TOSLO-2012-107942
| Instans: | Oslo tingrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2012-08-28 |
| Publisert: | TOSLO-2012-107942 |
| Stikkord: | (Mulla Krekar), Strafferett, Oppfordring til straffbar handling, Oppfordring til terrorhandlinger, Trusler, Skadeverk, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo tingrett TOSLO-2012-107942 (sak nr. 12-107942MED-OTIR/01) - Borgarting lagmannsrett LB-2012-68482 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Marit Bakkevig, politiadvokat Signe Aalling, politiadvokat Geir Øvstedal, politiadvokat Signe Aalling) mot Najmuddin Faraj Ahmad (advokat Arvid Sjødin, advokat Brynjar Nielsen Meling) |
| Forfatter: | Tingrettsdommer Heidi Heggdal, Meddommer Inger Cathrine Spangen, Meddommer Rune Rimstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §7, §62, §64, §132a, §140, §147c, §227, §233, §291, Straffeloven (2005) §10, §136a |
Najumuddin Faraj Ahmad, er født 07.07.1956 og sitter for tiden varetektsfengslet i Ringerike fengsel.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo er han satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av
I Straffeloven § 147c første ledd bokstav a
for offentlig å ha oppfordret til å iverksette drap (straffeloven § 233) eller frihetsberøvelse under skjerpende omstendigheter (straffeloven § 223, annet ledd) med den hensikt å skape alvorlig frykt i en befolkning og/eller urettmessig tvinge offentlige myndigheter til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet, eller medvirket til dette.
Grunnlag:
Etter endelig vedtak om utvisning fra Norge av hensyn til riktes sikkerhet, stadfestet ved Høyesteretts dom av 8. november 2007, før domsavsigelse i straffesak mot ham, som mulla og grunnlegger av den ekstreme islamistiske organisasjonen Ansar al-Islam, uttalte han lørdag 24. mars 2012 i en tale på nettstedet www.paltalk.com, publisert på nettstedet www.youtube.com søndag 25. mars 2012 bl.a. følgende om hvilke konsekvenser det ville få dersom han skulle bli fengslet og/eller avgå ved døden i fengslig forvaring:
- Men hvis det skjer noe reaksjon som ingen har styrt og satt i gang, hvis man i så fall gir mandat/fullmakt til folket og du sier til dem ”gjør det på den måten dere kan gjøre det på” da vil enhver person helt sikkert selvfølgelig gjøre det på den måten vedkommende selv ønsker. Da kaster en av dem en håndgranatbombe. En annen .. selvmordsaksj .. planlegger en selvmordsaksjon. En annen bærer en kniv i hånden og sier ”jeg skal drepe den første nordmann jeg møter”. Så hvordan kan vite hva slags reaksjoner dommen kan medføre? Og tro ikke at bare kurderne kan reagere, kjære brødre. Den protestskriften/løpeseddelen som ble utgitt av gruppen al-Jihad- og Endringsfronten, de er arabere. De delte den ut i Bagdad i Irak. Så hvordan kan vi vite hvem i Libya kan utgi noe sånt? Hvordan kan vi vite hvem i Somalia kan utgi noe sånt, mens statsministeren i regjeringen her, Bondevik, er i Somalia nå. Og brødrene der vet hvor han bor/befinner seg. Så hvordan kan vi vite hvordan reaksjonen vil bli?
Og videre
- Det kan finne sted reaksjoner og en mann sier: ”så lenge dere fengsler mamosta Krekar vil jeg også fengsle en nordmann. Og jeg kommer ikke til å slippe ham fri før dere har sluppet mamosta fri”. Så vi vet ikke. Hvis en gjør noe sånt på eget initiativ, vil det ikke ha noe som helst negative konsekvenser for meg, verken i fengselet eller ute, verken for meg eller deg eller andre. En mann har på eget initiativ fått tak i en nordmann og han bortfører ham og tar hem med seg og skjuler ham i en kjeller, og da sier han: ”Dere. Jeg sverger at hvis dere fengsler ham i 10 år, vil jeg også holde nordmannen inne i 10 år”.
Og videre
- Etter bombingen var jeg i Biara. Vi fikk beskjed om at tre kurdere hadde blitt tatt til fange av shia-muslimer i Parachinar. (...) De hadde gjort et forsøk på å rømme og to av dem ble drept under forsøket og den tredje ble såret men klarte likevel å rømme. (...) Vi fikk ham til Biara. (...) Hvis denne flotte, respektfulle mannen en eller annen dag hører en slik nyhet at mamosta Krekar døde i nordmennenes fengsel, tror dere han kan la et slikt drap passere uten gjengjeldelse? Når han vet at jeg reddet ham og kom med ham derfra og sendte ham
Side:2
gjennom flere land og gjennom så risikofull vei til Sulaimaniyah hvor han fikk behandling, hvordan kan han .. hvordan kan han la være å straffe dem mens han, takket være Gud, driver minst .. minst en treningsleir hvor minst 150 jihadister får opplæring. En slik mann kan aldri la være å gjengjelde det som blir gjort mot meg. (...) Spesielt hvis han får nyheten om min død. Hvordan kan han akseptere noe sånt? Hvordan kan han tilgi det? Også mine personlige livvakter er fortsatt i live. Og mine familiemedlemmer og slektninger er fortsatt i live.
Og videre
Ellers, hva slags nytte demonstrasjoner på gatene her kan ha? Det å samle 2 millioner muslimske demonstranter på gatene her i Europa er ikke så virkningsfullt som å ha og si at 10 martyraksjonister (selvmordsbombere) har kommet seg inn i Europa. 10 martyraksjonister .. det å ha 10 martyraksjonister her i Europa får alle landene inn i en økonomisk utmattelseskrig. Det gjør dem nødt til å ta store forholdsregler, bruke vakter, alarmsystemer og apparater. Se hva som har skjedd med Storbritannia. Fra å være en stor kolonimakt har det nå blitt et stort etterretningsland. Jeg sverger at det som har skjedd i Storbritannia kommer til å gjenta seg i alle de andre landene som blir redde når de hører at 10 martyraksjonister har klart å komme seg inn i Europa. (......) Disse kostnadene vil ødelegge deres økonomi.
Uttalelsene var samlet sett en oppfordring om å iverksette drap og/eller frihetsberøvelse under særdeles skjerpende omstendigheter og/eller selvmordsaksjoner mot norske interesser med det formål å tvinge norske myndigheter fra å fullbyrde en fellende straffedom mot ham og/eller å avstå fra å effektuere utvisningsvedtaket og/eller skape alvorlig frykt i det norske samfunnet.
II Straffeloven § 132a første ledd a jf annet ledd
for å ha motarbeidet rettsvesenet ved trusler eller annen rettstridig adferd overfor en aktør i rettsvesenet slik at det er egnet til å påvirke aktøren til å foreta eller unnlate en handling i forbindelse med en straffesak eller gjengjelder en handling som aktøren har utført i forbindelse med en straffesak.
Grunnlag:
a)
Lørdag 18. februar 2012, samtidig som hovedforhandling mot ham pågikk i Oslo tingrett, uttalte han på nettstedet www.paltalk.com , senere publisert på nettstedet www.youtube.com blant annet
- Jeg sverger på Gud at om disse tre frafalne kurdere sitter på den norske tronen eller sitter på plassen til Stoltenberg, som er regjeringssjefen i dette landet, slettes ikke Sharia-dommen mot dem. Den henger ved dem, om de er i Europa, hjemme hos seg selv i Oslo, i Norge, i Europa, i hele Kurdistan og i hele verden. Jeg sverger på Gud at alle tre er frafalne med en hver Shariadom. Det er plikt for muslimene å drepe dem om det er i Oslo, ikke Oslo. Den dommen har ikke blitt utstedt uten videre. Jeg har ikke gått uten videre til retten for å fortelle dette. Det er et utsagn at nordmann ikke har hørt. Jeg sverger at min forsvarer var redd første gang. Han prøvde alt han kunne for å se om jeg kan finne en utvei for å formidle denne saken litt mildere. Jeg sa nei. Det er en ære for meg å bli fengslet, å bli drept, skje hva som helst med meg på grunn av denne saken. Ingen andre saker kan sammenlignes med denne saken.'
eller lignende. Uttalelsene var trusler rettet mot tre kurdere som var fornærmet og vitner i den pågående straffesak mot ham, og som skulle avgi vitneforklaring uken etter, og uttalelsene var egnet til å påvirke vitnenes forklaringer i retten.
