Sideverdier for «HR-1992-187-B - Rt-1992-1469»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 1992-11-20 |
| Publisert | String | HR-1992-00187-B - Rt-1992-1469 (512-92) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Leiebildommen) • Erstatningsrett • Bilansvar |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt spørsmål om og i tilfelle i hvilken utstrekning en skadevoldende bilfører og hans forsikringsselskap pliktet å erstatte omkostninger til leiebil til fritidsformål i tiden den skadede bilen stod til reparasjon. Høyesterett kom til at leiebilutgifter bare kan kreves dekket når de står i et rimelig forhold til de ulemper mangelen på bil i reparasjonsperioden medfører. Høyesterett mente de fleste uten større problemer kan unnvære bil noe tid og trakk frem noen eksempler. Offentlig transport ble særlig trukket frem som et alternativ. Videre at reparasjonstiden for bilen vil være et moment av betydning i vurderingen. Hjemmel for erstatning for leiebilutgifter er Skadeserstatningsloven (1969) § 4-1, mens kravet om at skadelidte er pålagt å begrense skadeomfanget er hjemlet i Skadeserstatningsloven (1969) § 5-1. |
| Saksgang | Text | Oslo byrett 14.11.1989 - Eidsivating lagmannsrett 04.011991 - Høyesterett HR-1992-00187B, Lnr 187B/1992, nr 144/1991 |
| Parter | Text | 1. UNI Storebrand Skadeforsikring AS, 2. Ragnar Prestby (advokat Knut Riisa - til prøve) mot Anne Schiøtz (advokat Dagfinn Clemetsen) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Gussgard • Backer • Hellesylt • Halvorsen • Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Skadeserstatningsloven (1969) §4-1, §5-1, Bilansvarslova (1961) §6, §6 |