemessig kontroll ved bruk av plagiatkontrollverktøyet Urkund oppdaget Universitetet at 18 % av teksten i eksamensbesvarelsen i PSY2101 – Helse-psykologi – var lik teksten i [A]s egen eksamensbesvarelse i et annet emne ECON4725 – Population Health som han hadde levert i vårsemesteret 2020. [A] har forklart både i skriftlig redegjørelser til Universitetet og for retten at han da han fikk eksamensoppgaven i PSY2101 høsten 2020 husket at han hadde skrevet eksamensbesvarelse om et lignende tema i ECON4725 et halvt år tidligere, og han fant frem denne besvarelse og leste den før han deretter skrev sin besvarelse i PSY2101. Han hadde besvarelsen i ECON4725 liggende foran seg da han skrev eksamensbesvarelsen i PSY2101.

[A] har anført at den måten Universitetet ved bruk av Urkund har beregnet tekstlikheten mellom de to besvarelsene ikke er riktig, da det ikke er fullstendig tekstlikhet i hele setninger, slik at prosentlikheten er lavere enn 18 %. Retten vil peke på at det er stor

Side:21

grad av tekstlikhet i de to besvarelsene, selv om ikke det er alltid at hele setningene er like. For retten er det ikke avgjørende om det er fullstendig tekstlikhet i helsetninger og om prosentlikheten skulle være noe mindre. Det er heller ikke avgjørende om eksamens-kandidaten bruker «klipp og lim» eller foretar direkte avskrift av tidligere tekst. Det avgjørende er om [A] har gjenbrukt de tanker og de resonnementer som ble lå i den tidligere eksamensbesvarelsen i ECON4725. Det er heller ikke avgjørende om det er vanskelig for en person å uttrykke seg tekstlig annerledes enn det man tidligere har gjort, når man nylig har lest den tidligere tekst. Det avgjørende er selve gjenbruken av tanker og resonnementer uten å opplyse om kilden for gjenbruken.

Retten finner det således helt klart at en vesentlig del av teksten i eksamensbesvarelsen i PSY2101 høsten 2020 er en gjenbruk av teksten, tanker og resonnementer fra eksamensbesvarelsen i ECON4725 fra våren 2020.

Spørsmålet er om slik gjenbruk av tekst fra tidligere eksamensbesvarelse krever at kandidaten oppgir kilden eller om dette skal anses som fusk.

Utgangspunktet er universitetsloven § 3-9 første ledd, hvor om eksamen og sensur heter:

«Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium.»

I § 4-7 første ledd heter det om annullering av eksamen:

«Styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, kan annullere eksamen eller prøve eller godkjenning av kurs hvis kandidaten: … b) forsettlig har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket i forbindelse med gjennomføring av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføring av vedkommende kurs.»

I lovens forarbeider Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) side 54 er det uttalt at «fusk» er å bryte reglene om kildebruk:

«det er å anse som fusk når en student … handler i strid med eksamensreglementet eller regler om kildebruk».

Universitetsloven har ingen definisjon av hva som er «fusk», men dette er en rettslig og akademisk norm som må sees i sammenheng med den måling av kandidatens kunnskaper og ferdigheter som eksamen skal utføre. Retten vil bemerke at en eksamensbesvarelse ikke nødvendigvis er et selvstendig verk med opphavsrettslig vern, men en måte å prøve/måle kandidatens kunnskaper og ferdigheter. I denne sammenheng er det opphavsrettslige ikke det relevante. Retten vil peke på at et av formålene med å oppgi kilder er at kandidaten skal gi sensor informasjon om hvor kandidaten har sine tanker og resonnementer fra, slik at sensor kan ta hensyn til dette ved bedømmelsen og karaktersettingen. Riktig angivelse av

Side:22

kilder er av vesentlig større betydning ved hjemmeeksamen enn ved tradisjonell eksamen hvor kandidaten sitter i en eksamenssal med begrenset tilgang til kilder.

