TTRO-2021-24151

Instans:	Trøndelag tingrett - Dom
Dato:	2021-09-27
Publisert:	TTRO-2021-24151
Stikkord:	Forvaltningsrett, Forvaltningsvedtak, Skjenkebevilling, Utenforliggende hensyn
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om gyldigheten av kommunens vedtak med avslag på skjenkebevillingssøknad. Spørsmålet var om kommunen hadde lagt vekt på utenforliggende hensyn og om selskapet var utsatt for usaklig forskjellsbehandling. Tingretten kom til at kommunes vedtak med avslag på søknad om skjenkebevilling var ugyldig. Uttalt at avslaget bygget på hensyn som var perifere sammenholdt med lovens formål og manglet forankring i alkoholpolitiske hensyn.
Saksgang:	Trøndelag tingrett TTRO-2021-24151 (sak nr. 21-024151TVI-TTRO/TTRD)
Parter:	Erma AS (advokat Per Magne Ristvedt) mot Trondheim kommune (advokat Øystein Block)
Forfatter:	Tingrettsdommer Kristin Rognan
Lovhenvisninger:	Alkoholloven (1989) §1-1, §1-16, §1-7a, Tvisteloven (2005) §20-2, §20-5

Saken gjelder rettslig prøving av vedtak om skjenkebevilling.

Sakens bakgrunn:

Dreams Showbar er en nattklubb i Munkegata 68 B i Trondheim sentrum som eies og drives av Erma AS.

Erma AS fikk skjenkebevilling for utøvelse ved Dreams Showbar første gang i 2002. Bevillingen har senere blitt fornyet flere ganger frem til 30. september 2020. I samtlige år har nattklubben hatt stripteaseshow som en del av sitt underholdningskonsept.

Etter kommunevalget i 2019 har Trondheim kommune vært styrt av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet. I koalisjonens felles politiske plattform for perioden 2019 – 2023 var det enighet om følgende:

«Et anstendig arbeidsliv – trepartssamarbeid og tillitsreform

(..)
De rødgrønne vil:
- Innføre krav om allmenngjort minstelønn innenfor restaurantbransjen i retningslinjene til skjenkebevilling. Ikke tillate skjenkebevilling til strippeklubber»

I møte 17. desember 2019 vedtok Formannskapet i Trondheim kommune å sende på høring forslag om å endre retningslinjene for tildeling av kommunale salgs- og skjenkebevillinger i tråd med ovennevnte uttalelse i den felles politiske plattformen.

Flere høringsinstanser hadde merknader, og samtlige var negative til at utesteder med konsept strippeklubb ikke skal gis skjenkebevilling.

Trøndelag politidistrikt skrev blant annet følgende i sitt innspill av 4. februar 2020:

«Hvis et foretak driver lovlig virksomhet, kan ikke politiet sette begrensninger pga. foretakets konsept. Så lenge stripping er lovlig i Norge, bør de behandles som alle de andre skjenkesteder/søknadspliktige.»

Næringsforeningen i Trondheimsregionen skrev følgende i sitt innspill av 4. februar 2020:

Side:2

«(..)Når det gjelder skjenkebevilling til utesteder med konsept strippeklubber er NiT prinsipielt uenig i forslaget om at kommunen bør bruke skjenkebevilling som et politisk virkemiddel for å begrense lovlig næringsaktivitet som en ikke liker. Det er Arbeidstilsynet som har kompetanse på og ansvar for å kontrollere at arbeidstakere får minstelønn, ikke skjenkekontrollen.»

Fellesforbundet skrev følgende i sitt innspill av 29. januar 2020:

«(..) Vår vurdering må være at et slikt moralsk argumentert grunnlag vil føre til at ansatte mister jobbene sine, som mange har hatt i flere år på samme plass med gode lønns- og arbeidsvilkår.»

NHO Hotell og Reiseliv skrev følgende i sitt innspill av 29. januar 2020:

«(..) Dette forslaget vil innbefatte næringsforbud og etter bedriftens eget utsagn medføre opphør av driften. Byen vil med andre ord miste et tilbud som, uavhengig av hva man måtte mene om tilbudet, har svart på et behov i markedet og bidratt til byens mangfold innenfor underholdning og servering i byen og lønnsomme arbeidsplasser og skatte- og avgiftsinngang til kommunen.

NHO vil vise til at tildeling av skjenkebevilling hører under kommunens frie skjønn, men også til at skjønnsutøvelsen må være saklig begrunnet ved at den ikke må bygge på utenforliggende hensyn. (..) Vi kan ikke se at «skader som alkoholbruk kan innebære» blir redusert ved å innføre en slik bestemmelse»

Også Erma AS innga en høringsuttalelse, og var negative til den foreslåtte endring av retningslinjene.

I saksfremlegg av 6. mai 2020 redegjorde Kommunedirektøren for mottatte høringsinnspill, rettsanvendelsen og sitt syn på saken. Han foreslo å unnlate å ta med et eget punkt i retningslinjene om å nekte skjenkebevilling til strippeklubber, og i stedet foreta en konkret vurdering i hver sak, jf. blant annet:

«Kommunedirektøren kan si seg enig i Erma AS sin uttalelse om at et avslag på søknad om skjenkebevilling ikke kan begrunnes i en kategorisk bestemmelse i kommunens reglement som går ut på at løyve ikke skal gis til strippeklubber. Muligheten for at det finnes konsepter som inkluderer stripping, men hvor et avslag kan gi et ugyldig vedtak på grunn av at det er tatt utenforliggende hensyn er altså til stede. Kommunedirektøren mener at hver søknad må behandles og vurderes konkret.

Kommunedirektøren vil for øvrig bemerke at Trondheim kommune i nesten 20 år har hatt én aktør som har stripping som driftskonsept, og kommunen har i løpet av denne

Side:3

tiden hatt svært lite å bemerke på aktøren. Forslaget kan få den konsekvens at det gis næringsforbud for en virksomhet som er lovlig og som kommunen som bevillingsmyndighet ikke har noe å utsette på.»

I møte den 11. juni 2020 innstilte flertallet i Oppvekstkomiteen på at retningslinjene for tildeling av kommunale salgs- og skjenkebevillinger revideres, og fremla forslag til tekst.

