| Visningstittel | LE-1992-2253 |
| Standardsorteringsnøkkel | LE-1992-2253 |
| Sidestørrelse (i byte) | 17 372 |
| Navneroms-ID | 0 |
| Side-ID | 134213 |
| Språk for sideinnholdet | nb - norsk bokmål |
| Sidens innholdsmodell | wikitekst |
| Bot-indeksering | Tillatt |
| Antall omdirigeringer til denne siden | 0 |
| Talt som innholdsside | Ja |
| Redigering | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Flytting | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Sideoppretter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for opprettelse av siden | 22. okt. 2018 kl. 05:21 |
| Siste bidragsyter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for siste redigering | 22. okt. 2018 kl. 05:21 |
| Totalt antall redigeringer | 1 |
| Totalt antall forskjellige forfattere | 1 |
| Antall nylige redigeringer (innen siste 90 dager) | 0 |
| Antall nylige forfattere | 0 |
| Magisk ord (1) | - __INGENINNHOLDSFORTEGNELSE__
|
| Transkluderte mal (1) | Mal som brukes på denne siden:
|
Description | Content |
Article description: (description)
This attribute controls the content of the description and og:description elements. | Saken gjelder spørsmål om en pantobligasjon pålydende kr 950000 er gyldig tvangsgrunnlag. A, som har undertegnet obligasjonen, har siden 1956 vært gift med hjelpeintervenienten, B I disse årene har hun vært husmor. Da ektefellene ervervet sin første bolig tidlig i 1960-årene, ble det ved ektepakt bestemt at den skulle være hustruens særeie, og denne praksis ble fulgt også i forhold til senere boliger. Denne sak gjelder deres bolig i gnr. 33 bnr. 1972 i Oslo, som har andel fellesareal med en ideell 1/11 del av gnr. 33 bnr. 140. Ifølge ektepakt 18. mars 1981 var eiendommen hustruens særeie. |