Universitetet har gitt studentene/eksamenskandidatene informasjon om kildebruk på sine hjemmesider, og ved den aktuelle eksamen i PSY2101 høsten 2020 benyttet Universitetet eksamensverktøyet Inspera. Eksamenskandidatene måtte logge seg inn i Inspera både for å få oppgaveteksten og for å levere inn besvarelsen. Ved innloggingen ble kandidatene presentert for en informasjonstekst, både om krav til besvarelsen og om krav til kildebruk og referanser. Det heter om «Kildebruk og referanser»:

«- Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser.
- Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.»

På Universitetets side om «kildebruk og referanser», som det er lenket til, uttales det under punktet Hovedregler blant annet:

«- Du skal oppgi alle kildene du benytter i oppgaven både i selve teksten og i en tilhørende litteraturliste. Dette gjelder også når du referer til ditt eget tidligere arbeid.»

På Universitetets side om «Fusk», som det er lenket til, uttales det blant annet:

«Du skal setje deg inn i reglane som gjeld for hjelpemiddel ved eksamen og for kjeldebruk og sitering. Ved brot på reglane kan du bli mistenkt for fusk eller forsøk på fusk.
...
Du kan bli mistenkt for fusk eller forsøk på fusk dersom du:

- lèt vere å gje opplysningar om kjelder
- gjev inntrykk av at eit svar er mer sjølvstendig enn det faktisk er»

Det fremgår således klart at en eksamenskandidat skal oppgi alle kilder, også når man referer til eget tidligere arbeid. Det regnes som «fusk» når man unnlater å gi opplysninger om kilder og når man gir inntrykk av at et svar er mer selvstendig enn det faktisk er. Retten finner det klart at brudd på reglene om kildebruk og sitering er å anse som «fusk» ved eksamen. Det er blant annet «fusk» dersom man ikke oppgir et tidligere eget arbeid som kilde, og dersom man gir inntrykk av besvarelsen ved denne eksamen er mer selvstendig enn den faktisk er fordi man har gjenbrukt en tidligere besvarelse.

Dette er for øvrig i samsvar med Universitetets «Rutinar for saksgang ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk», hvor i punkt 3 om «Hva er fusk/forsøk på fusk» blant annet heter:

«En student kan mistenkes for fusk/forsøk på fusk hvis han/hun for eksempel:
- lar være å oppgi opplysninger om kilder eller oppgir fiktive kilder (trykte, utrykte, muntlige og skriftlige)
- - gir inntrykk av at besvarelsen er mer selvstendig enn den faktisk er
...

Side:23

Ved eksamener uten tilsyn kan mistanke om fusk/forsøk på fusk for eksempel opptå hvis:
- ...
- eksamensbesvarelsen tidligere har blitt innlevert til en annen eksamen ved UiO eller ved annet nasjonalt eller internasjonalt lærested.
- ...
- eksamensbesvarelsen gjengir eget arbeid uten å oppgi kilde.
- eksamensbesvarelsens litteraturliste ikke inneholder alle kilder og referanser som er benyttet i eksamensbesvarelsen.»

I anledning [A]s anførsler om at det ikke kan forventes at studentene leser det han karakteriserer som prosessuelle retningslinjer før man blir utsatt for fuskanklager og at en slik prosessuell regel ikke kan fastsette hvilke handlinger som er forbudt, vil retten bemerke at det – som ovenfor gjengitt – fremgår av hovedreglene om kildebruk og referanser at man skal oppgi alle kilder, også egne tidligere arbeider. Dette følger også av det er «fusk» når svaret er mer selvstendig enn det faktisk er. Det er etter rettens syn ikke motstrid mellom reglene for kildebruk og referanser, samt hva som er «fusk» på den ene side og rutinene for saksgang ved mistanke om fusk på den annen side. Det er ikke nødvendig å lese de sistnevnte rutinene for å forstå at man også må oppgi egne kilder, og at unnlatelse av dette er å anse som «fusk». Reglene er sammenfallende, men slik at det i rutinene er det nærmere utdypet hva «fusk» omfatter. Reglene må leses i sammenheng.