Deretter den 17. juni 2020 ble saken behandlet i bystyret i Trondheim. Flertallet i bystyret vedtok å innta i retningslinjene punkt 2.4 annet ledd at det ikke skal gis skjenkebevilling til steder som har konsepter av typen stripping, erotisk dans, toppløsservering eller lignende.

Nedenfor gjengis det vedtatte punkt 2.4 i sin helhet:

«2.4 Ved vurderingen av om bevilling skal gis, skal det legges vekt på stedets karakter, så som driftskonsept og profil, standard og målgruppe, videre skal det legges vekt på beliggenhet, trafikk – og ordensmessige forhold og hensynet til bomiljøet for øvrig. Det skal tas særlige hensyn til boligstrøk. Det kan også legges vekt på næringspolitiske forhold.

I Trondheim gis det ikke skjenkebevilling til steder som har konsepter av typen stripping, erotisk dans, toppløsservering eller lignende. Konsepter som kopler denne type underholdning med alkoholsalg kan virke belastende, diskriminerende eller skadelig på grupper man ønsker å beskytte, bl.a. ansatte og utøvere, barn og unge, andre næringsdrivende i området og i kommunen for øvrig, på nærmiljøet rundt skjenkestedet, menneskeverd og likestilling.»

I samme møte vedtok bystyret å gi forlengelse av skjenkebevillinger i 4 nye år for 2020 – 2024 til de aktører som ikke var omfattet av unntaksbestemmelsene i retningslinjene.

Det er ikke omtvistet i saken at Erma AS har stripping som en del av underholdningskonseptet, og følgelig driver virksomhet som er omfattet av den reviderte unntaksbestemmelsen i retningslinjene punkt 2.4. Selskapet fikk derfor ikke forlenget skjenkebevillingen.

Erma AS fremmet den 1. juli 2020 søknad om fornyet skjenkebevilling for utøvelse ved Dreams Showbar i perioden 2020-2024.

Den 4. august 2020 fattet Trondheim kommune v/ Eierskapsenheten slikt vedtak:

Søknad om fornyelse av skjenkebevillingen til Erma AS, org. nr. 984 033 230, for utøvelse ved Dreams Showbar, Munkegt. 58b, avslås.»

Side:4

Vedtaket ble begrunnet slik, jf. utdrag sitat:

«I søknaden skriver Erma AS at det er deres oppfatning at bystyrets vedtak om å ekskludere Dreams Showbar fra den generelle forlengelse av bevillingsperioden er ulovlig og strid med alkoholloven. Slik det fremgår ovenfor har kommunen etter gjennomgang av alkohol- og bevillingspolitikken anledning til å beslutte at noen bevillinger skal løpe videre, mens andre må gjennom fornyelse. I tillegg har kommunen et stort handlingsrom med tanke på hvilke hensyn og vilkår som skal legges til grunn ved behandling av søknader. Bystyret har lagt nye føringer for alkoholpolitikken for bevillingsperioden 2020-2024, og som en konsekvens av dette må Dreams Showbar gjennomgå fornyelse etter hovedregelen. Eierskapsenheten kan ikke se at dette innebærer usaklig forskjellsbehandling eller er i strid med de rammene alkoholloven setter.
(..)
Bystyrets vedtak legger sterke føringer for resultatet av søknaden, og Eierskapsenheten har vurdert at vandelsspørsmålet ikke er relevant i denne omgang. Eierskapsenheten vil likevel legge til at Erma AS gjennom nærmere 20 år som bevillingshaver av serverings- og skjenkebevilling har hatt uklanderlig vandel i henhold til serverings- og alkoholloven.

På bakgrunn av bystyrets føringer for behandling av søknader fra skjenkesteder som har konsepter som innebærer stripping eller liknende, vurderer Eierskapsenheten det slik at søknaden fra Dreams Showbar ikke kan innvilges.»

Erma AS påklaget vedtaket til Statsforvalteren i Trøndelag den 5. august 2020.

I nytt bystyremøte den 3. september 2020, ble det besluttet å forelegge kommunens retningslinjer for Statsforvalteren i Trøndelag for lovlighetskontroll. Samtidig ble Erma AS innvilget midlertidig skjenkebevilling frem til lovlighetskontrollen var gjennomført.

I møte den 3. september 2020 i forbindelse med Statsforvalterens lovlighetskontroll, utdypet bystyrets flertall hvilke momenter som var lagt vekt på i punkt 2.4 i retningslinjene.

I vedtak av 19. januar 2021 kom Statsforvalteren i Trøndelag til at Trondheim kommune sitt avslag på søknaden om skjenkebevilling skulle opprettholdes.

I eget vedtak samme dag, 19. januar 2021, kom Statsforvalteren i Trøndelag til at Trondheim kommunes retningslinje var lovlig. Følgende fremgikk:

"Basert på de kildene vi har nevnt ovenfor om innholdet i § 1-7a, så har vi gjennomgått det kommunen har lagt vekt på i sin avgjørelse. Selve ordlyden i § 1-7a

Side:5

sier at det kan det legges vekt på stedets karakter ved vurderingen av om bevilling bør gis. At et steds konsept er stripping, erotisk dans og lignende er en del av stedets karakter. Det kan også legges vekt på lokalpolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig, slik som kommunen har lagt vekt på sin likestillingspolitikk (ønsker ikke kombinere skjenking og de nevnte konsepter) og hvordan de vil fremstå /omdømme (overfor næringsdrivende, turister og innbyggere). Ønsket om å ta hensyn til barn og unge er ikke forklart annet enn at det står i selve retningslinjen, men det å ta hensyn til det man mener er best for barn og unge i kommunen ved å ikke kombinere skjenking av alkohol med de konseptene det er snakk om, er etter Statsforvalterens oppfatning også hensyn som kan legges vekt på i en vurdering av om bevilling bør gis, jf. § 1-7a. Et ønske om å minske risikoen for utnytting av mennesker og fare for trakassering av sårbare grupper er også hensyn som etter Statsforvalterens vurdering kan legges vekt på etter § 1-7a. Det er etter Statsforvalterens vurdering adgang, med hjemmel i § 1-7a, å legge vekt på de momenter og hensyn kommunen har gjort ved vurderingen av om skjenkebevilling kan gis."

Erma AS tok deretter ut stevning for Trøndelag tingrett den 12. februar 2021, og nedla påstand om at Trondheim kommunes vedtak av 4. august 2020 er ugyldig.

