HR-1993-259-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-04-29 |
| Publisert: | HR-1993-00259k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1992-00566 A og LE-1992-00567 A - Høyesterett HR-1993-00259K , jnr 1993-00103. |
| Parter: | A, B (advokat Tor Erling Staff) mot Staten v/Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Frode Innjord). |
| Forfatter: | Halvorsen, Langvand, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §154 |
I to søksmål om gyldigheten av oppsigelse og avskjed anlagt av A og B mot Staten v/Kirke og undervisningsdepartementet, forenet til felles behandling, avsa Oslo byrett dom 11 desember 1991. Staten ble frifunnet i begge søksmålene. Dommen ble påanket av advokat Tor Erling Staff som prosessfullmektig for såvel A som B ved anker datert 20 januar 1992. Staten påsto i tilsvar av 14 februar 1992 ankene avvist som for sent fremsatt. Anketilsvaret ble meddelt advokat Staff ved lagmannsrettens oversendelse av 26 februar 1992. I brev av 7 april 1992 ga lagmannsretten uttrykk for at statens avvisningspåstand ville bli avgjort særskilt. Advokat Staff ble i samme brev gitt frist til 24 april 1992 med å besvare de spørsmål som var reist i anketilsvaret. I prosesskrift av 23 april 1992 gjorde advokat Staff prinsipalt gjeldende at ankene var rettidige. Subsidiært begjærte han på vegne av de ankende parter oppreisning mot oversittelse av ankefristen. Under dissens kom lagmannsretten til at ankene måtte anses rettidige og besluttet 19 august 1992 å fremme ankene. Staten påkjærte lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg som 3 desember 1992 avsa kjennelse med slik slutning:
"I ankesak nr. 92-00566A
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves. Saken hjemvises til lagmannsretten til behandling av spørsmål om oppreisning for oversittelse av ankefristen.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til Staten v/Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet 2.000,- - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
I ankesak nr. 92-00567A
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves. Saken hjemvises til lagmannsretten til behandling av spørsmål om oppreisning for oversittelse av ankefristen.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg v/Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet 2.000,- - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Lagmannsretten fant at begjæringen om oppreisning var fremsatt etter utløpet av den frist som følger av domstolloven §154 første ledd og avsa 10 februar 1993 kjennelse med slik slutning:
"I ankesak nr. 92-00566 A:
Begjæringen om oppreisning avvises.
I ankesak nr. 92-00567 A:
Begjæringen om oppreisning avvises."
Advokat Staff har på vegne av A og B i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fra kjæremålet hitsettes:
"Etter de kjærende parters oppfatning må månedsfristen for begjæring om oppreisning sees på bakgrunn av den konkrete sak. Det er lite naturlig å kreve oppreisning begjært på bakgrunn av innsigelser i anketilsvaret, der innsigelsene menes uberettigede.
Dette gjelder ikke minst der det er en ny og ikke publisert rettsavgjørelse, nå inntatt i Rt-1991-1402, som i særlig grad har gitt grunnlag for å fastslå oversittelse av ankefristen. Jeg oppfatter slik den faktiske situasjon i nærværende sak klart annerledes enn faktum i den avgjørelse i Rt-1990-1205 som lagmannsretten henviser til."
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Oppreisning gis.
2. De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger."
Staten har i tilsvar gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig. Det er imidlertid gjort gjeldende at lagmannsrettskjennelsens slutning skulle ha gått ut på avvisning av ankesakene. Det er nedlagt slik påstand:
"I ankesak nr. 92-00566 A:
Anken avvises
I ankesak nr. 92-00567 A:
Anken avvises"
Høyesteretts kjæremålsutvalg tiltrer lagmannsrettens resultat og begrunnelse og kan også blant annet vise til kjennelsen i Rt-1987-110 og til kjennelse avsagt 29 april 1993 i HR-1993-00260K .
Som regjeringsadvokaten påpeker, foreligger det ikke noen formell avgjørelse i avvisningsspørsmålet, idet lagmannsretten ikke medtok et eget punkt om avvisning i slutningen. Etter at Høyesteretts kjæremålsutvalg 3 desember 1992 opphevet lagmannsrettens tidligere beslutning om å fremme saken og hjemviste avgjørelsen av oppreisningsspørsmålet til lagmannsretten, burde lagmannsretten ut fra sin løsning av oppreisningsspørsmålet, i et eget punkt i slutningen ha avvist ankene. Da lagmannsretten etter kjæremålsutvalgets to avgjørelser i denne sak ikke vil kunne gjøre noe annet enn å avsi formell avvisningskjennelse, ser utvalget ingen betenkelighet ved selv å treffe denne avgjørelse. Et eget punkt om avvisning av ankene fra lagmannsretten tas derfor med i slutningen.
Staten har ikke påstått saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
I ankesak 92-00566A
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Anken avvises fra lagmannsretten.
I ankesak 92-00567A
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Anken avvises fra lagmannsretten.