| Visningstittel | HR-1991-352-K |
| Standardsorteringsnøkkel | HR-1991-352-K |
| Sidestørrelse (i byte) | 3 561 |
| Navneroms-ID | 0 |
| Side-ID | 173443 |
| Språk for sideinnholdet | nb - norsk bokmål |
| Sidens innholdsmodell | wikitekst |
| Bot-indeksering | Tillatt |
| Antall omdirigeringer til denne siden | 0 |
| Talt som innholdsside | Ja |
| Redigering | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Flytting | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Sideoppretter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for opprettelse av siden | 22. okt. 2018 kl. 08:21 |
| Siste bidragsyter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for siste redigering | 22. okt. 2018 kl. 08:21 |
| Totalt antall redigeringer | 1 |
| Totalt antall forskjellige forfattere | 1 |
| Antall nylige redigeringer (innen siste 90 dager) | 0 |
| Antall nylige forfattere | 0 |
| Magisk ord (1) | - __INGENINNHOLDSFORTEGNELSE__
|
| Transkluderte mal (1) | Mal som brukes på denne siden:
|
Description | Content |
Article description: (description)
This attribute controls the content of the description and og:description elements. | I ankesak for Agder lagmannsrett blant annet om samværsrett til partenes to fellesbarn, krevet A allerede i ankeerklæringen at det skulle oppnevnes sakkyndig i saken. B motsatte seg da ikke slik oppnevning, men anså den unødvendig. I prosesskriv 4. mars 1991 begrunnet A kravet om sakkyndig slik: ".., da saken er komplisert. Det er derfor viktig å få oppnevnt sakkyndig(e) snarest mulig slik at en nå får en riktigst mulig avgjørelse i saken i forhold til barna..." I prosesskriv 3. april gjentok A kravet om sakkyndige og viste til at sakens komplikasjoner blant annet bestod i "...store motsetningsforhold mellom foreldrene." B ga i brev 10. mai til Agder lagmannsrett til kjenne at han etter hvert var kommet til at han ville motsette seg oppnevning av sakkyndige. Agder lagmannsrett traffødt xx.xx.1991 slik enstemmig beslutning: "Begjæringen om oppnevnelse av sakkyndig tas ikke tilfølge." A har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg fordi hun mener at forholdet mellom mor og barna bør belyses bedre før saken om mors samværsrett behandles for lagmannsretten. Hun hevder at saken har fått en klar slagside i hennes disfavør siden byretten avslo å oppnevne sakkyndige, mens motparten hadde engasjert sin egen sakkyndig. Hun mener også at det dype motsetningforholdet mellom foreldrene, som fortsatt vil gå ut over barna, tilsier at det oppnevnes sakkyndig. Noen formell påstand har hun ikke nedlagt, men det er krevet saksomkostninger i kjæremålet. |