Side:3
b)
Lørdag 24. mars 2012, etter at forhandlingene i Oslo tingrett var avsluttet, men før dom i saken var falt, uttalte han på nettstedet www.paltalk.com, publisert på nettstedet www.youtube.com dagen etter
Jeg tror i hvert fall at disse (tre?) vil havne i en så tøff situasjon, eee, så tøff at selv deres familier vil ikke kunne forstå den og ikke engang de selv fordi det er ikke en holdbar situasjon for dem. De skal ikke få lov til å stå imot islam offentlig for å skaffe seg oppholdstillatelse i Europa og ...
Uttalelsene gjaldt de tre kurdere som var fornærmet og vitner i straffesaken mot ham og de var å anse som trusler og som gjengjeldelse for de vitneforklaringer som var avgitt og utsagnene var også egnet til å påvirke vitnenes forklaringer i en eventuell senere ankeforhandling
III Straffeloven § 291 første ledd
For rettsstridig å ha skadet en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen
Grunnlag:
Mandag 26. mars 2012 ca kl 19.00 i [Firma1]'s lokaler i [Adresse1] i Oslo mens han ble filmet av [Firma1]'s fotograf [Pers2], slo han med stor kraft med en bok eller lignende mot kameraet som [Pers2] holdt slik at søkeren på kameraet, som tilhørte [Firma1], ble skadet.
Hovedforhandling ble holdt 7., 8., 9., og 10. august 2012. Tiltalte møtte de tre første dagene, men møtte ikke den siste dagen da prosedyrene ble holdt. Retten finn opplyst at han nektet å la seg fremstille for retten. Retten besluttet å fortsette forhandlingene uten tiltaltes tilstedeværelse. Etter at hovedforhandlingen var avsluttet fremsatte adv. Meling mulig begjæring om reassumering av hovedforhandlingens siste dag. Begrunnelsen var at det var mulig at tiltalte hadde gyldig forfall siste dag, i det han i realiteten ikke hadde nektet å møte. Retten besluttet å reassumere saken og berammet reassumeringen til 21. august 2012. Tiltalte møtte.
Tiltalte nektet for øvrig å svare på om han erkjente straffeskyld. Han ville heller ikke oppgi personalia.
Retten mottok forklaring fra fire vitner og ett sakkyndig vitne. Det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.
Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til fengsel i ett år og seks måneder med fradrag av 148 dager for utholdt varetekt.
Forsvarerne la ned påstand om at tiltalte frifinnes.
Side:4
Rettens vurdering:
1. Faktum
Tiltalte har ikke ønsket å forklare seg om de ulike postene i tiltalen. Han har svart på noen spørsmål fra retten vedrørende tiltalen, men har ikke avgitt en fullstendig forklaring.
Retten oppfatter likevel at det ikke er omtvistet at tiltalte den 18. februar 2012 (tiltalebeslutningens post II) og 24. mars (tiltalebeslutningens post I) talte på nettstedet www.paltalk.com (heretter kalt Paltalk) og at begge talene også ble publisert på nettstedet www.youtube.com. Talene ble holdt på sorani (et språk som snakkes av mange kurdere).
Talene ble avspilt under hovedforhandlingen, ledsaget av en oversettelse som retten også fikk seg forelagt i skriftlig form. Det er ikke fremkommet vesentlige innsigelser mot oversettelsen og retten legger til grunn at den i all hovedsak er korrekt.
Retten legger videre til grunn som uomtvistet at Paltalk er et nettsted hvor brukerne kan kommunisere skriftlig og muntlig. For å få tilgang til nettstedets tjenester må brukeren laste ned Paltalks programvare, opprette brukernavn og lage seg et passord. Paltalk har mange forskjellige "rom" med forskjellige tema. Tiltalte hadde, inntil han ble varetektsfengslet, faste taletider flere ganger i uken i et kurdisk rom på Paltalk. Det er opplyst at det er teknisk mulig med opptil et par hundre personer til stede samtidig i dette rommet. Lytterne har anledning til skriftlig å kommentere talene og stille spørsmål til tiltalte mens han taler.
Tiltalte ble i Oslo tingretts dom av 26. mars 2012 dømt til 5 års fengsel for bl a annet å ha fremsatt drapstrusler overfor Erna Solberg i den hensikt å tvinge utlendingsmyndighetene og regjeringen eller Stortingets medlemmer til å avstå fra å sende ham ut av Norge og for å ha fremsatt drapstrusler mot de tre personene som er nevnt i tiltalebeslutningens post II. Utsagnene i post I er fremsatt i talen som tiltalte holdt to dager for domsavsigelsen og utsagnene i post II er fremsatt i to forskjellige taler. Den ene ble holdt før hovedforhandlingen og den andre ble holdt under hovedforhandlingen, etter at de fornærmede hadde forklart seg.
Retten legger til grunn at tiltalte er en religiøst lærd muslim, som praktiserer en konservativ, bokstavtro fortolkning av Koranen. Han har studert arabisk og kan dermed lese Koranen på originalspråket, noe som gir han autoritet i det kurdiske, religiøse miljøet. Han har undervist på universitetsnivå og utgitt mange bøker. Han hevder selv å ha holdt over 1500 taler.
Retten legger videre til grunn at tiltalte er en kjent jihadist, selv om han ikke er blant de mest kjente. Kjernepunktene i jihadistbevegelsen er overbevisningen om at den islamske verden er okkupert av utenlandske "vantro" styrker og at voldelig kamp er helt nødvendig
Side:5
for å frigjøre den islamske verden og etablere et islamsk styresett. Jihadistene forsvarer bruk av ekstremistiske handlinger, vold og selvmordsbombere.
Det er en del uenighet om tiltaltes politiske og militære aktivitet frem til i dag. Retten har ikke funnet at det er nødvendig å gjennomgå detaljene rundt dette for å avgjøre saken. Retten har funnet det bevist at tiltalte har autoritet som lærd og ideolog i jihandistbevegelsen. Han har et stort nettverk av kontakter og han nyter anerkjennelse blant flere militante islamister i inn- og utland. Han har militær erfaring fra en "jihadfront" og har en senioritet i jihadistbevegelsen. Han har gjennom årene møtt flere av de ledende jihadistene, blant annet Osama Bin Laden.
Det er usikkert hvor mange tilhørere tiltalte har og hvor militante de er, men det er sannsynlig at tiltalte har et hundretalls dedikerte tilhengere og en større skare av sympatisører. Retten har ved sin vurdering av tiltaltes posisjon i jihadistbevegelsen lagt vesentlig vekt på det sakkyndige vitne [Pers1] forklaring for retten under hovedforhandlingen.
2. Tiltalebeslutningens post I
2.1 Innledning
Straffeloven § 147c første ledd a) lyder som følger:
Med fengsel inntil 6 år straffes den som
a) offentlig oppfordrer noen til å iverksette en handling som nevnt i §§ 147a første eller annet ledd eller 147 b første eller annet ledd med hensikt om slike følger som beskrevet i § 147a første ledd bokstav a til c, eller lov 20. mai 2005 nr. 28 §§ 138 til 144
For at tiltalte skal kunne dømmes i samsvar med tiltalebeslutningens post I må han offentlig ha oppfordret til å iverksette drap eller frihetsberøvelse under skjerpende omstendigheter i den hensikt å skape alvorlig frykt i en befolkning og /eller tvinge offentlige myndigheter til gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet.
Det er vilkåret om hensikten om følger som beskrevet i § 147a første ledd bokstav a til c, som gjør oppfordringen til en oppfordring til terrorhandlinger eller terrorrelaterte handlinger. Å oppfordre til å begå drap eller frihetsberøvelse er straffbart etter strl. § 140.
Straffeloven § 147c ble tilføyd ved lov 19. desember 2008 nr. 114, og trådte i kraft straks. Formålet med tilføyelsen i gjeldende straffelov var at Norge så raskt som mulig skulle kunne ratifisere Europarådskonvensjonen 16. mai 2005 om forebygging av terrorisme (heretter kalt Konvensjonen) som trådte i kraft 1. juni 2007. Bestemmelsen er tidligere ikke behandlet i rettspraksis.
Side:6
Straffeloven § 147c gjennomfører Konvensjonens artikkel 5. Artikkel 5 pålegger statene å sette straff for offentlig å fremsette eller gjøre tilgjengelig for offentligheten et budskap til støtte for terrorhandlinger. Det er tale om opptreden som kan føre til at det blir begått terrorhandlinger.