Retten vil også vise til at den nasjonale Felles klagenemnd har funnet at selvplagiering i form av at kandidaten har kopiert sitt tidligere arbeid er omfattet av «fusk»-begrepet, når den tidligere besvarelse ikke er oppgitt som kilde. I sak nr. 145/2020 uttaler nemnden i et tilfelle hvor det ble avdekket tekstlikhet mellom klagerens besvarelse og tidligere innlevert besvarelse – i en sak som synes prinsipielt å være parallell med nærværende sak:

«Felles klagenemnd har funnet det bevist at forholdet objektivt sett er fusk. ... Klageren har ikke oppgitt sin tidligere besvarelse som kilde. Nemnda mener at når man gjenbruker sitt tidligere arbeid, uten å opplyse om det, vil ikke besvarelsen utgjøre et selvstendig arbeid i prøvingssituasjonen. Dermed kan det heller ikke fortas en faglig betryggende vurdering av kunnskap og ferdigheter, for et selvstendig produkt nettopp i prøvings-situasjonen er det som skal vurderes.

Felles klagenemnd har merket seg at klagerens anførsel om at klageren har henvist til primærkilder. ... Selv om besvarelsen har flere henvisninger til primærkildene, er det nemndas vurdering at disse ikke er dekkende for hele omfanget av tekst som klageren har kopiert fra sin tidligere eksamensbesvarelse. Nemnda understreker at henvisning til kun primærkilder ikke er tilstrekkelig, da tekstsammenfallet er mellom klagerens besvarelse fra 2020 og besvarelse fra 2018.

Etter nemndas vurdering har klageren – objektivt sett – sitert tidligere eksamensarbeid uten tilstrekkelig kildehenvisning jf. forskrift om studier og eksamen ved ... og Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved ...»

Retten finner at [A] ved å gjengi vesentlige deler fra tidligere eksamensbesvarelse i ECON4725 i den aktuelle eksamensbesvarelsen i PSY2101 har brutt reglene for kildebruk og referanser ved å unnlate å oppgi dette som kilde. Et slikt brudd på reglene for

Side:24

kildebruk og referanser er å anse som «fusk». [A] har således oppfylt de objektive kriteriene for «fusk».

Etter universitetsloven § 4-7 første ledd bokstav b) er det et krav at kandidaten «forsettlig eller grovt uaktsomt» har fusket. Forsett/grov uaktsomhet er et krav om at selve handlingen er tilsiktet eller er grovt uaktsom. Spørsmålet vil være om [A] var klar over at han gjenga tekst, resonnementer og tanker fra den tidligere eksamensoppgave og at han ikke oppgave den tidligere eksamensoppgave som kilde. Som det fremgår ovenfor finner retten det klart at [A] i eksamensbesvarelsen i PSY2101 høsten 2020 bevisst har gjenbrukt deler av teksten, tanker og resonnementer fra eksamensbesvarelsen i ECON4725 fra våren 2020, og han ikke har oppgitt denne som kilde. Det foreligger således forsett.

[A] har anført at han ikke kjente til regelen om at selvplagiering er å anse som fusk og at det ikke kunne forventes at han kjente til denne regel. Spørsmålet er derfor om [A] var i unnskyldelig rettsuvitenhet. Om aktsomhetsnormen for eksamenskandidater heter det i universitetslovens forarbeider, Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) på side 54 – 55:

«i eksamens- og prøvesituasjoner stilles det høye aktsomhetskrav til studentene, den enkelte student er selv ansvarlig for å sette seg inn i hva som er lovlige hjelpemidler, retningslinjer for bruk av disse og regler om kildebruk for eksamen.»

[A] er en meget erfaren student som har tatt en rekke eksamener ved Universitetet i Oslo, deriblant en mastergrad i rettsvitenskap. Han må derfor forutsettes å kjenne regelverket for kildebruk og referanser ved eksamen. Som det fremgår ovenfor opplyser Universitetet under Hovedregler på siden om dette – som det er lenket direkte til i eksamensverktøyet Inspera – at man skal oppgi alle kilder og at «Dette gjelder også når du refererer til ditt eget arbeid». [A] burde også forstå at ved å unnlate å oppgi den tidligere eksamensbesvarelse som kilde gir han inntrykk av at besvarelsen ved denne eksamen er mer selvstendig enn den faktisk er, hvilket er å anses som «fusk». Det er ikke unnskyldelig at [A] ikke var klar over at slik gjenbruk av teksten fra tidligere eksamensoppgave uten å oppgi kilde, er å anse som fusk. Retten finner at [A] ikke er i unnskyldelig rettsuvitenhet.