Trondheim kommune tok til motmæle i tilsvar den 4. mars 2021, og krevde frifinnelse.

Hovedforhandling ble avholdt den 18. og 19. august 2021. Styreleder og daglig leder i Erma AS, Atle Maaø møtte og avga forklaring. Det ble ført 3 vitner. Om hovedforhandlingen for øvrig, vises til rettsboken.

Saksøker Erma AS har i hovedtrekk anført:

Erma vil anføre at Trondheim kommunes vedtak av 4. august 2020 om avslag på skjenkebevilling for utestedet Dreams Showbar er ugyldig. Myndighet til å innvilge eller gi avslag på søknad om skjenkebevilling tilligger kommunen, jf. alkoholloven § 1-7. Hvorvidt skjenkebevilling skal innvilges eller ikke hører under forvaltningens frie skjønn og rettens prøvingsadgang er derfor begrenset. Retten kan imidlertid prøve kommunens saksbehandling og rettsanvendelse, herunder hvorvidt det foreligger myndighetsmisbruk. Retten kan også prøve hvorvidt vedtaket bygger på et korrekt og tilstrekkelig faktisk grunnlag.

Trondheim kommunes avslaget på søknad om skjenkebevilling er utelukkende begrunnet med Trondheim kommunes retningslinje av 17. juni 2020 som fastsetter at det ikke skal gis skjenkebevilling "til steder som har konsepter av typen stripping, erotisk dans, toppløsservering eller lignende".

Side:6

Retningslinjen er begrunnet med at kobling av "denne type underholdning med alkoholsalg kan virke belastende, diskriminerende eller skadelig på grupper man ønsker å beskytte, bl.a. ansatte og utøvere, barn og unge, andre næringsdrivende i området og i kommunen for øvrig, på nærmiljøet rundt skjenkestedet, menneskeverd og likestilling".

Trondheim kommunes vedtak om ikke å innvilge Erma fornyet skjenkebevilling for Dreams Showbar, bygger på utenforliggende hensyn som ligger utenfor rammen av de hensyn kommunen har anledning til å vektlegge, jf. alkoholloven § 1-7a. Et skjenkesteds underholdningskonsept kan være et saklig hensyn å vektlegge dersom det er alkoholpolitiske grunner til at man ikke ønsker bestemte typer skjenke- og serveringssteder.

I det foreliggende tilfellet er det imidlertid ikke alkoholpolitiske motiver som ligger til grunn for kommunens retningslinje, men tvert imot moralske, etiske og politiske vurderinger knyttet til aktverdigheten og ønskeligheten av stripping som er det sentrale.

Vektleggingen av Dreams Showbars underholdningskonsept – samtidig som alle andre tidligere innehavere av skjenkebevilling i Trondheim har fått forlenget sine tillatelser – innebærer videre en usaklig forskjellsbehandling som også gir grunnlag for å konstatere ugyldighet.

Trondheim kommunes vedtak er også ugyldig som følge av feil/mangler i det faktiske grunnlaget som vedtaket (retningslinjen) bygger på, da disse feilene klart har virket inn på utformingen av vedtaket.

Trondheim kommunes retningslinjene er begrunnet med at visse typer underholdningskonsepter er "diskriminerende" og "skadelig" for "ansatte og utøver, barn og unge, andre næringsdrivende i området og i kommunen for øvrig", samt at denne typen underholdningskonsepter skal ha negative innvirkning på "menneskeverd og likestilling".

De faktiske elementer som inngår i denne begrunnelsen, er i det hele tatt ikke underbygget. Samtlige av de hørings- og faginstanser som har uttalte seg om kommunens forslag til retningslinje har vært kritisk til forslaget. Det samme gjaldt kommunens egen administrasjon. Kommunens retningslinjer har ikke har vært forankret i noen form for faktiske utredninger eller vurderinger – verken foretatt av kommunen selv i løpet av saksbehandlingen eller innhentet av kommunen i forbindelse med vedtakelse av endringen i retningslinjene.

Vedtaket må dermed anses for å være fattet på et mangelfullt og sviktende faktisk grunnlag.

Erma AS har nedlagt slik påstand:

Side:7

1. Trondheim kommunes vedtak av 4. august 2020 er ugyldig.

2. Erma AS tilkjennes sakskostnader.

Saksøkte Trondheim kommune har i hovedtrekk anført:

Saken gjelder gyldigheten av kommunes vedtak 4. august 2020. Vedtaket innebar at Erma AS ikke fikk ny skjenkebevilling for strippestedet Dreams Showbar.

Kommunen har ikke lagt vekt på usaklige hensyn. Hvilke hensyn som kan vektlegges når kommunene tar stilling til søknader om skjenkebevillinger, beror på en tolkning av hjemmelsgrunnlaget, i denne saken alkoholloven § 1-7, jf. § 1-7a. Det er tale om et meget vidt skjønn, hvor det «må trekkes liberale grenser for hvilke hensyn det kan legges vekt på», og hvor ulike hensyn kan tillegges vekt i ulike kommuner, jf. Ot.prp. nr. 31 (1988-89) s. 37-38. Herunder kan legges vekt på «stedets karakter», jf. § 1-7a.

Hvilke hensyn kommunen faktisk la vekt på da man vedtok de alkoholpolitiske retningslinjene, fremgår av retningslinjene selv, og er utdypet i forbindelse med lovlighetskontrollen for Statsforvalteren. Stikkordene her er likestillingshensyn, nærings- og lokalpolitiske hensyn, fare for trakassering og risiko for utnytting av mennesker i sårbare situasjoner.

Det er kommunens syn, at de aktuelle hensynene lå godt innenfor det som saklig kan vektlegges etter alkoholloven § 1-7, jf. § 1-7a. Dette følger dels direkte av ordlyden i § 1-7a, dels av rettskildene for øvrig, som alle tilsier at kommunen skjønn er svært vidt når det gjelder å bestemme hvem som skal få skjenkebevilling og ikke.

Vedtaket innebærer ikke usaklig forskjellsbehandling. All den tid det ikke finnes andre strippesteder i Trondheim, som skjenker alkohol, og som har fått innvilget skjenkebevilling, kan det ikke komme på tale å kjenne vedtaket ugyldig som følge av usaklig forskjellsbehandling.

