Sideverdier for «HR-2000-1054 - Rt-2001-656»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2001-05-10 |
| Publisert | String | HR-2000-01054 - Rt-2001-656 (122-2001) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Porsgrunn-dommen) • Ekspropriasjonsrett • Erstatningsutmåling • Parkprinsippet |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt anke over overskjønn - fastsettelse av erstatning for areal som i reguleringsplan var utlagt til friområde. Den reiste spørsmål om det ved anvendelse av parkprinsippet kunne kreves strøkspris for areal som var uegnet til bebyggelse. Byretten og lagmannsretten kom med forskjellig begrunnelse til at arealet skulle erstattes etter salgsverdien ved utnyttelse til beite og kulturlandskap med 3 kroner pr. m2. Byretten la til grunn at arealet ikke kunne anses som et internt friområde for utbyggingsfeltet, men at reguleringen var ledd i en overordnet arealanvendelse. Lagmannsretten tok i overskjønnet ikke standpunkt til om arealet var å anse som et internt friområde. Det ble lagt til grunn at selv om det dreide seg om et internt friområde, kunne ikke dette lede til strøkspris. Det avgjørende var at det under ingen omstendighet ville ha vært aktuelt med bygging på arealet på grunn av topografi, grunnforhold og rasfare. Kommunen gjorde gjeldende at Høyesterett kunne stadfeste overskjønnet også etter den begrunnelse som byretten hadde gitt. Dette var Høyesterett ikke enig i. Det er overskjønnets rettsanvendelse som etter Skjønnsprosessloven (1917) § 38 kan gjøres til gjenstand for anke. I hvilken utstrekning man kan stadfeste et overskjønn med en annen rettslig begrunnelse enn den overskjønnet har bygget på - forutsatt at det er tilstrekkelig faktisk grunnlag for dette i det faktum overskjønnet har lagt til grunn - var det ikke grunn til å gå nærmere inn på i saken. Grunneiernes anke over rettsanvendelsen førte ikke frem. Når lagmannsretten i overskjønnet hadde lagt til grunn at bygging ikke er påregnelig utnyttelse - etter en bevisvurdering som Høyesterett ikke kunne overprøve - bygget det på riktig rettsanvendelse når den fant at det ikke kunne tilkjennes erstatning med grunnlag i tomteverdi. Det var ikke reguleringen som her hindrer utbygging. De hensyn som ligger bak parkprinsippet slo ikke inn i et slikt tilfelle. |
| Saksgang | Text | Skien og Porsgrunn byrett saknr 1998-00118 B - Agder lagmannsrett [[LA-1999-167]] B - Høyesterett HR-2000-01054, sivil sak, anke |
| Parter | Text | Bjørn Håland Johnsen, Eli Brit Kongelbæk (advokat Hilde Vale - til prøve) mot Porsgrunn kommune (advokat Johan Henrik Frøstrup) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Gjølstad • Gussgard • Utgård • Oftedal Broch • Aasland |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §38, §5, Tvistemålsloven (1915) §176, §180, Skjønnsprosessloven (1917) §38, §54b |