Rt-1973-1471
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1973-07-17 |
| Publisert: | Rt-1973-1471 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 737/1973 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Eckhoff, Leivestad, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §120, §166, Straffeprosessloven (1887) §411, §433, §94 |
Kjennelse 17. juli 1973 i 1.nr. 737/1973: A mot B (høyesterettsadvokat
Jon Simonsen).
Dommerne Eckhoff, Leivestad og Stabel.
A reiste privat straffesak i medhold av straffeprosesslovens §94 bl.a. mot politikonstabel B. Det ble anført at B som vitne i offentlig straffesak hadde anført usannheter i sin forklaring, og det ble antatt at forholdet ble rammet av straffelovens §120, jfr. §166.
Byretten reiste spørsmål om stevningen var sendt inn i rett tid og om A kunne betraktes som fornærmet og hadde anledning til å reise privat straffesak. Ved byrettens kjennelse ble saken avvist og til det samme resultat kom lagmannsretten.
A erklærte kjæremål over lagmannsrettens kjennelse, og kjæremålsutvalget uttalte bl.a.:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet ikke kan føre fram, og skal bemerke:
Lagmannsretten - dens flertall - har prinsipalt begrunnet sitt standpunkt med at søksmålsfristen etter straffeprosesslovens §433 er oversittet. Rettens bevisbedømmelse i denne forbindelse er så vidt skjønnes ikke angrepet i kjæremålet, og den kunne heller ikke vært angrepet i et kjæremål av den art man her har å gjøre med, jfr. reglene i straffeprosesslovens §411. Dette er i og for seg avgjørende for at kjæremålet ikke kan føre fram, iallfall for så vidt straffekravet er bygd på straffelovens §20 og §166.
Utvalget finner imidlertid grunn til å tilføye at man er enig i de alternative grunnlag for avvisning fra byretten som alle lagmannsrettens medlemmer står samlet om å bygge på. Man er således enig i at straffelovens §166 ikke er gjenstand for subsidiær påtale, idet ingen privatperson kan anses som fornærmet i relasj on til bestemmelsen. Denne tolking er lagt til grunn av Høyesteretts kjæremålsutvalg i kjennelse av 30. mars 1973 i sak l.nr. 355/1973, j.nr. 256/1973.*) Desto klarere er det at ingen privatperson kan anses som fornærmet ved overtredelser av straffelovens §120.»
- ) Se Rt-1973-852.
Side:1472