Kommunen har ikke lagt til grunn feil faktum. Kommunen la til grunn riktig faktum. De forhold Erma AS har trukket frem som «faktum» i saken, jf. saksøkers prosesskriv 29.3.2021, er i realiteten skjønnsmessige vurderinger som ikke kan prøves av domstolen.

Trondheim kommune har nedlagt slik påstand:

1. Trondheim kommune frifinnes.

2. Trondheim kommune tilkjennes sakskostnader.

Rettens vurdering:

1. Innledende merknader:

Søksmålet om gyldigheten av Trondheim kommunes vedtak av 4. august 2020 med avslag på søknad om skjenkebevilling er korrekt rettet mot Trondheim kommune selv om klageinstansen har fattet vedtak i klagesaken, jf. alkoholloven § 1-16, tredje ledd.

Tildeling og fornyelse av salgs- og skjenkebevillinger er gjenstand for kommunens frie skjønn. Alkoholloven § 1-7 a trekker opp rammen for kommunens skjønnsutøvelse.

Domstolen har begrenset adgang til å prøve selve skjønnsutøvelsen – eller hensiktsmessigheten av vedtaket - og kan bare underkjenne vedtaket hvis skjønnet er et resultat av myndighetsmisbruk.

Erma AS har anført at Trondheim kommune sitt vedtak av 4. august 2020 om avslag på søknad om skjenkebevilling er ugyldig fordi det bygger på utenforliggende hensyn og selskapet er utsatt for usaklig forskjellsbehandling. I tillegg er det anført at vedtaket bygger på uriktig faktum.

Retten vurderer først om det er tatt utenforliggende hensyn.

2. Utenforliggende hensyn:

2.1 Hvilke hensyn kommunen har vektlagt i avslaget på søknad om skjenkebevilling:

Nedenfor følger rettens vurdering av hvilke hensyn som dannet grunnlag for Trondheim kommune ved Eierskapsenheten sitt vedtak av 4. august 2020 med avslag på søknaden om skjenkebevilling.

Det ble ikke gitt en utførlig begrunnelse for avslaget i selve vedtaket, men det inneholder en direkte henvisning til de alkoholpolitiske retningslinjene punkt 2.4 som ble vedtatt i bystyremøte den 17. juni 2020. Retningslinjene punkt 2.4 lyder slik:

«Konsepter som kobler denne type underholdning med alkoholsalg kan virke belastende, diskriminerende eller skadelig på grupper man ønsker å beskytte, bl.a. ansatte og utøvere, barn og unge, andre næringsdrivende i området og i kommunen for øvrig, på nærmiljøet og rundt skjenkestedet, menneskeverd og likestilling.»

Representantene i bystyret har den 3. september 2020 i forbindelse med Statsforvalterens lovlighetskontroll utdypet hvilke momenter de la vekt på i retningslinjene punkt 2.4, jf. sitat:

Side:9

«Silje Salomonsen (SV) merknad på vegne av SV, Ap, MDG, Sp, R, Krf:
Partiene har lagt vekt på følgende momenter i forslag om nytt tillegg i retningslinjene punkt 2.4:

Likestillingshensyn
Konsepter som kopler denne type underholdning med alkoholsalg kan virke diskriminerende og belastende eller skadelig for likestilling. Slik er ikke forenlig med den likestillingsprofil Trondheim kommune ønsker å forbindes med, særlig i sitt arbeid med å nå FNs bærekraftsmål nr 5 «Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling».

Nærings- og lokalpolitiske hensyn
Konsepter som kopler denne type underholdning med alkoholsalg, kan virke belastende eller skadelig på andre næringsdrivende i området og i kommunen for øvrig, og på nærmiljøet rundt skjenkestedet da et slikt konsept er uforenlig med den profil og det omdømme Trondheim kommune ønsker å profilere seg med som en attraktiv by i vekst, turistby og i næringspolitikken.

Fare for trakassering
Et høyt alkoholinntak kan ytterligere forsterke en krenkende adferd overfor kvinner. Det underbygges av at kvinnene har vakthold på et sted med slik konsept.

Risiko for utnytting av mennesker
At konsepter med stripping kan gi grunnlag for å utnytte mennesker i en sårbar situasjon, underbygges av Rogaland politidistrikt som også peker på at konseptet kan legge grunnlag for organisert internasjonal kriminalitet hvor menneskehandel kan inngå i dette.»

Erma AS har anført at det bare er begrunnelsen i vedtaket av 4. august 2020 med avslag på søknad om skjenkebevilling isolert sett som skal vurderes, og at verken retningslinjene punkt 2.4 eller flertallets utdyping av momentene har betydning.

Retten er ikke enig i det. Retten viser til at avslaget den 4. august 2020 har en direkte henvisning til retningslinjene punkt 2.4, og at disse allerede var kjent for Erma AS.

Videre kan ikke retten se at det er noen vesensforskjell mellom teksten over med utdyping av momentene i forbindelse med lovlighetskontrollen og retningslinjene punkt 2.4 som har særlig betydning for foreliggende sak. Noen konkret forskjell ble heller ikke påpekt av saksøker til tross for at det ble etterspurt under hovedforhandlingen.

Side:10

Retten ser derfor på vedtaket, retningslinjene og utdypingen av hensynene i forbindelse med lovlighetskontrollen i sammenheng.

Det er for øvrig ikke omtvistet at en kommune har adgang til å trekke opp retningslinjer som standardiserer skjønnet slik at det ikke blir nødvendig å foreta et helt fritt skjønn i hver enkelt sak. En annen sak er at retningslinjene må være basert på saklige hensyn og anvendt på en forsvarlig måte.

Dernest har Erma AS anført at den reelle begrunnelsen for avslaget er at flertallet i bystyret med Trondheim SV i spissen generelt ønsker å forby stripping i Trondheim kommune.