[A] er har videre anført at det foreligger saksbehandlingsfeil ved at han ikke har fått møte hverken med Psykologisk institutt eller Den sentrale klagenemnd. I «Rutiner for behandling av mistanke om fusk/forsøk på fusk ved Universitetet i Oslo» heter det i pkt. 5 «Fakultetets behandling» åttende ledd:

«Studenten skal opplyses om sin rett til et møte med fakultetet/instituttet for å drøfte saken. Studenten har også rett til å uttale seg skriftlig i saken.»

I pkt. 6 «Klagenemndas behandling» annet ledd heter det:

«Universitetsdirektøren underretter studenten eller fullmektigen om tid og sted for klagenemndas behandling i saken.

Side:25

Studenten og fullmektigen har rett til å møte under behandlingen i klagenemnda. Hvis studenten eller fullmektigen ønsker å møte under behandlingen i klagenemnda, skal dette meldes til universitetsdirektøren senest dagen før møtet.»

I e-post korrespondanse mellom [A] og Psykologisk institutt ble [A] tilbudt møte enten 16. eller 17. desember 2020, men [A] avslo dette da han på dette tidspunkt var på jobb i samfunnskritisk funksjon. Psykologisk institutt sendte e-post 14. desember 2020 med slikt svar:

«For å unngå at denne saken tar unødvendig lang tid, må vi derfor avtale et møte raskt. Jeg spurte om du har anledning 16. eller 17. desember. Møtet tar kun en halvtime og skal avholdes på videomøteprogrammet Zoom, så du trenger ikke møte opp fysisk. Dersom du ikke har anledning disse dagene, ber jeg deg om selv å foreslå datoer og tidspunkt som passer for deg.»

Den 15. desember 2020 svarte [A] at den 23. desember passer fint. Til dette uttalte Psykologisk institutt:

«Den 23. desember er ingen av oss som jobber med denne saken på jobb. Dersom du ønsker et møte må det skje denne uken.
Alternativt må det bli over jul, men da blir saken liggende veldig lenge uten at vi kommer noe videre. For oss går det greit, men vi forstår at det er en belastning for deg å ha dette hengende over deg. Du har redegjort for det svært grundig skriftlig, og for å slippe å ha dette hengende over deg i julen, foreslår jeg at vi vurderer saken din på bakgrunn av det skriftlige har sendt inn, med mindre du brenner inne med noe som du gjerne vil legge frem muntlig.
Dersom vi oversender saken til Den sentrale klagenemnd, vil du uansett få muligheten til å ha et møte med dem.
Høres det greit ut for deg, eller vil du fortsatt ha et møte med instituttet?»

Til dette svarte [A]:

«Så lenge dere vurderer saken etter de prinsipper som gjelder i en rettsstat, herunder grad av forutsigbarhet og klarhet, så kan de skriftlige redegjørelsene mine legges til grunn.»

Retten konstaterer at [A] ble tilbudt møte med Psykologisk institutt, men at man ikke fant et tidspunkt som passet for begge parter. [A] ble så tilbudt møte etter jul, men ba ikke om det. Han aksepterte at de skriftlige redegjørelsene kunne legges til grunn, såfremt saken ble vurdert etter prinsippene i en rettsstat. Retten finner på denne bakgrunn at det ikke foreligger noen saksbehandlingsfeil fra Psykologisk institutt ved at det ikke ble avholdt møte med [A].

