| Visningstittel | Rt-1962-53 |
| Standardsorteringsnøkkel | Rt-1962-53 |
| Sidestørrelse (i byte) | 18 771 |
| Navneroms-ID | 0 |
| Side-ID | 160286 |
| Språk for sideinnholdet | nb - norsk bokmål |
| Sidens innholdsmodell | wikitekst |
| Bot-indeksering | Tillatt |
| Antall omdirigeringer til denne siden | 0 |
| Talt som innholdsside | Ja |
| Redigering | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Flytting | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Sideoppretter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for opprettelse av siden | 22. okt. 2018 kl. 07:06 |
| Siste bidragsyter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for siste redigering | 22. okt. 2018 kl. 07:06 |
| Totalt antall redigeringer | 1 |
| Totalt antall forskjellige forfattere | 1 |
| Antall nylige redigeringer (innen siste 90 dager) | 0 |
| Antall nylige forfattere | 0 |
| Magisk ord (1) | - __INGENINNHOLDSFORTEGNELSE__
|
| Transkluderte mal (1) | Mal som brukes på denne siden:
|
Description | Content |
Article description: (description)
This attribute controls the content of the description and og:description elements. | Dommer Gaarder: Saken angår spørsmålet om eieren av Eidsbugaren Høifjellshotell, Helge Kr. Kvame, kan kreve erstatning av A/S Årdal og Sunndal Verk for skade på isvei over Tyin beregnet på grunnlag av en samlet reguleringshøyde på 10,34 meter, eller om han bare kan kreve erstatningen beregnet på grunnlag av 3 meters reguleringshøyde. Forholdet er at Tyin ved kongelige resolusjoner i 1908 og i 1926 ble tillatt regulert i en høyde av til sammen 7,34 meter, men ved de ekspropriasjonsskjønn som ble holdt etter disse resolusjoner, ble det ikke gitt erstatning for skade på isvei over Tyin, idet slik erstatning ikke ble krevet. Isen var den gang ikke benyttet til regelmessig ferdsel. Konsesjonæren, A/S Tyinfaldene, utbetalte de erstatninger som var fastsatt ved skjønnene. Selskapet gikk også i gang med utbyggingsarbeider, slik at en vesentlig del av disse var utført da 2. verdenskrig brøt ut, men selve reguleringen ble først satt i verk i 1948. I 1930-årene hadde Eidsbugaren (og Tyinholmen) begynt med vintersesong, og de benytte da isen over Tyin som vintervei. A/S Tyinfaldene overdro under okkupasjonen sine rettigheter til A/S Nordag. Dette selskap fortsatte utbyggingsarbeidene, og søkte også om de nødvendige konsesjoner, men saken herom kom ikke til realitetsbehandling i administrasjonen før frigjøringen. Etter frigjøringen ble rettighetene overdradd til A/S Årdal Verk, det nåværende A/S Årdal og Sunndal Verk (heretter kalt Årdal). Årdal fikk ervervs- og reguleringskonsesjon 14. juli 1950 (uten endret reguleringshøyde) og hadde som nevnt satt manøvreringen i gang allerede i 1948. Ved kongelig resolusjon av 18. april 1958 fikk Årdal konsesjon til ytterligere regulering av Tyin med 3 meter. Under det skjønn som ble holdt ved Hadeland og Land herredsrett til gjennomføring av denne konsesjon, oppsto den tvist som er denne saks gjenstand. Herredsretten som skjønnsrett - sorenskriveren oppnevnt av Justisdepartementet og 4 skjønnsmenn oppnevnt av Industridepartementet - avsa 6. november 1958 kjennelse med denne slutning: |