Herunder har Erma AS blant annet vist til en artikkel i Adresseavisa den 23. september 2019 med overskriften «De rødgrønne sier nei til pils og pupper samtidig». Det fremgår at varaordfører i Trondheim kommune, Mona Berger (SV) ble intervjuet om bakgrunnen for enigheten i samarbeidsplattformen om å ikke gi skjenkebevilling til strippeklubber, jf. sitat:

«Hvorfor gjør dere det?
Dette er en SV-sak fra forrige periode. Vi ønsker ikke å legge til rette for en bransje som er kvinneundertrykkende. Vi er et feministisk parti.
(..)
Men dere risikerer å ta jobben fra folk?
Ja, det vil nok oppleves slik for de som står i det. Men det behøver ikke skje. Man kan drive virksomhet uten strippeklubb. For oss handler det om å knytte flere krav til det med skjenkebevilling. Det blir nå et krav om minstelønn. Og vi sier nei til stripping. Begge deler handler om et mer seriøst arbeidsliv, sier SVs Mona Berger.»

Til støtte for anførselen, har Erma AS i tillegg vist til Fafo-rapport fra 2013 «Organisering, vilkår og hverdag i norske strippeklubber». Her fremgår at SV stemte for et generelt forbud mot stripping på landsmøtet i 2013, og at dette var basert på argumenter om hallikvirksomhet og at artister kommer fra fattige land. Forslaget fikk ikke politisk gjennomslag. Trondheim SV har i stedet arbeidet for avslag på skjenkebevilling til skjenkesteder med stripping som en del av underholdningstilbudet, hevdes det. Erma AS viser til at avslag på skjenkebevilling i realiteten innebærer et næringsforbud for kommersiell stripping, da nattklubben ikke kan drives uten alkoholservering.

På direkte spørsmål under hovedforhandlingen bekreftet varaordfører Mona Berger at Trondheim SV primært ønsker å forby kommersiell stripping, og at dette så langt ikke har vært mulig å få gjennomslag for. Ved å nekte skjenkebevilling til strippeklubber oppnås det samme resultatet mente hun – at det ikke tilbys kommersiell stripping i Trondheim. Ved vedtakelsen av retningslinjene punkt 2.4, var det kombinasjonen alkoholservering og kommersiell stripping flertallet la vekt på. Flertallet mente dette var innenfor kommunens handlingsrom etter alkoholloven.

Side:11

Retten tar varaordførerens uttalelser med i betraktning i vurderingen av hvilke hensyn som ligger bak retningslinjene og avslaget til Erma AS. Retten kan ikke se at Bergers uttalelse om flertallets motivasjon for retningslinjene står i direkte motsetning til den skriftlige begrunnelsen for retningslinjene, eller at det tilsier at man skal se bort fra retningslinjene punkt 2.4 ved den rettslige prøvingen. Retten mener det må tas en samlet vurdering av alle nevnte forhold.

For øvrig til de faktiske forhold, bemerkes at Erma AS sin beskrivelse av underholdningskonseptet ved Dreams Showbar i vedlegg til søknaden om skjenkebevilling ikke er omtvistet. Det er ingen uenighet om at artistene ikke har provisjon av alkoholsalg, ikke serverer alkohol eller på annen måte påvirker kundens alkoholbestillinger eller konsum. Artistene har ikke økonomiske incentiver til å fremme eller promotere økt alkoholsalg. Artisten har bare provisjon av salg av alkoholfrie drikker som kunden kjøper til henne. Det praktiseres ikke toppløsservering. Alkohol serveres over disk, og bare unntaksvis ved bordservering. Det er inngått arbeidskontrakter med alle artister. Lønns- og arbeidsvilkårene for artistene ved Dreams Showbar er heller ikke angrepet av kommunen.

Ytterligere har kommunen lagt til grunn og det er ikke omtvistet at det har vært «svært lite å bemerke på aktøren» hva gjelder Erma AS sin utøvelse av skjenkebevillingen i de om lag 18 årene som nattklubben har vært i virksomhet og hatt stripping som en del av sitt underholdningskonsept, jf. Kommunedirektørens saksfremlegg av 6. mai 2020.

Kommunen har heller ikke hevdet at det foregår diskriminering/manglende likestilling, trakassering eller menneskehandel som følge av underholdningskonseptet ved Dreams Showbar konkret. Det er heller ikke anført at det har kommet naboklager.

I avslaget av 4. august 2020 fremgår derimot at kommunen legger til grunn at «Erma AS gjennom nærmere 20 år som bevillingshaver av serverings- og skjenkebevilling har hatt uklanderlig vandel i henhold til serverings- og alkoholloven.» Eierskapsenheten viste til at det var retningslinjene punkt 2.4 som la sterke føringer for resultatet av søknaden, og at søknaden derfor ikke kunne innvilges.

Dernest er spørsmålet om de ovennevnte hensyn som bystyrets flertall har lagt vekt på er saklige eller utenforliggende etter alkoholloven.

2.2 Nærmere om rettsanvendelsen – utenforliggende hensyn

Alkohol er en lovlig omsatt og forbrukt vare. Formålet med alkoholloven er i størst mulig utstrekning å begrense «de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.»

Side:12

Alkoholloven § 1-7 a lyder slik:

«Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i § 1-7 b første ledd er egnet til å ha bevilling.

Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking»

Oppregningen i bestemmelsens første ledd over hvilke hensyn kommunen kan vektlegge er ikke uttømmende angitt, jf. uttrykket «blant annet».

Avgjørelser om salgs- og skjenkebevillinger er etter loven av utpreget politisk karakter, og det må trekkes vide rammer for hvilke hensyn som kan tillegges vekt.

Momentene som er angitt i alkoholloven § 1-7 a er vidt formulert, og synes ikke å være direkte knyttet opp mot en alkoholpolitisk begrunnelse. En kan derfor ut fra ordlyden få inntrykk av at skjønnstemaet er så vidt at ethvert forhold som har en positiv begrunnelse kan benyttes som avslag.

Det er imidlertid grenser for hvilke hensyn som kan anses saklige.

I Bjørlo-dommen i Rt-1996-78 uttalte både flertallet og mindretallet i Høyesterett at det var «klart» at en avgjørelse om skjenkebevilling ikke kan bero på "betraktninger som er uten enhver forbindelse med alkoholpolitiske hensyn». Videre «[a]t det her er tale om et under enhver omstendighet aktverdig formål er ikke avgjørende, dersom det i denne sammenheng ikke er adgang til å legge vekt på det».

