| Visningstittel | HR-1993-259-K |
| Standardsorteringsnøkkel | HR-1993-259-K |
| Sidestørrelse (i byte) | 5 406 |
| Navneroms-ID | 0 |
| Side-ID | 176939 |
| Språk for sideinnholdet | nb - norsk bokmål |
| Sidens innholdsmodell | wikitekst |
| Bot-indeksering | Tillatt |
| Antall omdirigeringer til denne siden | 0 |
| Talt som innholdsside | Ja |
| Redigering | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Flytting | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Sideoppretter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for opprettelse av siden | 22. okt. 2018 kl. 08:38 |
| Siste bidragsyter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for siste redigering | 22. okt. 2018 kl. 08:38 |
| Totalt antall redigeringer | 1 |
| Totalt antall forskjellige forfattere | 1 |
| Antall nylige redigeringer (innen siste 90 dager) | 0 |
| Antall nylige forfattere | 0 |
| Magisk ord (1) | - __INGENINNHOLDSFORTEGNELSE__
|
| Transkluderte mal (1) | Mal som brukes på denne siden:
|
Description | Content |
Article description: (description)
This attribute controls the content of the description and og:description elements. | I to søksmål om gyldigheten av oppsigelse og avskjed anlagt av A og B mot Staten v/Kirke og undervisningsdepartementet, forenet til felles behandling, avsa Oslo byrett dom 11 desember 1991. Staten ble frifunnet i begge søksmålene. Dommen ble påanket av advokat Tor Erling Staff som prosessfullmektig for såvel A som B ved anker datert 20 januar 1992. Staten påsto i tilsvar av 14 februar 1992 ankene avvist som for sent fremsatt. Anketilsvaret ble meddelt advokat Staff ved lagmannsrettens oversendelse av 26 februar 1992. I brev av 7 april 1992 ga lagmannsretten uttrykk for at statens avvisningspåstand ville bli avgjort særskilt. Advokat Staff ble i samme brev gitt frist til 24 april 1992 med å besvare de spørsmål som var reist i anketilsvaret. I prosesskrift av 23 april 1992 gjorde advokat Staff prinsipalt gjeldende at ankene var rettidige. Subsidiært begjærte han på vegne av de ankende parter oppreisning mot oversittelse av ankefristen. Under dissens kom lagmannsretten til at ankene måtte anses rettidige og besluttet 19 august 1992 å fremme ankene. Staten påkjærte lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg som 3 desember 1992 avsa kjennelse med slik slutning: |