I Ot.prp. nr 8 (2007-2008) pkt. 8.8.5.1 er innholdet i art 5 nærmere beskrevet:
Artikkel 5 om offentlig oppfordring til terrorisme er for en del basert på artikkel 3 i tilleggsprotokollen til Europarådets cybercrime-konvensjon (ETS nr. 189). Også FNs sikkerhetsråds resolusjon 1624 (2005) OP 1 anmoder statene om å forby oppfordring til terrorhandlinger.
Artikkel 5 pålegger statene å sette straff for offentlig å fremsette eller gjøre tilgjengelig for offentligheten et budskap til støtte for terrorhandlinger. Det fremgår av den forklarende rapporten punkt 102 at begrepet "distribution" henviser til aktiv spredning av et budskap som støtter terrorisme, mens begrepet "making available" henviser til det å gjøre et budskap lett tilgjengelig for allmennheten, for eksempel ved å legge det ut på internett eller ved å etablere hyperlenker for å fremme tilgangen.
Bestemmelsens virkeområde begrenses av to tilleggsbetingelser: Uttalelsen må være fremsatt i den hensikt å oppfordre til utøvelsen av en terrorhandling, og den må videre skape en fare for at en eller flere terrorhandlinger vil bli begått. I den forklarende rapporten heter det i punkt 100 at når man vurderer hvorvidt det er skapt en slik fare, må man ta i betraktning gjerningspersonens natur, hvem som er adressat for budskapet og hvilken kontekst budskapet er fremsatt i, slik det fremgår av EMDs praksis. Det fremgår videre at en bør ta i betraktning hvor nærliggende denne faren er.
Straffeloven § 147c tilsvarer § 136 a) i den nye straffeloven av 2005, som foreløpig ikke er trådt i kraft. Straffeloven 2005 § 136 ble tilføyd ved samme lov som straffeloven § 147c. I Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) pkt. 12.2.3 i merknaden til § 136 fremgår det følgende:
Den straffbare handlingen er å "oppfordre[r] noen til å iverksette" en terror- eller terrorrelatert handling. Oppfordringen vil typisk skje ved ord eller i gjerning, men det er ikke oppstilt noen formkrav.
Med "iverksette" siktes det til en oppfordring om å påbegynne en straffbar handling. Forslaget gir frihet til offentlig å forfekte en mening om at visse straffbare handlinger er av det gode, eller at de i hvert fall ikke bør kunne medføre straff, men det er en flytende grense mot oppfordringer som går så langt i å forherlige terrorhandlinger at de må forstås som en oppfordring om å iverksette dem.
I begrepet "iverksette" ligger også en avgrensning mot oppfordringer til straffrie forberedelseshandlinger. Straffebudene det henvises til i bokstav a må imidlertid leses i sammenheng med §§ 15 og 16, slik at bestemmelsen også rammer oppfordringer om å iverksette medvirknings- og forsøkshandlinger.
Bestemmelsen er overtrådt idet oppfordringen er fremsatt. Det kreves ikke at noen har tatt oppfordringen til følge.
En oppfordring kan være direkte eller indirekte. I forarbeidene (Ot.prp. 8 (2007-2008) pkt. 8.8.5.4 er det uttalt følgende:
Etter artikkel 5 skal både direkte og indirekte oppfordring til terrorhandlinger rammes av straff. En indirekte oppfordring til å begå terrorhandlinger kan blant annet bestå i utbredelse av etnisk og religiøst hat, etterfølgende bifall av et terrorangrep og glorifisering av terrorister og terrororganisasjoner. Det går imidlertid frem av artikkel 12 at forpliktelsen må tolkes i lys av menneskerettigheter som for eksempel ytringsfrihet. Slik departementet ser det, er det ikke mulig å kriminalisere indirekte oppfordringer på generelt grunnlag uten at å trå ytringsfriheten for nær. På
Side:7
denne bakgrunn går departementet inn for å formulere bestemmelsen slik at den bare rammer oppfordring til iverksettelsen av terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger. I hvilken grad også mer indirekte oppfordringer rammes av bestemmelsen, må avgjøres etter en konkret vurdering der ikke bare forpliktelsene etter artikkel 5, men også hensynet til ytringsfriheten trekkes inn.
Videre kreves det at oppfordringen omhandler "en handling som nevnt i §§ 147a første ledd som er alternativet i denne saken. Det er tilstrekkelig med hensikt om følgene beskrevet i enten bokstav a, b, eller c. I utgangspunktet må oppfordringen knytte seg til en individualisert handling, eller til artsbestemte handlinger, men også en mer ubestemt oppfordring vil ut fra situasjonen eller omstendighetene for øvrig kunne rammes av bokstav a. (jfr. Ot.prp. nr. 79 (2007-2008), pkt. 8.1)
For å bestemme om tiltaltes taler inneholder en straffbar oppfordring til å iverksette terrorhandlinger, må retten først avgjøre om talene er offentlige og deretter tolke det budskap som fremsettes. Ved tolkingen av budskapet må retten ta stilling til hva tiltalte har sagt og hva han har ment og hva som har vært hans hensikt. Retten må deretter prøve om utsagnene er en straffbar oppfordring til terrorhandlinger eller om utsagnene tiltalte har kommet med er beskyttet av ytringsfriheten.
2.2 Offentlig oppfordring
Retten vil først ta stilling til om tiltaltes taler på Paltalk er offentlige.
Etter straffelovens § 147c, annet ledd er et budskap offentlig når det er fremsatt på en måte som gjør det egnet til å nå et større antall personer. I Ot.prp.nr 79 (2007-2008) pkt 8.1 er det uttrykkelig nevnt at § 147c annet ledd tilsvarer straffeloven § 2005 § 10 annet ledd annet punktum og utfyller definisjonen i straffeloven 1902 § 7 om når en handling er offentlig. Det vises videre til merknadene til § 10 i Ot.prp. nr. 90 (2003-2004). I sistnevnte forarbeider fremgår følgende vedrørende begrepet offentlig:
Videre er departementet enig i at det bør innføres et nytt alternativ som erstatter alternativet "trykt skrift" i gjeldende rett (utkastet § 10 annet ledd annet punktum). Alternativet skal etter forslaget gjelde for alle typer av budskap uansett innhold og formidlingsform: skriftlig, muntlig, billedlig, tegn, symboler mv. Slike budskap vil være offentlige når de er fremsatt på en måte som gjør dem egnet til å nå et større antall personer. I tillegg til å være nøytral i forhold til formidlingsformen, er definisjonen også medienøytral. Det sentrale er ikke hvordan budskapet er formidlet, men om det skjer på en måte som er egnet til å nå et større antall personer, dvs. mer enn ca. 20-30. At dette rent faktisk er blitt resultatet, er derimot ikke noe krav.
Det er etter dette ikke tvil om at et budskap som formidles via internett er fremsatt offentlig.
Forsvarer har vist til Høyesteretts kjennelse av 2. august 2012. Temaet i denne avgjørelsen var om ytringer fremsatt på en blogg på internett var omfattet av straffelovens offentlighetsbegrep, jfr. Straffeloven § 140, jfr. § 7 nr 2. Offentlighetsbegrepet i straffeloven § 140 har samme innhold som definisjonen i § 7 nr. 2 og er ikke utvidet slik
Side:8
som i straffeloven § 147c. Høyesteretts kjennelse er derfor ikke relevant i forhold om en handling har skjedd offentlig i henhold til straffeloven § 147c.
Det har vært gjort et poeng av at tiltaltes tale ble holdt på et nettsted som må lastes ned og der brukerne må oppgi brukernavn og passord. Etter rettens oppfatning er Paltalk en åpen internettside. Alle som ønsker det kan laste ned programvaren gratis og man bestemmer selv sitt passord og brukernavn. Paltalk er en godt kjent nettside som har mange tusen brukere. Det avgjørende er om budskapet er fremsatt på en måte som gjør det egnet til å nå et større antall personer. Det er opplyst at det kan inntil et par hundre lyttere til stede samtidig i det Paltalk-rommet som tiltalte benyttet. Det er dermed etter rettens oppfatning ikke tvil om at tiltaltes taler var fremsatt offentlig.
2.3 Oppfordring til iverksetting av en terrorhandling.
2.3.1. Gjennomgang av talene/utsagnene.
Utsagnene som er tatt med i tiltalebeslutningen er fremsatt i en tale på Paltalk den 24. mars 2012, to dager for dommen av 26. mars 2012. Talen varte i to timer og 18 minutter.
