Hopp til innhold

Sideverdier for «HR-1995-134-B - Rt-1995-1427»

«Hoyesterett»-verdier

1 rad lagres for denne siden
FieldFelttypeValue
InstansStringHøyesterett - Dom
DatoDate1995-10-03
PublisertStringHR-1995-00134-B - Rt-1995-1427 (474-95)
StikkordListe over String, skilletegn: ,(Naturfrednings-dommen) Forvaltningsrett Miljørett Prøvelsesrett Subsumsjonsskjønn
SammendragTextSaken gjaldt spørsmål om gyldigheten av vedtak om å frede to vann med nærmeste omgivelser som naturreservater etter Naturvernloven (1970) §8. Høyesterett kom til at vedtakene om fredning av de to vannene var gyldige. Uttrykt at hovedregelen er at subsumsjonsskjønn kan prøves av domstolene, og at unntak krever særskilt begrunnelse. Samtidig ble det fremhevet at domstolene bør være tilbakeholdne med å fravike det faglige skjønn som ligger i subsumsjonen. Høyesterett mente det var utvilsomt at det for begge de fredede vannene dreide seg om en spesiell naturtype i lovens forstand. Uttalt at man i vurderingen av "spesiell naturtype", slik Naturvernloven (1970) § 8 bruker uttrykket, må trekke inn både områdenes verdi som verneobjekter og betydningen av de menneskelige inngrep. Dissens: 4-1
SaksgangTextRomsdal herredsrett nr. 90-89 A - Frostating lagmannsrett [[LF-1991-667]], [[LF-1992-59]] - Høyesterett HR-1995-00134B, nr 22/1994 og nr 115/1994
ParterTextI 1. Nils Saltkjelsvik II 1. Odd Kvadsheim 2. Jostein Stokke 3. Markus Emil Vasseng 4. Leif Halvdan Farstad 5. Ragnhild og Palmer Aure 6. Synnøve Hostad 7. Oddmund Hostad 8. Alf P Hostad 9. Ivar Egil Holm 10. Sigbjørn Hostad 11. Tordis Hostad 12. Kari Anne Rødal 13. Hans Kvadsheim 14. Tor Kvadsheim 15. Bjørn Arnfinn Hostad (Advokat Knut Harstad - til prøve) mot Staten v/Miljøverndepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Frode Innjord)
ForfatterListe over Page, skilletegn: ,Backer Aarbakke Langvand Sinding-Larsen Dissens: Tjomsland
LovhenvisningerWikitext

Naturvernloven (1970) §8, Grunnloven (1814) §110b, Lov om naturfredning (1910) §1, Domstolloven (1915) §38, Tvistemålsloven (1915) §98, Naturvernloven (1954) §1, §5, §20