I brev av 22. januar 2021 fra Universitetet i Oslo til [A] underrettes han om at klagesaken er oversendt fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet til Den sentrale klagenemnd. [A] ble også orientert om retten til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig. Avslutningsvis blir [A] også underrettet om tidspunktet før møtet i Den sentrale klagenemnd slik:

Side:26

«Saken vil tas opp til behandling i Den sentrale klagenemnds førstkommende møte, som finner sted mandag 15. februar 2020. ... Skulle du har spørsmål i forbindelse med behandlingen i Den sentrale klagenemnd, kan du ta kontakt med undertegnede på e-post.»

[A] ble således underrettet om tidspunktet for møte i Den sentrale klagenemnd, men meldte ikke fra at han ønsket å møte. Han innga derimot 3. og 5. februar 2021 skriftlige kommentarer til saken. Disse kommentarer er gjengitt i klagenemndens vedtak og således hensyntatt av klagenemnden. Som det fremgår ovenfor er det i pkt. 6 krav om at studenten skal underrettes om sted og tid for møtet i klagenemnden, og studenten har rett til å møte under klagenemndens behandling forutsatt at han melder fra om dette senest dagen før. [A] har ikke fremsatt krav om å få møte under klagenemndens behandling 15. februar 2021. Retten kan således ikke se at det er foretatt noen saksbehandlingsfeil ved Den sentrale klagenemnds behandling av saken.

Som det fremgår ovenfor har [A] både overfor Psykologisk institutt og Den sentrale klagenemnd sendt inn skriftlige redegjørelser hvor han utførlig har redegjort for sitt syn og sine anførsler. Disse anførsler er i det vesentlige overensstemmende med de anførsler som [A] har fremsatt for retten. Retten til kontradiksjon er således blitt ivaretatt. I den grad det skulle være en saksbehandlingsfeil at [A] ikke har fått fremlagt sine anførsler muntlig, har dette i alle tilfeller ikke virket bestemmende inn på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41.

[A] har videre anført at Universitetet i Oslo ikke har rett til å lagre tidligere innleverte digitale eksamensbesvarelser og kunne bruke dem mot kandidatene på den måte som er gjort i denne sak for å anklage kandidatene for fusk. Retten vil vise til EUs personvernforordning, som er gjort til norsk rett som en del av EØS-traktaten, hvor det artikkel 6 nr. 1 fremgår at «behandlingen», det vil her si elektronisk oppbevaring av dokument/opplysning er lovlig dersom:

«e) behandlingen er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse ...»

Etter artikkel 6 nr. 3 annet ledd skal:

«Formålet med behandlingen skal ... være nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt.»

Retten vil kort bemerke at gjennomføring av eksamen ved universitetene – og deriblant å avdekke fusk ved eksamen – er en oppgave som utføres i allmennhetens interesse. Som denne sak godt illustrerer, er det nødvendig å lagre tidligere innleverte eksamens-besvarelser for å avdekke om eksamenskandidatene gjenbruker innholdet i disse tidligere besvarelser i senere eksamensbesvarelser uten å oppgi dem som kilde. Retten finner det derfor klart at Universitetet har rett til å lagre tidligere innleverte eksamensbesvarelser, og har rett til å kontrollere dem for å undersøke om kandidaten har gjenbrukt innholdet uten å oppgi kilde. Dette er ikke en lagring som er i strid med Personvernforordningen.

Side:27

Retten konkluderer med at retten ikke finner at vedtaket av 15. februar 2021 fra Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Oslo i sak 4398/2021 vedrørende [A] er ugyldig. [A] har således ikke sannsynliggjort et hovedkrav. Vilkåret i tvisteloven § 34-2 første ledd for å beslutte midlertidig forføyning er således ikke oppfylt. Retten bemerker kort skyld at det i denne sak ikke foreligger slik «fare ved opphold» som etter § 34-2 annet kan gi grunnlag for å beslutte forføyning uten at kravet er sannsynliggjort. Det har i denne sak vært gjennomført muntlig forhandling og både hovedkrav og sikringsgrunn, deriblant fare ved opphold, har vært grundig behandlet. Det er ikke grunnlag for midlertidig forføyning i denne sak. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.