Det fremgår av de oversatte fremlagte dialogutskriftene av talen at et hovedtema er den nær forestående dommen. Retten har funnet det nødvendig for tolkningen av tiltaltes budskap å gå grundig gjennom talen og se hele talen i sammenheng. Det er ikke tilstrekkelig å gjengi kun det som er nevnt i tiltalen for å få et bilde av hvilket budskap tiltalte har gitt til sine lyttere.
Retten viser først til dialogutskrift av talen, del 1, der tiltalte innledningsvis sier:
I kveld vil jeg først orientere om det temaet som herr Awat nevnte i sted, nemlig at om to dager..førstkommende mandag, den 26.mars 2012 kl 14:00 (...) Så den dommen som de vil avsi mot meg vil falle da..i Norge
Tiltalte snakker deretter i 40 minutter om saken sin og utviklingen av den, samt hva han mener er formålet med forfølgelsen mot ham. Deretter sier han (på s. 10 i utskriften):
Dommen faller om to dager. Den beste reaksjonen..kjære dere..Også grunnen til at det..jeg vil ikke skrive noe løpeseddel nå fordi jeg vet ikke ennå hva slags dom jeg vil få. Jeg kan så lite som dere om hvordan dommen faller, hvor mange vil den være, og det skal være (soningen?) og om jeg kan få besøk eller ikke, og hva slags fengsel det skal være osv. Jeg vet ingenting om disse ting.
Deretter snakker tiltalte noe mer om hva han mener er hans motstanderes plan, før han sier:
Derfor, kjære dere.. når jeg snakker på denne måten.. jeg håper at ingen av dere skal ty til å vise reaksjoner på eget initiativ. Og jeg vil be brødrene om deres entusiasme har kontroll over deres fornuft..jeg vil be dem om å ha kontroll over seg og oppføre seg fornuftig og rolig og høre på andre folk.
Side:9
Så langt kan tiltaltes tale tolkes som om han ber sine tilhengere om å besinne seg, om ikke å gjøre noe. Tiltalte uttaler seg på en spesiell måte som det ikke er så lett å forstå for utenforstående. Objektiv sett er det ikke noe som tyder på at han så langt i talen har oppfordret til iverksetting av terror, hverken direkte eller indirekte.
På side 11, fremgår det at tiltalte snakker om at han har skrevet to testamenter som tilhengerne skal få etter at han er død og han sier følgende:
Men nå håper jeg at dere skal fortsette med deres arbeid. Rawt-en i Europa.. deres arbeid er å holde ved like deres religiøsitet og fortsette med kalle folk til Islam, organisere dere og få riktig oppdragelse og lære dere utholdenhet og etablere dere og forsterke deres personligheter. Og hvis noen reaksjoner finner sted, vil jeg at ingen av de som bor i Europa skal delta i dem. Det vil si etter at jeg dør, jeg snakker om tiden etter min død. Etter min død finne det andre steder som tar på seg oppdraget. Og jeg har allerede skrevet i det det første testamentet hvem skal gjennomføre disse arbeidene/oppdragene. Jeg vil ikke gi ansvar/oppdrag til noen som helst av de som bor i Europa. Ingen. Verken av de nære eller de fjerne. Fordi, takket være Allah, finnes det andre folk som er like lojale som dere, og handlekraftige som dere. De er i stand til å gjennomføre arbeid og de befinner seg i steder hvor de kan gjennomføre arbeid. Men dette betyr ikke at vi ikke kan begynne å skaffe oss oversikt over alle iranere, PUK-medlemmer, nordmenn som bor spredt overalt og skaffe deres adresser. Vårt land er fylt av norske agenter. De har folk som driver med å dele ut bibel. De har folk som driver med å trene opp PUKs bødler i Sulaimaniya by, og de er fra norsk etterretning. De er fra norsk etterretning men de driver firmaer i Hawler by og driver handelsfirmaer. Disse er i tillegg til dere offentlige selskaper. Og de kjære brødrene der vet hvor de befinner seg. Men når det gjelder oppgaven som de som bor i Europa kan ta på seg, er at de kjenner til andre steder, og de skaffer seg opplysninger om andre personer. Derfor er den største og viktigste plikt som skal følges etter min mening..jeg snakker her selvfølgelig om perioden etter min død. Men så lenge jeg er i live, er det noe annet. Da er vi selv som driver ordet, inshaallah, fordi vi ikke kan vite, fordi disse kan finne på masse rart. Det kan hende at de sier at han ble syk i fengslet, eller han ble angrepet av flere innsatte, eller det skjedde noe i fengselet og han døde av den grunn. I så fall vil mitt første testament begynne å virke, og det gjelder til dets tid er slutt. Da begynner det andre testamentet å virke, inshallah.
Tiltalte snakker her til lytterne om at hvis det skjer reaksjoner (retten tolker det som reaksjoner hvis han skulle dø i fengslet) så vil han ikke at de som bor i Europa skal delta i disse. Lia uttalte under hovedforhandlingen at det ikke er uvanlig at militante islamister har en slags stilltiende sikkerhetskontrakt med det landet som har gitt dem beskyttelse om ikke å utføre terroraksjoner i dette landet. Det er i denne sammenheng retten oppfatter tiltaltes utsagn om at han ikke ønsker at de som bor i Europa skal foreta seg noe dersom han dør. Tiltaltes budskap kan derfor tolkes som om det er terroraksjoner han sikter til. Likevel er det ikke direkte uttalt at det er terroraksjoner han snakker om. Under gitte omstendigheter kan indirekte oppfordringer være straffbare etter strl. § 147c, se ovenfor under gjennomgangen av forarbeidene til bestemmelsen. Men i så fall er det indirekte oppfordring til terroraksjoner for det tilfelle at tiltalte dør. Retten finner at tiltalte foreløpig holder budskapet sitt innenfor det området som ytringsfriheten beskytter. Så langt kan derfor ikke retten se at tiltalte har kommet med straffbar oppfordring til iverksettelse av terrorhandlinger. På den annen side oppfordrer han til forberedelser med tanke på senere
Side:10
behov for reaksjon. Selv om slik forberedelse i seg selv ikke er straffbar, bidrar disse oppfordringene sterkt til den fortolkningsramme talen må sees i.
I dialogutskriftens del 2 svarer tiltalte på en del spørsmål fra tilhengere/lyttere. Del 2 av talen innledes som følger:
Spørsmålet fra herr Awat. Han spør: Hvis retten kommer til den slutning å gi deg fem års fengselsstraff, hvordan vil du selv reagere? Hvordan bør vi reagere? Hvordan skal vi fortsette i forhold til forholdet vi har til folk vi ikke kjenner; eller folk som vi kjenner, men du kjenner ikke dem, og også folk som verken vi eller deg kjenner?
Når det gjelder meg selv og hvordan jeg vil reagere..det er vanskelig for meg nå å vite hvordan jeg vil reagere. Vi vet ikke hvordan det blir ennå, og som jeg også sa i sted, så vet jeg selv ikke hva dommen kommer til å være, eller hvor mange (år?) det blir, eller hvordan en eventuell dom skal fullbyrdes, eller ventetid før fullbyrdelse, eller om jeg har rett til å anke eller ikke, eller hvor lang tid det kan ta osv, osv.
For tiden har jeg faktisk ingen peiling på eller informasjon om disse ting. Derfor er det svært vanskelig for meg å si noe om hvordan jeg vil reagere.
Retten tolker tiltaltes budskap som at det kommer en reaksjon, hvis han blir dømt, men hvilken reaksjon kan han ikke vite før dommen har falt. Retten mener at tiltalte fortsatt beveger seg innenfor det lovlige. Han er så diffus om hva som skal være reaksjonen at han vanskelig kan tolkes å ha oppfordret til terrorrelaterte handlinger. Som ovenfor sitert fra forarbeidene, må oppfordringen i utgangspunktet knytte seg til individualiserte eller artsbestemte handlinger. Selv om også en mer ubestemt oppfordring etter omstendighetene kan rammes av bokstav a, er tiltaltes tale fortsatt innenfor det som må anses beskyttet av ytringsfriheten.
Tiltalte snakker deretter mer om kampen for å føre Guds sharia tilbake til makten og maner til tålmodighet og utholdenhet.
