| Visningstittel | Rt-1915-72 |
| Standardsorteringsnøkkel | Rt-1915-72 |
| Sidestørrelse (i byte) | 6 381 |
| Navneroms-ID | 0 |
| Side-ID | 123941 |
| Språk for sideinnholdet | nb - norsk bokmål |
| Sidens innholdsmodell | wikitekst |
| Bot-indeksering | Tillatt |
| Antall omdirigeringer til denne siden | 0 |
| Talt som innholdsside | Ja |
| Redigering | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Flytting | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Sideoppretter | FredrikL (diskusjon | bidrag) |
| Dato for opprettelse av siden | 21. okt. 2018 kl. 12:50 |
| Siste bidragsyter | FredrikL (diskusjon | bidrag) |
| Dato for siste redigering | 21. okt. 2018 kl. 12:50 |
| Totalt antall redigeringer | 1 |
| Totalt antall forskjellige forfattere | 1 |
| Antall nylige redigeringer (innen siste 90 dager) | 0 |
| Antall nylige forfattere | 0 |
| Magisk ord (1) | - __INGENINNHOLDSFORTEGNELSE__
|
| Transkluderte mal (1) | Mal som brukes på denne siden:
|
Description | Content |
Article description: (description)
This attribute controls the content of the description and og:description elements. | Ved dom avsagt av meddomsret i Stavanger den 9 mars 1912 blev Ole Olsen Østvold for ulovlig salg av vin efter lov av 17 mars 1904 §52 idømt en bot av kr. 50,00, subsidiært 12 dages fængsel Han blev derhos tilpligtet at taale konfiskation av hos ham anhold vin og paalagt 5 kroner i omkostninger til det offentlige. Under saken hadde paatalemyndigheten tillike paastaat tiltalte tilpligtet at be tale til Stavanger kommune vinavgift og handelsavgift for aarene 1911 og 1912 med tilsammen kr. 250,00. Meddomsretten tok spørsmaalet under paakjendelse, men frifandt tiltalte i dette punkt, idet den ikke fandt, at der paalaa ham nogen forpligtelse til at erlægge saadanne av gifter. Dommen vedtoges av Ole Olsen Østvold. Derimot blev den av politimesteren i Stavanger paaanket til Høiesteret paa grund av formentlig urigtig lovanvendelse, idet retten hadde undlatt at ta tilfølge paastanden om, at domfældte skulde betale vin- og handelsavgift til Stavanger kommune for 1911 og 1912. I denne ankesak avsagde Høiesteret den 8 oktober 1912 saadan kjendelse: «Anken avvises som angaaende, en avgjørelse, der ikke er gjenstand for særskilt anke efter de for straffesaker gjældende regler.» (Se Rt-1912-1041). |
