Hopp til innhold

Sideverdier for «HR-2000-1151 - Rt-2001-716»

«Hoyesterett»-verdier

1 rad lagres for denne siden
FieldFelttypeValue
InstansStringHøyesterett - Dom
DatoDate2001-05-30
PublisertStringHR-2000-1151 - Rt-2001-716
StikkordListe over String, skilletegn: ,(Aksjeemisjon-dommen) Familierett Skilsmisse Deling av felleseie
SammendragTextSaken gjaldt krav om lemping av avtale om deling av felleseie etter Ekteskapsloven (1991) § 65. Etter at B og A, som hadde vært gift siden 1985, flyttet fra hverandre 9. september 1996, inngikk de avtale om fordeling av felleseiet. Selv om ikke alle aktiva- og passivaposter var omtalt i avtalen, var partene enige om at det ved avtalen var gjennomført et fullstendig skifte. A undertegnet avtalen 15. november 1996, mens B undertegnet 1. desember 1996. Høyesterett kom enstemmig til at det ikke var grunnlag for revisjon av avtalen. Det ble under henvisning til Ekteskapsloven (1991) § 65 første ledd første punktum bl.a. fremholdt at ektefeller ved inngåelse av avtaler om skifte ikke er bundet av ekteskapslovens delingsregler. For at en skifteavtale skal kunne settes til side, må den virke "urimelig". Dette må avgjøres ut fra en totalvurdering av avtalens innhold, forholdene ved avtalens inngåelse, partenes stilling, senere inntrådte forhold og omstendighetene ellers. Under henvisning til lovforarbeidene ble det uttalt at "urimelig" er et "ganske strengt kriterium, som det ikke vil være kurant å påberope", og at en avtale for å kunne settes til side, må virke "positivt urimelig". Selv om det i avtale mellom aksjonærene i Geelmuyden.Kiese AS var fastsatt at aksjer bare kunne eies av "partnere som var aktive i selskapet eller i tilkyttede virksomheter", og overdragelse var betinget av styregodkjenning og samtykke fra aksjonærene/partnerne, måtte aksjene etter Høyesteretts syn inngå i delingsgrunnlaget. Det ble videre fremholdt at det ved inngåelse av familierettslige avtaler må stilles strenge krav til lojalitet og oppriktighet, og etter Høyesteretts oppfatning hadde A ikke oppfylt de lojalitetskrav som må stilles. Til tross for dette kom Høyesterett til at vilkårene for å tilsidesette avtalen ikke var tilstede. Når avtalen ikke ble tilsidesatt, ble det lagt avgjørende vekt på at avtalen ikke hadde noe urimelig innhold, og at B før samlivsbruddet hadde fått et visst varsel om at det var noe på gang som kunne føre til at aksjene kunne selges for mellom en og to millioner kroner. Når A ved salget av de aksjer han eide ved samlivsbruddet, oppnådde en pris på kr 1.226.271 etter fradrag for skatt, hadde det bl.a. sammenheng med at partnerne ved kapitalutvidelsen forpliktet seg til fortsatt å arbeide i selskapet i minst to år.
SaksgangTextOslo byrett saknr 1997-2914 - Borgarting lagmannsrett [[LB-1999-3740]] A og [[LB-1999-3741]] A - Høyesterett HR-2000-01151, sivil sak, anke
ParterTextA (advokat Thomas Meinich - til prøve) mot B (advokat Anne Helene Osberg - til prøve)
ForfatterListe over Page, skilletegn: ,Skoghøy Rieber-Mohn Gussgard Coward Gjølstad
LovhenvisningerWikitext

Ekteskapsloven (1991) §65, §46, §60, §61, §69, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Avtaleloven (1918) §36, Ektefelleloven (1927) §11, Aksjeloven (1976) §3-4, Aksjeloven (1997) §4-15, §4-16, §4-17