Så uttaler han (på s. 3):
Og når det gjelder hva dere bør gjøre, så mener jeg at dere må vente og se hva jeg selv skal foreta meg og også hva jeg skal be dere om å gjøre. Men for nåtiden må alle av oss ta oppgaven å styrke vår Rawt på alvor.
Og på side 4:
Vi må altså vente og se hvordan sakene utvikler seg, spesielt det med dommen som retten skal avsi. Og etter en eventuell fengsling, kjære brødre..hvis jeg dør i fengselet, vil dere da få det første testamentet og senere det andre. Fordi jeg mener at vi bør lære oss å operere på denne måten, nemlig å se på ageringen først og bestemme motreaksjonen i lys av den.
Side:11
Deretter følger igjen en god del om den politiske og religiøse kampen han og tilhengerne skal føre.
Så sier han på side 5, som retten oppfatter som et svar på spørsmålet om hva de skal gjøre som bor utenfor Europa dersom dommen mot tiltalte ikke er i tråd med deres ønsker:
Men når det gjelder det som de som bor utenfor Europa skal foreta seg..det er jo klart..de som bor andre steder..og når vi sier "utenfor Europa" må vi understreke at vi ikke mener Europa eller Kanada eller Australia og lignende land fordi vi har jo selvfølgelig ingen kontakter i disse landene..og vi har ikke så mye kontakt med folk i disse landene. Men vi snakker om den islamske verden når vi sier "utenfor Europa". I den islamske verden..vi har selvfølgelig gode unge muslimer, takket være Gud. Vi har slike i de landene hvor det er arabisk vår, og i Afghanistan og Pakistan og vi har andre brødre som driver trenigsleirer, og de er, takket være Gud, mektige. Og de har kontaktet meg flere ganger og sagt at de står klare, de utsteder erklæringer og andre publikasjoner. De ..jeg tror at hovedoppgaven..de skal ta seg av hovedoppgaven. Nå snakker jeg om det tilfellet hvis jeg dør.
Etter rettens oppfatning er tiltaltes budskap fortsatt så lite konkret og i tillegg betinget av en hendelse (tiltaltes død) at det ikke er naturlig etter en objektiv fortolkning å anse det som en straffbar oppfordring til å iverksette terrorrelaterte handlinger.
Deretter er det mer om Rawt og organisering av bevegelsen. Nederst på side 6 uttaler tiltalte følgende:
Han spør (den respekterte Rawand): Hvor det skjer reaksjoner i Kurdistan, bør man delta i dem?. Ja, det kommer an på hva slags forhold dere har. Og det kommer an på reaksjonstypen. Fordi vi vet ikke enda hvordan ageringen vil bli for å spekulere i reageringen. Jeg vil tro at reaksjonene blir fredelige, dvs de styres av Rawt, vil de bli politiske, ryddige, ordentlige og planlagte aksjoner.
I denne delen av talen synes det som tiltalte oppfordrer til det motsatte av terrorhandlinger, nemlig fredelige reaksjoner.
Men så (nederst på side 6) kommer uttalelsen som er tatt med i grunnlaget i tiltalebeslutningens post I:
Men hvis det skjer noe reaksjon som ingen har styrt og satt i gang, hvis man i så fall gir mandat/fullmakt til folket og du sier til dem ”gjør det på den måten dere kan gjøre det på” da vil enhver person helt sikkert selvfølgelig gjøre det på den måten vedkommende selv ønsker. Da kaster en av dem en håndgranatbombe. En annen .. selvmordsaksj .. planlegger en selvmordsaksjon. En annen bærer en kniv i hånden og sier ”jeg skal drepe den første nordmann jeg møter”. Så hvordan kan vite hva slags reaksjoner dommen kan medføre? Og tro ikke at bare kurderne kan reagere, kjære brødre. Den protestskriften/løpeseddelen som ble utgitt av gruppen al-Jihad- og Endringsfronten, de er arabere. De delte den ut i Bagdad i Irak. Så hvordan kan vi vite hvem i Libya kan utgi noe sånt? Hvordan kan vi vite hvem i Somalia kan utgi noe sånt, mens statsministeren i regjeringen her, Bondevik, er i Somalia nå. Og brødrene der vet hvor han bor/befinner seg. Så hvordan kan vi vite hvordan reaksjonen vil bli?
Side:12
I denne uttalelsen går tiltalte langt i å bifalle selvmordsaksjoner og drap "som ingen har styrt eller satt i gang".
På side 7, litt etter ovenfor siterte utsagn sier tiltalte følgende:
Her Kianini Kurd spør: "Hvis du blir fengslet og en viser en sterk reaksjon mot Norge. Kan en slik handling skade mamosta Krekar og få negative konsekvenser eller føre til negative konsekvenser andre steder?
Svaret tiltalte gir på dette spørsmålet er følgende:
Vi vet ikke, det er lovstat i dette landet. Riktig nok at politikerne påvirker beslutningene men det er til en stor grad sånn at enhver kan bare holdes ansvarlig for sine egne handlinger. En person kan ikke kaste ansvaret for sine handlinger på andre. Loven tillater ikke det. Loven tillater ikke at noen involverer uskyldige. Derfor..dersom en mann, som en reaksjon..se for eksempel på den..Muhammad, den ungemannen som i går eller for i går, i disse dagene, foretok den reaksjonen han foretok i Toulouse i Frankrike. Han har drept franske soldater, senere drepte han en rabbi og han drepte barn. Disse reaksjonene som han har foretatt seg, vi vet ikke, det er sånn han tenker: "så lenge jødene I Israel dreper palestinske barn, greit, da er det også jaiz (tillatt i islam) for meg å drepe deres barn." Hvordan kan vi vite det?
Her bifaller tiltalte etter rettens oppfatning en svært alvorlig hendelse som ble foretatt av en muslim i Frankrike. Vedkommende drepte 3 barn og en jødisk prest i Toulose i Frankrike. Tiltalte går også etter rettens oppfatning langt i å indikere at slike handlinger kan være en persons riktige reaksjon på fengslingen av tiltalte og at det ikke vil få konsekvenser for tiltalte. Tiltale beveger seg her i beste fall svært nær grensen av det som må anses som en oppfordring til å iverksette terror. Fortsatt er oppfordringen betinget.
Deretter kommer det neste utsagnet som er tatt med i tiltalebeslutningen:
Det kan finne sted reaksjoner og en mann sier: ”så lenge dere fengsler mamosta Krekar vil jeg også fengsle en nordmann. Og jeg kommer ikke til å slippe ham fri før dere har sluppet mamosta fri”. Så vi vet ikke. Hvis en gjør noe sånt på eget initiativ, vil det ikke ha noe som helst negative konsekvenser for meg, verken i fengselet eller ute, verken for meg eller deg eller andre. En mann har på eget initiativ fått tak i en nordmann og han bortfører ham og tar hem med seg og skjuler ham i en kjeller, og da sier han: ”Dere. Jeg sverger at hvis dere fengsler ham i 10 år, vil jeg også holde nordmannen inne i 10 år”.
Tiltalte fortsetter her å gi eksempler på handlinger som kan være reaksjoner på fengslingen av han. Etter rettens oppfatning gir tiltalte eksempler på reaksjoner han bifaller.
Videre uttaler tiltalte om dette:
Så hva har vi med det å gjøre hvis noen gjør noe sånt? Hva slags planlegging kan vi ta på oss for ham nå? Ingenting! Men hvis han. La oss si, foretar seg en slik handling på eget initiativ, kan vi ikke vite hva slags konsekvenser den kan få for oss, den vil ikke ha noe som helst konsekvenser for oss. Vi kjenner jo ikke den mannen og det er ikke vi som har planlagt det for ham, Men hvis det skjer noe sånt, da vil nordmennene (myndighetene) bli nødt til å komme til meg og si "Du mullah Krekar! Vi
Side:13
håper at du skal si noe i denne saken som kan være med å løse problemet". Da vil jeg svare "jeg har dessverre mistet taleevnene. Dra herfra! Dere burde ha brukt fornuften og spurt meg om nyttige uttalelser i den tiden dere hadde mulighet til å få slike."
Også her går tiltalte etter rettens tolkning svært langt i å beskrive handlinger som han vil bifalle. Hans mening med å si at det ikke vil få konsekvenser for oss, er å gi uttrykk for at enkeltstående aksjoner som bortføring av en nordmann eller lignende kan gjennomføres uten at det vanskeliggjør hans egen situasjon i Norge. Men vil det utløse et behov hos norske myndigheter for å søke hjelp hos tiltalte.
