Sideverdier for «HR-2000-1336 - Rt-2001-545»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Kjennelse |
| Dato | Date | 2001-04-18 |
| Publisert | String | HR-2000-01336 - Rt-2001-545 (106-2001) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Bilbelte-dommen I) • Veitrafikkrett • Bilbeltebruk |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt forståelsen av forskrifter gitt med hjemmel i Vegtrafikkloven (1965), som stilte krav om at bilbelte skulle brukes og gav hjemmel for å ilegge gebyr ved «unnlatt bruk». Bakgrunnen var at A ble stoppet i bilbeltekontroll. Hun hadde da bilbeltet fastspent, men skulderbeltet lå under venstre arm fordi det medførte ubehag for henne å la det løpe skrått over venstre skulder ned mot festeanordningen. For denne bruk av bilbelte ble A ilagt et gebyr på kr 750 i medhold av Vegtrafikkloven (1965) § 31 a, jf. Gebyrforskriften (1993) § 1 bokstav h, jf. § 2 og Vegtrafikkloven (1965) § 23 a, jf. Verneutstyrforskriften (1979) § 1 første ledd. A påklaget gebyret til forhørsretten som avsa kjennelse om at klagen skulle tas til følge. Staten v/Samferdselsdepartementet påkjærte forhørsrettens kjennelse til lagmannsretten som frifant staten. A påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Etter Verneutstyrforskriften (1979) skal "bilbelte brukes der det er montert". Høyesterett kom til at dette kravet etter en naturlig språklig forståelse innebar at beltet skulle anvendes på den måten som det var forutsatt benyttet, for best mulig å fremme trafikksikkerheten. Høyesterett fant støtte for dette syn i reglene i Kjøretøyforskriften (1990), hvor det er påbudt med trepunkts belte i førersetet, og uttalte i den forbindelse at lagmannsretten hadde bygget på en riktig fortolkning av Verneutstyrforskriften når den etter en gjennomgang av regelverket uttalte at det av dette "må utledes at trepunkts bilbelte ikke kan benyttes som et tilnærmet hoftebelte". Høyesterett mente også lagmannsretten hadde bygget på en riktig forståelse av Gebyrforskriften § 1 bokstav h når den var kommet til at den måten bilbeltet var brukt på, ble rammet av forskriften. Gebyrforskriften rammer "unnlatt bruk av påbudt verneutstyr" og henviser direkte til Verneutstyrforskriften. Dette innebar at en bruk av bilbelte som var i strid med Verneutstyrforskriften, måtte anses som unnlatt bruk av påbudt verneutstyr i gebyrforskriftens forstand. Etter Høyesteretts syn var det her ikke egentlig snakk om å foreta utvidende lovfortolkning, men snarere en presiserende eller utfyllende fortolkning av forskriftsbestemmelsen. Retten fant det ikke nødvendig å ta stilling til om, og i tilfelle i hvilken utstrekning, ileggelse av gebyr for unnlatt bilbeltebruk etter den norske ordningen skulle anses som "criminal charge" i forhold til bestemmelsene i EMK art. 6. Kjæremålet ble enstemmig forkastet. |
| Saksgang | Text | Sunnfjord forhørsrett saknr 2000-00400 - Gulating lagmannsrett [[LG-2000-1757]] - Høyesterett HR-2000-01336, straffesak, kjæremål |
| Parter | Text | A (advokat Louis Anda jr. til prøve) mot Staten v/Samferdselsdepartementet (assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabell) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Tjomsland • Skoghøy • Matningsdal • Gussgard • Aasland |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Grunnloven (1814) §96, Veitrafikkloven (1965) §23a, §31a, Straffeloven (1902), Plenumsloven (1926) §4, §6, Endringslov til vegtrafikkloven (1975), Straffeprosessloven (1981) §388, §442 |