Saksomkostninger

Staten v/Kunnskapsdepartementet har vunnet saken og har i utgangspunktet krav på saksomkostninger etter tvisteloven § 20-2 første ledd. Etter § 20-2 tredje ledd kan den tapende part fritas for saksomkostningsansvaret dersom tungtveiende grunner gjør det rimelig. Retten finner ikke at det foreligger slike tungtveiende grunner for å frita [A] om omkostningsansvaret etter § 20-2 tredje ledd, da retten finner det klart at vedtaket fra Den sentrale klagenemnd ikke er ugyldig, og det er ikke fremkommet vesentlige nye opplysninger eller anførsler fra Statens side.

[A] anfører at det følger av de særlige bestemmelser i universitetsloven § 4-8 og § 4-11 at saksomkostningene skal dekkes av Staten. I § 4-8 femte ledd heter det:

«Kandidaten har rett til å la seg bistå av advokat ... fra sak om … utestenging er reist ... Utgiftene til dette dekkes av institusjonen.»

I § 4-11 Domstolsprøving av vedtak om bortvisning eller utestenging heter det:

(1) Studentene kan bringe vedtak om bortvisning, utestenging og skikkethetsvurdering inn for prøving ved tingretten i den rettskrets institusjonens administrasjon har sitt sete. Slikt søksmål må reises innen tre måneder etter at endelig vedtak foreligger.
(2) Forliksmegling foretas ikke. Institusjonen dekker alle omkostninger ved søksmålet for tingretten, herunder også honorar til saksøkers advokat, i samsvar med § 4-8 femte ledd.

Det kan reises spørsmål om bestemmelsen bare omfatter salær til egen advokat eller om bestemmelsen også innebærer at studenten skal fritas for å dekke Statens saksomkostninger selv om studenten taper saken. Det er ikke nødvendig for retten å ta stilling til dette, da retten nedenfor finner at bestemmelsen uansett ikke får anvendelse for midlertidige forføyninger.

Retten vil peke på at bestemmelsen gjelder ved «søksmål» for tingretten. Det må forstås som søksmål i allmennprosess. Begjæring om midlertidig forføyning er en annen prosessform og omfattes ikke av «søksmål». Bestemmelsen om dekning av saksomkostninger er en positivrettslig bestemmelse og det skal være svært gode grunner

Side:28

for å fravike bestemmelsens ordlyd. Retten forstår bestemmelsen slik at lovgiver har ment at studentene er tilstrekkelig ivaretatt ved at studenten får dekket advokatomkostninger ved klagebehandlingen på universitetet og ved søksmål i allmennprosess for tingretten, hvor selve vedtaket om utestenging mv. blir fullt ut prøvet.

Retten vil også bemerke at [A] ikke har latt seg bistå av advokat i saken om midlertidig forføyning, og har således ikke hatt utgifter til advokat. [A] har dog krevet dekning av eget arbeid med 40 timer à kr. 600 = kr. 24.000, pluss rettsgebyr, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd siste punktum. Bestemmelsen om godtgjørelse for eget arbeid en snever unntaksbestemmelse, se Ot.prp. 30 (1972-73) side 14 og Schei Tvisteloven Kommentarutgave side 723. Uansett har ikke [A] hverken med hjemmel i tvisteloven eller universitetsloven krav på å få dekke sine saksomkostninger.

Advokat Myr har fremlagt en omkostningsoppgave, jf. tvisteloven § 20-5 tredje ledd på kr. 25.375 for 17 timer à kr. 1.450. [A] har anført at timeantallet og beløper er for høyt. Retten er av den oppfatning at både timeantallet og det samlede beløp er moderat i forhold til denne saks omfang, hvor det blant annet var et rettsmøte på 4 timer og det har vært innsendt flere prosesskriv. Saksomkostningene fastsettes i henhold til oppgaven.

S L U T N I N G

1. Begjæring om midlertidig forføyning fra [A] tas ikke til følge.

2. [A] skal betale saksomkostninger med kr. 25.375 til Staten v/Kunnskapsdepartementet innen to uker etter forkynning av denne kjennelse.