Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommerne Endresen, Blom og Elstad. Eidsivating lagmannsrett avsa den 20. september 1974 dom med bl.a. slik domsslutning: «1. A, født xx.xx.1953, dømmes for forbrytelse mot strl. §267, jfr. §268 første ledd for de forhold han er dømt for ved Eiker, Modum og Sigdal forhørsretts dom av 28/6 1972, jfr. strl. §53 nr. 2 a. og strl. §62 til fengsel i 1 - ett - år og 10 - ti - måneder med fradrag av 85 - åttifem - dager for varetektsfengsel. 2. B, født xxxxxx, dømmes for forbrytelse mot strl. §267, jfr. §268 første ledd for de forhold han er dømt for ved Drammen forhørsretts dom av 28/5 1974, jfr. strl. §53 nr. 2 a og strl. §62 til fengsel i 1 - ett - år og 10 - ti - måneder med fradrag av 85 - åttifem - dager for varetektsfengsel. - - -» De domfelte vedtok dommen på stedet og deres forsvarere begjærte dem løslatt fra vartektsfengsel. Lagmannsretten avsa samme dag kjennelse med slik slutning: «De domfelte A og B løslates.» Statsadvokaten påkjærte kjennelsen under henvisning til straffeprosesslovens §228a. Side:1263 Høyesteretts kjæremålsutvalg opphevet lagmannsrettens kjennelse og bemerket bl.a.: «Det er gitt dom for en lengere ubetinget fengselsstraff. I slike tilfelle er det som regel lite heldig at en domfelt løslates for senere å bli satt inn igjen til soning. Den domfelte bør helst gå over på soning direkte fra varetektsarresten. Det gjelder desto mer i dette tilfelle hvor domfellelsen gjelder ransforbrytelse, og det er gitt forholdsvis lang frihetsstraff. De hensyn som ligger bak regelen i straffeprosesslovens §228a, gjør at løslatelse ikke bør skje med mindre det foreligger helt spesielle forhold. Det kan ikke ses å være tilfelle her.» [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt