Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Kjennelse 17. juli 1973 i 1.nr. 737/1973: A mot B (høyesterettsadvokat Jon Simonsen). Dommerne Eckhoff, Leivestad og Stabel. A reiste privat straffesak i medhold av straffeprosesslovens §94 bl.a. mot politikonstabel B. Det ble anført at B som vitne i offentlig straffesak hadde anført usannheter i sin forklaring, og det ble antatt at forholdet ble rammet av straffelovens §120, jfr. §166. Byretten reiste spørsmål om stevningen var sendt inn i rett tid og om A kunne betraktes som fornærmet og hadde anledning til å reise privat straffesak. Ved byrettens kjennelse ble saken avvist og til det samme resultat kom lagmannsretten. A erklærte kjæremål over lagmannsrettens kjennelse, og kjæremålsutvalget uttalte bl.a.: «Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet ikke kan føre fram, og skal bemerke: Lagmannsretten - dens flertall - har prinsipalt begrunnet sitt standpunkt med at søksmålsfristen etter straffeprosesslovens §433 er oversittet. Rettens bevisbedømmelse i denne forbindelse er så vidt skjønnes ikke angrepet i kjæremålet, og den kunne heller ikke vært angrepet i et kjæremål av den art man her har å gjøre med, jfr. reglene i straffeprosesslovens §411. Dette er i og for seg avgjørende for at kjæremålet ikke kan føre fram, iallfall for så vidt straffekravet er bygd på straffelovens §20 og §166. Utvalget finner imidlertid grunn til å tilføye at man er enig i de alternative grunnlag for avvisning fra byretten som alle lagmannsrettens medlemmer står samlet om å bygge på. Man er således enig i at straffelovens §166 ikke er gjenstand for subsidiær påtale, idet ingen privatperson kan anses som fornærmet i relasj on til bestemmelsen. Denne tolking er lagt til grunn av Høyesteretts kjæremålsutvalg i kjennelse av 30. mars 1973 i sak l.nr. 355/1973, j.nr. 256/1973.*) Desto klarere er det at ingen privatperson kan anses som fornærmet ved overtredelser av straffelovens §120.» *) Se [[Rt-1973-852]]. Side:1472 [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