Dommen gjaldt en sak der kommunestyret – ut fra generelle alkoholpolitiske hensyn - lovlig hadde vedtatt et «tak» på tre kommunale skjenkebevillinger. Når kommunen måtte foreta et valg mellom søkere som det ut fra en alkoholpolitisk vurdering ikke var noe å innvende mot, var det adgang til å legge vekt på hvilken lokalisering av skjenkestedet som ut fra en bredere vurdering var den beste. «I den foreliggende situasjon» var ikke kommunestyret forpliktet til utelukkende å legge vekt på en «finmasket» alkoholpolitisk vurdering.

Alkoholloven § 1-7 a ble lovfestet drøyt ett år etter at Høyesterett avsa Bjørlo-dommen, og næringspolitiske hensyn er nå medtatt som ett av flere selvstendige momenter.

Side:13

I forarbeidene ble det forutsatt at den tidligere rettstilstand skulle gjelde også etter lovendringen, jf. Ot.prp. nr. 7 (1996-97) punkt 4.2.2 Om hensynene, jf. sitat:

«Forslaget var ikke ment å innebære endringer i forhold til gjeldende rett».

I forarbeidene er det i tillegg konkret vist til Bjørlo-dommen.

Retten legger etter dette til grunn at bestemmelsen i alkoholloven § 1-7 a først og fremst var en presisering og utdypning av rettstilstanden, og at ovennevnte siterte uttalelser i Bjørlo-dommen om avgjørelser som bygger på betraktninger uten enhver forbindelse med alkoholpolitiske hensyn fortsatt er aktuell.

I samme retning vises til «Alkoholloven, kommentarutgave av Christian J. Aubert» à jour per 15. juni 2021, lovkommentarer til alkoholloven § 1-7 a publisert på Juridika. Videre vises til Eckhoff/Smith Forvaltningsrett (2018) s. 392 om «visse kjernekriterier».

Videre fremgår i Ot.prp. nr. 7 (1996-97) punkt 4.2.2 Om hensynene:

«Etter gjeldende rett står forvaltningen temmelig fritt ved behandling av bevillingssøknader. Det må trekkes liberale grenser for hva det kan legges vekt på. Men avgjørelsen må treffes på et saklig grunnlag.»
(..)
Alle hensyn som fremmer alkohollovens formål er relevante. Det kan også til en viss grad legges vekt på andre hensyn enn de som direkte fremmer lovformålet.»

Norsk Hotell og Restaurantforbund/Forbundet for Overnatting- og Serveringsnæringens forslag om at det bare skal være mulig å legge vekt på alkoholpolitiske hensyn kan oppfattes som et forslag om å innskrenke kommunenes skjønnsfrihet i forhold til dagens lov. Sosial- og helsedepartementet ser for sin del ingen grunn til en slik innskrenkning. Alkoholpolitikken kan ikke ses helt løsrevet fra andre samfunnsmessige forhold, og vurderingene av om bevilling skal gis bør som nå basere seg på en bred vurdering av alle relevante forhold. Kommunenes skjønnsmessige myndighet bør ikke være snevrere på dette området enn i andre deler av forvaltningen. Forslaget ville for øvrig skape problemer i forhold til svært mange vedtak som tildeler bevilling, som ofte er begrunnet i andre hensyn enn alkoholpolitiske.» (Rettens understreking)

Retten viser også til Alminnelig forvaltningsrett, 5. utgave, 2019 Hans Petter Graver kapittel 8.3. Graver uttaler at flertallets vurdering i Bjørlo-dommen tilsier «at

Side:14

kommunestyret ikke behøvde å vurdere saken så langt som mulig ut fra lovens hovedhensyn, og la sidehensynene bare spille en rolle som «vippeargumenter».

Videre uttales med henvisning til læren om hovedhensyn og sidehensyn og blant annet Bjørlo-dommen, at det ikke er utenforliggende «å legge utslagsgivende vekt på» mer perifere hensyn enn ut fra lovens hovedformål. Men det er mulig at det likevel fortsatt må foretas en viss gradering ut fra hvor perifert det aktuelle formålet er sett fra lovens hovedformål.

Sammenholdt med ovennevnte redegjørelse for rettsanvendelsen, antar retten at det i gitte tilfeller kan være adgang til å gi avslag på søknad om skjenkebevilling hvor det tilbys underholdning i form av stripping, erotisk dans ol.. Spørsmålet er om begrunnelsen er forankret i ellers lovlige hensyn etter alkoholloven. Avslaget vil ikke nødvendigvis være lovlig hvis det alene beror på betraktninger som er uten enhver forbindelse med alkoholpolitiske hensyn.

Skjønnsadgangen er imidlertid som nevnt vid, og det må trekkes rommelige grenser. Retten legger til grunn at lovens formål i alkoholloven § 1-1 vil tjene som tolkningsmoment der det er tvil om rekkevidden av alkoholloven § 1-7 a.

Hva gjelder momenter inntatt i alkoholloven § 1-7 a som kan ha betydning for vår sak, viser retten særlig til følgende i Ot.prp. nr. 7 (1996-1997) punkt 4.2.2:

«Det er bl.a. anledning til å legge vekt på salgs- eller skjenkestedets beliggenhet, både i forhold til befolkningsgrunnlaget og de fysiske omgivelsene. Således kan f.eks. søknad om bevilling til salg av øl nektes fordi salgsstedet ligger i nærheten av en offentlig strand. Og en søknad om skjenkebevilling kan nektes ut fra nærheten til trafikkert vei, plassering mot fortau, nærhet til kirke, skole osv. Det kan også legges vekt på om kommunen ønsker alkoholfrie soner i kommunen, og at man ikke ønsker å kombinere alkoholbruk med ungdomsaktiviteter eller idrettsaktiviteter.»
(..)
«Salgs- eller skjenkestedets karakter kan også tillegges vekt. Kommunen kan f.eks. avslå søknad om salgsbevilling for øl til et utsalg som fører varer som etter kommunens syn ikke bør kombineres med salg av alkohol. Kommunen kan videre bestemme at øl bare skal tillates solgt i butikker som utelukkende selger øl. Kommunen kan også bestemme det motsatte, nemlig at øl bare skal selges i dagligvarebutikker med bredt vareutvalg. Det kan videre legges vekt på om det søkes bevilling til skjenking på et spisested, rent skjenkested, dansested, overnattingssted osv. At stedet har eget kjøkken og at det er mulig å få mat i det vesentlige av åpningstiden kan være et relevant kriterium for å avgjøre om det reelt sett foreligger et spisested.»