På side 8 uttaler tiltalte:
Et annet spørsmål var: "Når har du tenkt å skrive erklæringen som du vil rette mot folk generelt og også til de som har sluttet seg til Rawt?
Som jeg sa..det blir en svak erklæring hvis jeg allerede nå begynner å foreslå reaksjonstyper og ta flere forbehold om flere mulige utfall. Og vi har heller ikke tenkt å skrive en erklæring full av politisk analyse. Vi må fastsette våre reaksjoner og utarbeide våre erklæringer basert på realiteter. Vi må først ha faktiske opplysninger foran oss for å kunne si noe om dem. Nå..Og vi har ikke hastverk. La oss vente disse to dagene som er igjen til dommen avvsies. Da kan vi i lys av den si hva vi mener om dem og også si noe om hvordan vi skal motarbeide den og stå imot den eller hva vi bør gjøre mot den.
Tiltalte uttaler seg på en måte som viser at det vil komme en reaksjon dersom dommen ikke er slik han (og tilhengerne) ønsker.
Deretter kommer en del utsagn om det norske lovsystem og om utvisningssaken som retten ikke finner grunn til å gjengi. Tiltalte sier også at han har vært i Norge i over 20 år uten å ha gjort noe urett mot noen i dette landet.
Så sier han (øverst på side 11) på spørsmål om hva som vil skje dersom de mister all kontakt med han og ikke hører fra han lengre:
Kjære brødre! Jeg mener det er nytteløst å sitte og spekulere i hva slags reaksjoner det kan forårsake. Verken vi eller nordmennene kan forutse hva kommer til å skje og hvordan det kommer til å skje. Vi vet føreløpig ingenting om det. Ja det er riktig at vi sitter og snakker om sannsynlige reaksjoner, og vi sier at det kan hende at en person gjør noe sånt, eller annen gjør noe sånt, eller at andre gjør noe sånt. Det kan hende at andre planlegger ting. Det kan hende at al-Qaida gjøre noe sånt, og andre gjør noe annet et annet sted. SÅ alle disse er bare spekulasjoner. Men senere.. å er dere triste for at jeg risikerer å havne i fengsel. Fengsel i et land som Norge. Men når du virkelig opplever og ser at jeg er forsvunnet og du kan ikke se meg eller høre min levende stemme lenger men bare i kassettene, da blir du overbevist om at jeg er død og du får aldri se meg igjen. Da begynner reaksjonene å komme. Da begynner planleggingen og spørres om de som har forårsaket min bortgang: om de som har forårsaket tragedien/katastrofen; om de som har forårsaket hullet i vårt arbeid. Da vil det bli tatt til motmæle. Og da må Norge tåle å bli holdt ansvarlig for det. Derfor vet for tiden ikke hva slags reaksjoner det kan medbringe seg. Og det var derfor at vi sa tidligere at vi ikke vet hvordan vi kommer til å true damen. Hun har jo ikke blitt truet. Vi sier at alt er mulig og vi sier at det kan hende at noe sånt kan skje,.
Side:14
Her er det etter rettens oppfatning ikke bare hvis tiltalte dør at det vil komme reaksjoner, men også hvis han oppfattes som død fordi han er forsvunnet og stemmen ikke lengre kan høres. Da vil det bli tatt til motmæle sier han. Og da må Norge holdes ansvarlig. Her er tiltalte svært tett opp til en oppfordring om iverksettelse av terrorhandlinger. Det gjelder selv om utsagnet var et enkeltstående utsagn.
Det neste utsagnet som retten vil ta med er gjengitt på s. 12 og er det samme som er tatt inn i tiltalebeslutningen:
Etter bombingen var jeg i Biara. Vi fikk beskjed om at tre kurdere hadde blitt tatt til fange av shia-muslimer i Parachinar. (...) De hadde gjort et forsøk på å rømme og to av dem ble drept under forsøket og den tredje ble såret men klarte likevel å rømme. (...) Vi fikk ham til Biara. (...) Hvis denne flotte, respektfulle mannen en eller annen dag hører en slik nyhet at mamosta Krekar døde i nordmennenes fengsel, tror dere han kan la et slikt drap passere uten gjengjeldelse? Når han vet at jeg reddet ham og kom med ham derfra og sendte ham gjennom flere land og gjennom så risikofull vei til Sulaimaniyah hvor han fikk behandling, hvordan kan han .. hvordan kan han la være å straffe dem mens han, takket være Gud, driver minst .. minst en treningsleir hvor minst 150 jihadister får opplæring. En slik mann kan aldri la være å gjengjelde det som blir gjort mot meg. (...) Spesielt hvis han får nyheten om min død. Hvordan kan han akseptere noe sånt? Hvordan kan han tilgi det? Også mine personlige livvakter er fortsatt i live. Og mine familiemedlemmer og slektninger er fortsatt i live.
Også her er det reaksjonene på tiltaltes død som beskrives.
Avslutningsvis i denne bolken på side 13 uttaler tiltalte:
Vi har alltid sørget for at vi ikke skal få konflikt mellom oss og Norge eller Europa. Vi har ikke ønsket å endre strategien vår. Men så lenge det er folk som ønsker å få oss til å endre den, så hvorfor ikke. Vi frykter ikke deg..så får du se hvordan vi klarer å stå imot deg! Vi er ikke så sjenerte mot deg som kan få oss til å være det. Og vi frykter deg ikke! Og du kommer til å smake det.
Etter noen flere uttalelser om hvordan vårt system virker og ikke virker, analyser av hvorfor tiltalte er siktet, uttalelser som kampen i Kurdistan og uttalelser om hvordan forholdet til europeiske myndigheter kan utvikle seg, kommer tiltalte inn på hvorfor han ber folket om ikke å vise sterke reaksjoner, om at det bl. a. er for at saken mot han ikke skal bli tyngre. Han uttaler (på side 18):
For meg finnes det ikke vanskelige situasjoner. Vi har oppdratt dere etter ideologien til Sayyid Qotb og etter tapperheten hos Abdulla Azzam, og modigheten hos Bin Laden, og utholdenheten hos Omar Abdel-Rahman (egypisk sheikh som sitter fengslet i USA). Og når vi har disse forbildene, kan vi ikke tillate oss å være mislykkede forbilder.
Tiltalte hyller kjente jihadister, noe som under gitte omstendigheter kan oppfattes som en oppfordring til terror.
Side:15
På side 19 svarer tiltalte på spørsmålet om han ikke heller vil at det skal utvises siviliserte (fredelige) motreaksjoner, som steinlyd (å slå to steiner mot hverandre)
Tiltalte svarer bl.a.:
Demonstrasjon..så lenge du har blitt fratatt en stor rettighet, bør du bruke demonstrasjoner bare som middel for å samle og engasjere dine tilhengere.
Deretter kommer det siste utsagnet som er tatt inn i tiltalen:
Ellers, hva slags nytte demonstrasjoner på gatene her kan ha? Det å samle 2 millioner muslimske demonstranter på gatene her i Europa er ikke så virkningsfullt som å ha og si at 10 martyraksjonister (selvmordsbombere) har kommet seg inn i Europa. 10 martyraksjonister ..det å ha 10 martyraksjonister her i Europa får alle landene inn i en økonomisk utmattelseskrig. Det gjør dem nødt til å ta store forholdsregler, bruke vakter, alarmsystemer og apparater. Se hva som har skjedd med Storbritannia. Fra å være en stor kolonimakt har det nå blitt et stort etterretningsland. Jeg sverger at det som har skjedd i Storbritannia kommer til å gjenta seg i alle de andre landene som blir redde når de hører at 10 martyraksjonister har klart å komme seg inn i Europa. (......) Disse kostnadene vil ødelegge deres økonomi.
Her avviser tiltalte fredelig demonstrasjon som aksjonsform og beskriver hvor mye mer effektivt det er med selvmordsbombere (martyraksjonister). Budskapet er formulert som en forherligelse av terrorhandlinger som etter omstendighetene kan anses som oppfordring til slike handlinger.
De siste sidene av talen til tiltalte en 24.03.12 er mye gjentakelser av det han har uttalt før og retten finner ingen spesiell veiledning på sidene 20-24 når det gjelder tolkningen av tiltaltes budskap.
