Sideverdier for «HR-2000-38-B - Rt-2000-1223»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2000-07-04 |
| Publisert | String | HR-2000-00038-B - Rt-2000-1223 (281-2000) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | Straffeprosess • Bevissikringsprovokasjon |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt den strafferettslige betydning av at politiet i en narkotikasak benyttet «utradisjonelle etterforskningsmetoder», av politiet ansett som bevissikringsprovokasjon. A og B ble i lagmannsretten dømt for erverv og oppbevaring av 485 gram heroin til fengsel i seks år. De anket over lovanvendelsen og saksbehandlingen, og hevdet at politiet hadde fremprovosert de straffbare handlingene, dessuten at etterforskningen led av omfattende feil og ikke kunne danne grunnlag for fellende dom, jf. "Skrik"-dommen, [[Rt-1998-407]]. Høyesteretts flertall (4) fant at politiets aksjon ikke innebar en ulovlig provokasjon. Politiet måtte ha adgang til å akseptere et tilbud om kjøp av narkotika. Dette måtte også omfatte at tilbudet ble akseptert av en politiinformant. I saken var det ikke klart hvorvidt heroinet var anskaffet før tilbudet ble akseptert, men et etterfølgende erverv kunne i seg selv ikke gjøre provokasjonen ulovlig. Etter rettsbelæringen måtte det legges til grunn at de domfelte hadde anskaffet heroinpartiet på eget initiativ og uten å være påvirket av politiinformanten. Flertallet fant imidlertid at det var en feil å benytte narkotikamisbrukeren i aksjonen. Cs vitneprov ville være avgjørende for om provokasjonen var lovlig: om A selv var initiativtaker eller om det var politiinformanten som var pådriver. Rettsbelæringen ga uttrykk for at når alle forhold var gjort kjent, slik at de tiltalte kunne forberede og gjennomføre sitt forsvar på betryggende måte, ville feil i etterforskningen kunne settes ut av betraktning. Ut fra omstendighetene i denne saken var dette uriktig lovforståelse. Politiinformantens rolle medførte at etterforskningen, politiets aksjon, ikke kunne benyttes som grunnlag for domfellelse. Overensstemmende med "Skrik"-dommen avsa Høyesterett frifinnelsesdom. Mindretallet (1) fant at rettsbelæringen måtte forstås dithen at de tiltalte ville kunne dømmes for erverv og oppbevaring av heroinet selv om lagretten skulle komme til at avtalen mellom de tiltalte og politiets informant var årsaken til at de tiltalte ervervet partiet. Dette ville være i strid med grunnvilkåret om at politiet ikke kan fremprovosere en straffbar handling som ellers ikke ville blitt begått, og den dissenterende dommer ville på dette grunnlag oppheve dommen. Dissens: 4-1 |
| Saksgang | Text | Trondheim byrett nr. 1999-01618 M og 1999-01619 M - Frostating lagmannsrett [[LF-1999-331]] M og [[LF-1999-334]] M - Høyesterett HR-2000-00038B, snr. 69/1999 |
| Parter | Text | Påtalemyndigheten (statsadvokat Helge J. Kaasbøll) mot 1. [A-mann] (advokat Morten Kjensli), 2. B (advokat Ole Petter Drevland - til prøve) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Oftedal Broch • Stang Lund • Frisak • Aasland • Dissens: Tjomsland |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Straffeprosessloven (1981) §306, §40, Straffeloven (1902) §120, §162, §62 |