Sideverdier for «HR-2000-41 - Rt-2000-1614»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2000-10-27 |
| Publisert | String | HR-2000-00041 - Rt-2000-1614 (400-2000) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Passiv røyk-dommen) • Erstatningsrett • Forsikringsrett • Yrkesskadeforsikring • Medvirkning • Samvirkende skadeårsak |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt arbeidstakers krav på erstatning etter for å ha utviklet lungekreft, delvis som følge av passiv røyking på arbeidsplassen, jf. Yrkesskadeforsikringsloven (1989) § 11 første ledd bokstav b. Spørsmålet var om erstatningen skulle reduseres som følge av skadelidtes egen røyking. A hadde vært ansatt som vertinne/bartendar/barsjef ved Cobra diskotek v/Atlantic Hotel i Stavanger siden 1977. Fra midten av 1980-tallet hadde diskoteket vært omgjort til nattklubb. Det hadde vært svært røykfullt på diskoteket, og i 1992 ble det oppdaget at hun hadde utviklet lungekreft slik at venstre lunge måtte fjernes. Hun har siden vært 50 prosent arbeidsufør. A begynte å røyke i 1973, og hadde under rettsforhandlingene oppgitt sitt gjennomsnittlige forbruk til 10 - 15 sigaretter daglig. Vesta Forsikring AS avslo As krav om dekning etter Yrkesskadeforsikringsloven (1989) § 11 første ledd bokstav b. Stavanger byrett tok kravet om erstatning til følge. For byretten var det ikke lagt ned påstand om reduksjon under henvisning til hennes egen røyking, jf. lovens § 14. Under ankebehandlingen for lagmannsretten ble det oppnevnt to sakkyndige som konkluderte med at på grunnlag av det sigarettforbruket hun oppga, hadde hennes passive og aktive røyking medvirket med respektive ca. 40 og 60 prosent til lungekreften. Etter Yrkesskadeforsikringsloven § 14 kan erstatningen reduseres som følge av skadelidtes medvirkning dersom arbeidstakeren med vilje eller grovt uaktsomt hadde medvirket til skaden eller sykdommen. Flertallet kom til at hennes egen røyking måtte regnes som grov uaktsomhet, mens den ene dommeren var av motsatt oppfatning. Erstatningen ble redusert med 25 prosent. Begge parter anket til Høyesterett. For Høyesterett aksepterte Vesta Forsikring AS at A hadde krav på erstatning. Spørsmålet var om kravet skulle reduseres. Vesta Forsikring AS hevdet for det første at kravet hennes måtte tidsavgrenses, da hun uansett ville fått lungekreft etter noen år som følge av egen røyking. For det andre måtte hennes egen røyking regnes som grov uaktsomhet, som gav grunnlag for reduksjon med hjemmmel i lovens § 14. Høyesteretts flertall (4) kom med noe ulik begrunnelse, men med vesentlig vekt på lovforearbeidene, til at det ikke var grunnlag for reduksjon. Mindretallet (1) kom derimot til at kravet om reduksjon ikke kunne vurderes som et spørsmål om medvirkning. Men da det forelå samvirkende skadeårsaker, og As egen røyking hadde spilt størst rolle som årsaksfaktor, måtte kravet reduseres med 50 prosent. Dissens: 4-1 |
| Saksgang | Text | Stavanger byrett nr. 1997-0007 A - Gulating lagmannsrett [[LG-1998-133]] A - Høyesterett HR-2000-00041, nr. 152/1999 |
| Parter | Text | [A-kvinne] (advokat Carl Gunnar Sandvold - til prøve) mot Vesta Forsikring AS (advokat Knut Søraas) og Vesta Forsikring AS mot [A-kvinne] |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Matningsdal • Tjomsland • Gjølstad • Holmøy • Dissens: Skoghøy |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Yrkesskadeforsikringsloven (1989) §11, §14, §13, §2, §5, §8, Lov om Ulykkesforsikring for arbeidere (1894), Tvistemålsloven (1915) §142, §172, §176, §180, §184, §191, Yrkesskadetrygdloven (1958), Skadeserstatningsloven (1969) §5-1, §5-3, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Folketrygdloven (1997) §11, §13-4 |