Side:15

Særlig til spørsmålet om rettens prøvingsadgang bemerkes for øvrig at under hovedforhandlingen fokuserte Erma AS sin prosessfullmektig blant annet på å imøtegå momenter nevnt i retningslinjene punkt 2.4 om likestillingshensyn/diskriminering, trakassering, utnytte mennesker i sårbar situasjon, menneskehandel og om klubben har betydning for Trondheim by sin profil og omdømme.

Erma AS førte bevis for både lønns- og arbeidsvilkår. Både nabo og ansatt ble ført som vitner. Videre ble det vist til forskningsrapport fra Fafo finansiert av departementet om at artistene på strippeklubber i Norge er ressurssterke, bevisste sine muligheter og rettigheter, og at det ikke er sett indikasjoner på prostitusjon osv.

I tillegg ble varaordfører Berger under hovedforhandlingen forhørt om i hvilken grad hun hadde dekning for å mene at det er slik risiko forbundet med kombinasjonen kommersiell stripping og alkohol som retningslinjene gir anvisning på.

Retten mener at det ikke kan være innenfor domstolens prøvingsadgang å vurdere eller konkludere på spørsmål om striptease generelt er forbundet med risiko for diskriminering, trakassering, utnyttelse av mennesker i sårbar situasjon, menneskehandel eller om stripping har betydning for byens profil og omdømme. Dette er tema av betydelig skjønnsmessig karakter som det nok er delte meninger om.

Retten legger til grunn at hvis det først er adgang til å legge vekt på slike hensyn i avgjørelser etter alkoholloven, må det være fullt og helt opp til politikerne å vurdere om de er relevant for skjenkebevillinger i Trondheim, og hvilken vekt slike hensyn skal ha.

2.3 Rettens nærmere vurdering av de hensyn som kommunen la vekt på i avslaget

For den videre drøftelse av om retningslinjen punkt 2.4 bygger på lovlige hensyn, er et sentralt spørsmål om avgjørelsen beror på «betraktninger som er uten enhver forbindelse med alkoholpolitiske hensyn», jf. Bjørlo-dommen i Rt-1996-78.

Retten legger til grunn at hensyn som fremmer lovens formål ligger i kjernen av hva Høyesterett har ment med begrepet alkoholpolitiske hensyn, jf. tidligere siterte uttalelser i Ot.prp. nr. 7 (1996-97) punkt 4.2.2.

I § 1-1 fremgår at lovens formål er i størst mulig utstrekning å begrense de samfunnsmessige og individuelle «skader som alkoholbruk kan innebære»

I Ot.prp. nr. 7 (1996-1997) i kapittel 2 er det utdypet nærmere hvilke skadevirkninger som alkoholbruk typisk kan innebære. Her er det nevnt særlig «helsemessige og sosiale problemer både for den enkelte, for familiene, for arbeidslivet og samfunnet som helhet.» Konkret er det vist til sammenheng mellom økt forbruk, helseproblemer og dødelighet.

Side:16

Fyll innenfor familien kan ødelegge barns oppvekstsvilkår og redusere deres muligheter til å skaffe seg en god fremtid. Trafikkulykker nevnes særskilt. Økende alkoholkonsum i befolkningen øker selvmordfrekvens og omfanget av voldsskader. På den annen side har mange glede av et moderat alkoholforbruk, og merker lite til skadevirkningene. Alkoholpolitikken er et resultat av mange til dels kryssende interesser.

Retten antar at også en rekke andre skadevirkninger enn de som er nevnt i forarbeidene i konkrete tilfeller kan gjøre seg gjeldende.

Retten konstaterer imidlertid at de momenter som retningslinjene punkt 2.4 annet ledd bygger på – nemlig likestilling/diskriminering, trakassering, utnytte mennesker i sårbar situasjon, menneskehandel, og konsepter som ikke er forenlig med byens profil og omdømme - ikke er fremhevet av lovgiver som mulige skadevirkninger av alkoholbruk.

Retten antar at det bystyrets flertall mente da retningslinjene punkt 2.4 ble vedtatt, var at alkoholbruk kan forsterke enkelte av de anførte ulempene ved kommersiell stripping, jf. formuleringen «Konsepter som kobler denne type underholdning med alkoholsalg kan virke..». Retten viser også til forklaring fra varaordfører Mona Berger om det.

At alkohol påvirker folks atferd og kan føre til økt risiko for trakassering, vold og annen krenkende atferd kan uten tvil være vesentlig i skjenkerettssammenheng. Dette kan for eksempel lede til vektlegging av om skjenkestedet er lokalisert i nærheten av boligbebyggelse, skole, idrettsanlegg fordi man ikke vil ha skjenkesteder med alkoholservering i områder hvor det ferdes barn og lignende.

Etter bevisførselen er det imidlertid rettens inntrykk at det ikke er samfunnsmessige eller individuelle skadevirkninger av alkoholbruk som har stått sentralt, men i stedet anførte ulemper av stripping. De hensyn som bystyrets flertall har vektlagt i denne saken –likestillingshensyn/diskriminering, trakassering, utnytte mennesker i sårbar situasjon, menneskehandel og byens profil og omdømme – kan neppe i seg selv sies å være alkoholpolitisk begrunnet ut fra en rimelig tolkning av dette begrepet.

Retten kan ikke se at momentet «nærings – og lokalpolitiske hensyn» trekker i en annen retning. Bystyrets flertall har utdypet begrunnelsen slik:

«Konsepter som kopler denne type underholdning med alkoholsalg, kan virke belastende eller skadelig på andre næringsdrivende i området og i kommunen for øvrig, og på nærmiljøet rundt skjenkestedet da et slikt konsept er uforenlig med den profil og omdømme Trondheim kommune ønsker å profilere seg med som en attraktiv by i vekst, turistby og i næringspolitikken».

Side:17

Hensyn til andre næringsdrivende og nærmiljø kan definitivt være vesentlig ved avgjørelser om skjenkerett. Retten oppfatter imidlertid at formuleringen «da et slikt konsept er uforenlig med den profil og omdømme» viser at de nærings- og lokalpolitiske hensyn det er henvist til her ikke knytter seg til lovens formål om å begrense skadevirkninger av alkohol, men generelt til anførte ulemper ved stripping.