2.3.2 Sammenfatning og tolkning
Som nevnt må det budskap tiltalte formidler tolkes. Ordene han bruker, oppbyggingen av talen, sammenhengen og omstendighetene for øvrig blir tolkningsmomenter. Det samme blir tiltaltes posisjon og gjennomslagskraft i det miljøet han snakker til. Ytringsfriheten setter skranker for hvilke ytringer som kan straffes. Det vil være et tolkningsområde hvor ytringene nærmer seg ytringsfrihetens grenser, men fortsatt er straffbare. Det blir opp til retten å vurdere om tiltaltes budskap er innenfor eller utenfor denne grensen.
Gjennomgangen av de ovenfor gjengitte deler av tiltaltes tale den 24. mars 2012 viser at tiltalte innledningsvis maner til forsiktighet og ro inntil dommen faller, men samtidig er han tydelig på at det vil komme reaksjoner dersom dommen blir annerledes enn han og tilhengerne ønsker.
Når det gjelder reaksjoner er teknikken er at han svarer på spørsmål med å beskrive et tenkt scenario. For eksempel kan han svare på spørsmålet om en reaksjon kan få
Side:16
konsekvenser for han, med at enhver kan bare holdes ansvarlig for sine egne handlinger. Deretter beskriver han handlingene til mannen i Toulose. Samlet sett gir tiltalte inntrykk av at han støtter handlingene til denne mannen.
Tiltaltes tale blir klarere og klarere etter hvert som han får nye spørsmål om reaksjoner. Han blir detaljert i beskrivelsene av mulige reaksjoner. Som for eksempel fengslingen av en nordmann: hvis en mann har på eget initiativ fått tak i en nordmann og bortfører han og tar han med seg og skjuler han i en kjeller.
Tiltalte går langt i å hylle kjente terrorister som Bin Laden og terroristorganisasjoner som Al-Qaida. Han går også langt i å beskrive hvilke reaksjoner som ikke er virkningsfulle (demonstrasjoner) og hvilke reaksjoner som er effektive (selvmordsaksjoner).
De handlinger tiltalte beskriver som reaksjoner på en uønsket dom, er drap og frihetsberøvelse under særdeles skjerpende omstendigheter (selvmordsaksjoner, knivstikking og kidnapping). Handlingene er dermed tilstrekkelig individualisert og faller inn under straffeloven § 147a første ledd.
Spørsmålet blir deretter om tiltaltes budskap er en oppfordring til å iverksette drap eller frihetsberøvelse under særdeles skjerpende omstendigheter.
Retten har etter en helhetsvurdering kommet til at det ikke er tvil om at tiltaltes budskap må fortolkes som oppfordring til å iverksette drap eller frihetsberøvelse av fortrinnsvis nordmenn, men også eventuelt andre enkeltpersoner eller grupper. Det er ikke et vilkår for straff at terrorhandlingene det oppfordres til begås i Norge.
Et vesentlig moment i rettens vurdering har vært tiltaltes rolle som en autoritet i den kurdiske jihadist-bevegelsen. Hans tilhørere spør han om råd, hva skal de gjøre dersom han blir dømt. De hører på han og tar han på alvor. Vitnet Lia har uttalt at han oppfatter tiltaltes utsagn som klarere enn tidligere. Lia uttaler at tiltaltes retorikk er tilpasset det faktum at han bor i vesten, men at tilhengerne forstår hva han mener.
En oppfordring til å iverksette handlinger er noe mer enn å uttrykke et ønske om at visse handlinger skal foretas. Kombinasjonen av at tiltalte gir uttrykk for reaksjoner som han godkjenner, at temaet for talen er hvilke reaksjoner dommen skal utløse, at tiltalte er en religiøs og politisk autoritet og at hans budskap er svar på spørsmål, har gjort retten overbevist om at tiltalte forsettlig oppfordrer til å iverksette de terrorhandlinger han beskriver som reaksjoner på dommen mot han.
Retten finner det også bevist at det er en nærliggende fare for at terrorhandlinger som tiltalte har beskrevet som eksempler, vil bli begått. Retten viser til at tiltalte har en dedikert
Side:17
tilhengerskare, noe som fremkommer av selve spørsmålene i talen, av [Pers1]s forklaring for retten og oppmøtet under hovedforhandlingen.
Retten er ikke i tvil om at tiltalte har fremsatt sitt budskap i den hensikt å oppfordre til de nærmere beskrevne terrorhandlinger. Retten finner det videre bevist at tiltaltes hensikt har vært å enten skape alvorlig frykt i befolkningen (§ 147a første ledd b) eller urettmessig tvinge offentlige myndigheter til å tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet (§ 147a første ledd c).
Selv om det skal mye til for at kriteriet "alvorlig frykt i befolkningen" skal anses oppfylt, finner retten at det er oppfylt i denne saken. Tiltalte beskriver selvmordsaksjoner og vilkårlige overfall av nordmenn. Tiltalte beskriver selv hvilke virkninger selvmordsaksjoner har, nemlig at myndighetene i de landene som utsettes for slike aksjoner blir nødt til å ta så store forholdsregler at sikkerhetstiltakene vil ødelegge deres økonomi. Det er nettopp på grunn av frykten i befolkningen at det må tas forholdsregler som etter tiltaltes oppfatning vil destabilisere landet.
Det er ikke nødvendig for retten å ta stilling til om tiltalte også har hatt til hensikt å tvinge myndighetene til unnlate å fullbyrde straffedommen mot han eller å unnlate å sende han ut av landet, fordi det er tilstrekkelig at han har hatt til hensikt å spre alvorlig frykt i befolkningen.
Etter dette har retten funnet det bevist ut over enhver rimelig tvil at tiltalte med viten og vilje offentlig har oppfordret til å iverksette terrorrelaterte handlinger som beskrevet i tiltalen i den hensikt å skape alvorlig frykt i befolkningen. Tiltalte dømmes etter dette i samsvar med tiltalebeslutningens post I.
3. Tiltalebeslutningens post II a) og b)
Straffeloven § 136a [§ 132 a. Rettet i medhold av tvl. § 19-8(1) 29.08.2012 Tingrettsdommer Heidi Heggdal] første ledd lyder som følger:
For motarbeiding av rettsvesenet straffes den som ved vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstridig atferd overfor en aktør i rettsvesenet eller noen av hans nærmeste
a) opptrer slik at det er egnet til å påvirke aktøren til å foreta eller unnlate en handling, et arbeid eller en tjeneste i forbindelse med en straffesak eller en sivil sak,
Tiltalte er allerede dømt for trusler mot tre kurdere i dommen av 26. mars 2012. Den 18. februar 2012, før hovedforhandlingen i nevnte dom var påbegynt holdt han en tale på Paltalk. Dialogutskrift av talen er fremlagt for retten. Talen hadde en varighet på en time og 21 minutter. I talen uttalte han bl.a .:
Side:18
Jeg sverger på Gud at om disse tre frafalne kurdere sitter på den norske tronen eller sitter på plassen til Stoltenberg, som er regjeringssjefen i dette landet, slettes ikke Sharia-dommen mot dem. Den henger ved dem, om de er i Europa, hjemme hos seg selv i Oslo, i Norge, i Europa, i hele Kurdistan og i hele verden. Jeg sverger på Gud at alle tre er frafalne med en hver Shariadom. Det er plikt for muslimene å drepe dem om det er i Oslo, ikke Oslo. Den dommen har ikke blitt utstedt uten videre. Jeg har ikke gått uten videre til retten for å fortelle dette. Det er et utsagn at nordmann ikke har hørt. Jeg sverger at min forsvarer var redd første gang. Han prøvde alt han kunne for å se om jeg kan finne en utvei for å formidle denne saken litt mildere. Jeg sa nei. Det er en ære for meg å bli fengslet, å bli drept, skje hva som helst med meg på grunn av denne saken. Ingen andre saker kan sammenlignes med denne saken.'
Dette er utsagnet som er inntatt i tiltalebeslutningens post II a). Tiltalte har erkjent at han har uttalt seg som beskrevet, men har ikke erkjent straffeskyld
Retten finner det bevist at tiltalte ved sine uttalelser i talen av 18. februar 2012 fremsetter drapstrusler mot de tre kurderne. Det vises spesielt til at tiltalte uttaler at "det er en plikt for muslimene å drepe dem om det er i Oslo, ikke Oslo". Truslene er rettet mot tre fornærmede i en straffesak. Fornærmede er en aktør i rettsvesenet, jfr. straffeloven § 132a, annet ledd.
