Sideverdier for «HR-2020-2117-A»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2020-11-03 |
| Publisert | String | HR-2020-2117-A |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | Strafferett • Filleristing av spedbarn • Skyldkrav • Dolus eventualis • Domsgrunn |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt spørsmål om lagmannsretten hadde anvendt forsettsformen dolus eventualis (skyldkravet) riktig ved domfellelse for skade påført et spebarn ved filleristing, og om domsgrunnene var tilstrekkelige i så måte. Bakgrunnen for saken var at [A] var funnet skyldig og av lagmannsretten dømt til 2 års fengsel for å ha påført sin sønn på seks uker skade ved å ha filleristet ham ved én anledning, jf. Straffeloven (1902) § 229, jf. § 232. Lagmannsretten bygget på at tiltalte hadde utvist forsett i form av såkalt dolus eventualis, eventuelt forsett, jf. Straffeloven (2005) § 22 første ledd bokstav c. Anken for Høyesterett gjaldt bare lovanvendelsen og domsgrunnene knyttet til tiltaltes subjektive skyld. Høyesterett kom til at lagmannsrettens lovanvendelse var riktig, men at domsgrunnene var mangelfulle. Retten skulle ha pekt på bevismomenter som underbygger at tiltalte tok et bevisst standpunkt om å riste sønnen, selv om det skulle føre til at han ble skadet. Dommen gir veiledning om innholdet av forsettsformen dolus eventualis og om kravene til domsgrunner når denne forsettsformen er brukt, særlig i saker om voldslovbrudd. |
| Saksgang | Text | Hardanger tingrett 16.10.2018 - Gulating lagmannsrett 13.03.2020 - Høyesterett HR-2020-2117-A (sak nr. 20-079670STR-HRET), straffesak, anke over dom |
| Parter | Text | [A-mann] (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Benedikte Høgseth) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Falch • Kallerud • Arntzen • Høgetveit Berg • Indreberg |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Straffeloven (1902) §229, §232, Straffeloven (2005) §22, Straffeprosessloven (1981) §40, §343, §347 |