Dette inntrykket forsterkes av at kommunen ikke har foretatt noen nærmere vurdering av lokaliseringen av Dreams Showbar, nærmiljøet, eller hvem tilbudet deres rettet seg mot.

Retningslinjen punkt 2.4 annet ledd omfatter i stedet hele kommunen, og knytter seg ikke til en bestemt plassering i Trondheim. Det retten derfor må anta har vært avgjørende for avslaget, var at nattklubben har striptease som er en del av underholdningskonseptet.

Retten kan heller ikke se at «stedets karakter» tilsier at vedtaket bygger på lovlige hensyn. Slike hensyn kan typisk være om et skjenkested har høy skjenkeprofil - som en nattklubb, eller med lavere skjenkeprofil - som et spisested og lignende. Retten er også enig i at underholdningstilbudet i form av stripping, erotisk dans osv. i prinsippet kan betegnes som en del av stedets karakter og i gitte tilfeller lovlig kunne begrunne et avslag.

Dette var tilfelle i LG-2014-177962 som gjaldt avslag på søknad om skjenkebevilling til en stripteaseklubb. Dommen har flere likhetstrekk med foreliggende sak, blant annet hadde kommunen lagt vekt på at konseptet var uforenlig med den profilen og omdømmet som kommunen ønsket, likestillingshensyn, barn og unge og hensyn til næringsdrivende.

I dommen ble det imidlertid foretatt en konkret vurdering, og deler av begrunnelsen var konkret opp mot alkoholpolitiske hensyn.

Retten viser særlig til at danserne 20 % provisjon av alkoholomsetningen, og «deres hovedoppgave var å selge alkohol ved at kvinnene bare oppholdt seg sammen med gjester som kjøpte alkohol.» Det var lovlig å legge vekt på konseptet med erotisk dans og toppløsservering, som sitat «synes direkte å være egnet til å øke alkoholomsetningen på stedet i forhold til hva som ellers ville vært tilfelle. Det vises for så vidt til lovens ordlyd, hvor det er angitt som et siktemål med loven å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.»

I foreliggende sak er det ikke hevdet at underholdningstilbudet bidrar til å øke alkoholsalget. Som nevnt foran, er det ikke uenighet om at artistene på Dreams Showbar ikke har provisjon av alkoholsalg, ikke serverer alkohol eller på annen måte påvirker kundens alkoholbestillinger eller konsum.

I dommen var i tillegg nattklubben lokalisert tett ved et boligstrøk hvor barn og unge ferdes, noe som ikke er anført å være situasjonen her.

Side:18

Som redegjort for ovenfor, kan det i en viss utstrekning legges vekt på andre hensyn enn de som måtte inngå i en alkoholpolitisk vurdering i snever forstand. Retten er også enig med kommuneadvokaten i at hensyn som gjør seg gjeldende på tvers av forvaltningsområder hvor ingen i seg selv er usaklige, i gitte tilfeller må kunne trekkes inn i en avgjørelse i skjenkesaker.

Avslaget i denne saken bygger imidlertid på hensyn hvor alle etter rettens vurdering er perifere sammenholdt med lovens formål, og mangler forankring i alkoholpolitiske hensyn.

I et slikt tilfelle kan det ikke være av avgjørende betydning at det er andre aktverdige formål bak vedtaket.

Etter en samlet vurdering er rettens konklusjon at det er tatt utenforliggende hensyn.

Det er ikke bestridt at de omtvistede hensyn har påvirket vedtakets innhold, og at vedtaket - gitt rettens konklusjon om utenforliggende hensyn – dermed skal kjennes ugyldig.

Det er etter dette ikke nødvendig å ta stilling til om selskapet er utsatt for usaklig forskjellsbehandling, eller om vedtaket bygger på uriktig faktum.

Trondheim kommunes vedtak av 4. august 2020 med avslag på søknad om skjenkebevilling er ugyldig.

Sakskostnader:

Erma AS har vunnet saken, og har i utgangspunktet krav på full erstatning for sine sakskostnader.

Retten finner at sakskostnader skal tilkjennes i medhold av hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd.

Spørsmålet om rekkevidden av alkoholloven § 1-7 a har vært vanskelig, men retten har ikke funnet tilstrekkelig tungtveiende grunner som etter tredje ledd tilsier fritak for erstatningsansvaret.

Erma AS har oppgitt at kostnadene utgjør kroner 510 000,- med tillegg av rettens gebyr. Kravet gjelder i det vesentlige gjelder salær.

Saksøkte har innsigelse til kravets størrelse, og begge prosessfullmektiger fikk anledning til å komme med merknader under hovedforhandlingen.

Side:19

Spørsmålet er om kostnadene er rimelige og nødvendige etter tvisteloven § 20-5. Bestemmelsen oppstiller en proporsjonalitetsbegrensning. Kostnaden må stå i rimelig forhold til sakens betydning. Parten skal bare tilkjennes kostnader som skyldes arbeid og annet som har vært rimelig å utføre for å ivareta partens interesser i saken på en god og forsvarlig måte.

Saken er av stor betydning for Erma AS, og gjelder driftsgrunnlaget til selskapet. Retten mener at kravet likevel er noe for høyt. Retten viser særlig til at det er krevd salær for 72 timers arbeid regnet fra stevningen til hovedforhandlingen. Prosesskriv som har vært utvekslet i denne perioden har vært av begrenset omfang. Det har ikke vært stor uenighet om faktiske forhold. Uten at det har avgjørende betydning for vurderingen av kravets størrelse, har kommunen i samme periode krevd dekning for 30 timer.

Retten fastsetter sakskostnadene skjønnsmessig til kroner 400.000,-. Beløpet anses rimelig og nødvendig etter tvisteloven § 20-5.

Erma AS har rett på fradrag for inngående merverdiavgift, og beløpet er derfor ikke tillagt merverdiavgift.

Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Dette har sin bakgrunn i dommerens arbeidsbyrde i perioden.

D O M S S L U T N I N G

1. Trondheim kommune sitt vedtak av 4. august 2020 med avslag på Erma AS sin søknad om fornyelse av skjenkebevillingen er ugyldig.

2. Trondheim kommune dømmes til innen 2 – to – uker å betale kroner 400 000 – firehundretusen – for sakskostnader til Erma AS.