Etter første ledd bokstav a er vilkåret at tiltalte ved sin rettsstridige handling har opptrådt slik at det er egnet til å påvirke aktøren til å foreta eller unnlate en handling, et arbeid eller en tjeneste i forbindelse med en straffesak eller en sivil sak.
Det fremgår av kommentaren til paragrafen i Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) at:
I vilkåret "egnet til" ligger at det ikke stilles krav om at atferden faktisk har medført visse virkninger. Atferden trenger for eksempel ikke å ha medført frykt, skade, lidelse eller velferdstap for den handlingen retter seg mot, selv om dette nok vil skje i de fleste tilfeller. Det er tilstrekkelig at atferden objektivt sett er av en slik karakter at en gjennomsnittsperson som er i en slik posisjon som straffebudet tar sikte på å verne, ofte vil la seg påvirke til å foreta eller unnlate en handling, et arbeid eller en tjeneste i forbindelse med en straffesak eller en sivil sak.
Det er ikke tvil om at truslene i tiltaltes tale, som uttales til andre jihadister, objektivt sett er av en slik karakter at en gjennomsnitt aktør i rettsvesenet ofte ville la seg påvirke til å unnlate å vitne, trekke anmeldelsen tilbake etc.
Det er anført fra forsvarernes side at tiltalte ikke har hatt til hensikt å påvirke vitneforklaringene til de fornærmede. Han har bare uttalt hva som er konsekvensene av de fornærmedes handlinger i henhold til tiltaltes religion. Konsekvensen av koranbrenning er døden, uavhengig av om de vitner i saken eller ikke.
Det kreves ikke at tiltalte har hatt til hensikt å påvirke de fornærmedes forklaringer. Det er tilstrekkelig at tiltalte med viten og vilje fremsetter trusler som objektivt sett er egnet til å påvirke de fornærmedes forklaringer eller opptreden under rettssaken. Retten er overbevist om at truslene er fremsatt med viten og vilje.
Side:19
Den 24.03.12, etter at de fornærmede hadde forklart seg i retten, holdt tiltalte ennå en tale på Paltalk. Der uttalte han følgende:
Jeg tror i hvert fall at disse (tre?) vil havne i en så tøff situasjon, eee, så tøff at selv deres familier vil ikke kunne forstå den og ikke engang de selv fordi det er ikke en holdbar situasjon for dem. De skal ikke få lov til å stå imot islam offentlig for å skaffe seg oppholdstillatelse i Europa og ...
Etter rettens oppfatning er denne uttalelsen er også en trussel mot de fornærmede om represalier for det de har gjort. Retten viser til at uttalelsen må sees i sammenheng med de øvrige trusler tiltalte har kommet med overfor de tre fornærmede.
Denne trusselen er fremsatt etter at de tiltalte avgav vitneforklaring. Men dommen er anket og ankeforhandlinger skal avholdes i Borgarting lagmannsrett. Etter rettens oppfatning er truslene derfor egnet til å påvirke forklaringene til de fornærmede under ankebehandlingen. Retten finner det bevist at tiltalte har fremsatt trusler med viten og vilje.
I dommen mot tiltalte av 26. mars 2012 er det uttalt at de truslene som ble fremsatt under hovedforhandlingen var fortsatt straffbare handlinger. Det får imidlertid ikke betydning i forhold til om tiltalte kan dømmes for overtredelse av straffeloven § 132a. Straffebudet verner det offentliges interesse i at aktørene i straffesaker ikke blir utsatt for trusler og represalier, mens straffeloven § 227, som ble behandlet i dommen av 26. mars 2012 verner privatpersoner.
Etter dette dømmes tiltalte i samsvar med tiltalebeslutningens post II a) og b).
4. Post III
Samme dag som dommen av 26. mars 2012 falt, var tiltalte til stede i [Firma1]s lokaler. Lokalene var leid av TV-stasjonen Al-Jazeera i forbindelse med at tiltalte skulle intervjues. Tiltalte hadde på dette tidspunkt gitt uttrykk for at han ikke ønsket å la seg intervjue av norske medier.
TV-fotograf [Pers2] ønsket å fotografere tiltalte inne i lokalene. Det fremgår både av vitneforklaringer og av den filmen som [Firma1] tok av situasjonen at tiltalte ikke gav samtykke til at han skulle fotograferes. TV-fotografen gav seg ikke og tiltalte ble deretter svært sint. Han snudde og veivet mot kameraet. Retten legger til grunn at han traff kameraet.
[Pers2] har i sin forklaring uttalt at siktet på kameraet ble ødelagt. Det var imidlertid ikke hans kamera, så han vet ikke hvor mye ødelagt det ble. Han tror det ble reparert, men kan ikke si for hvor mye. Det er ikke fremlagt noen som helst dokumentasjon på den påståtte skaden, noe retten finner påfallende. Retten kan ikke utelukke at kameraet faktisk viste seg å ikke være skadet, i og med at det ikke fremlegges noen form for dokumentasjon på reparasjonsskader. Retten finner derfor at tiltalte må frifinnes for denne posten.
Side:20
5. Straffeutmåling
Strafferammen for overtredelse av straffeloven § 147c er fengsel i inntil 6 år. Strafferammen for overtredelse av straffeloven § 132a er fengsel inntil 5 år. Straffeloven § 62 første ledd får anvendelse.
Videre er det på det rene at forholdene ble begått før dom falt den 26. mars 2012. Sistnevnte dom er ikke rettskraftig og retten er enig med aktor i at det blir korrekt å anvende § 64. Retten er også enig i at det bør gis en særskilt dom der det ved straffeutmålingen tas hensyn til hva straffen ville blitt dersom de forholdene tiltalte nå dømmes for hadde blitt pådømt sammen med dommen av 26. mars 2012.
Aktor har nedlagt en påstand om straff av fengsel i ett og et halvt år. Straffeloven § 147c er som ovenfor nevnt ikke tidligere behandlet i rettspraksis. Det er derfor ingen veiledning når det gjelder straffeutmålingen. Det er på det rene at strafferammen for overtredelse av straffeloven § 147c er vesentlig lavere enn for overtredelse av straffeloven § 147a (inntil 12 år hvis ikke trusselen har fått noen av de følger som er nevnt i § 147a) til c)).
Retten finner at det må i skjerpende retning legges vekt på at tiltalte fremsetter oppfordringer om iverksettelse av terrorhandlinger under hovedforhandlingen i en sak der han er tiltalt for å ha fremsatt trusler mot myndighetene. Tiltalte viser etter rettens oppfatning liten respekt for vårt rettssystem. Det gjelder også de gjentatte truslene overfor de tre kurderne. Tiltale kan ikke unnskyldes med at han opprøres av at blasfemi ikke påtales i Norge.
Aktor har fremlagt to avgjørelser vedrørende straff for overtredelse av straffeloven § 132a. I Rt-2010-1705 uttalte høyesterett at fem måneder var et riktig utgangspunkt for et tilfelle av overtredelse av straffeloven § 132a og at anvendelsen § 64 medførte at straffen ble satt til 120 dager. I Rt-2003-1163 ble straffen satt til 6 måneder.
Retten finner likevel at aktors påstand er noe for høy. Dersom forholdene hadde blitt pådømt sammen med dommen av 26. mars 2012 mener retten at overtredelsen av straffeloven § 132a ville vært på rundt 120 dager og overtredelsen av straffeloven § 147c på rundt 8 måneder. Retten fastsetter etter dette straffen til fengsel i ett år.
Til fradrag i straffen kommer 155 dager for utholdt varetekt.
Aktor har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger og retten finner ikke at å dømme tiltalte til å betale slike omkostninger. Han vil være uten inntekter i lang tid fremover dersom denne dommen og dommen av 26. mars 2012 blir rettskraftig
Side:21
Dommen er enstemmig.
DOMSSLUTNING
1. Najumuddin Faraj Ahmad, født 07.07.1956, frifinnes for tiltalebeslutningens post III.
2. Najumuddin Faraj Ahmad, født 07.07.1956, dømmes for overtredelse av straffeloven § 147c første ledd bokstav a og straffeloven § 132a første ledd a jf annet ledd til fengsel i 1- ett- år jf. straffeloven § 62 og § 64.
Varetekt kommer til fradrag med 155 –etthundreogfemtifem- dager.
Dommen sendes politiet ved aktor for forkynning ved stevnevitne for domfelte i fengselet. Vedlagt dommen følger ”Rettledning til domfelte”, opplysning om når dommen anses forkynt og opplysning om ankefrist.