Sideverdier for «HR-2000-53-B - Rt-2000-2047»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2000-12-21 |
| Publisert | String | HR-2000-00053-B - Rt-2000-2047 (495-2000) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Psykiatri-dommen) • Arbeidsrett • Virksomhetsoverdragelse • Arbeidstakers rett ved virksomhetsoverdragelse |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt arbeidstakers rett til å fastholde arbeidskontrakten med tidligere arbeidsgiver etter at virksomheten var overdratt til ny arbeidsgiver. Byretten frifant kommunen, og lagmannsretten stadfestet byrettens dom. Under ankeforhandlingen i Høyesterett ble partsforholdet endret slik at organisasjonene, som tidligere hadde vært parter, fikk stilling som hjelpeintervenienter for den personlige part Jan Strømnæss. Saken ble prosedert i sammenheng med sak [[Rt-2000-2058]]. En samlet Høyesterett tok utgangspunkt i den rettstilstand som ble fastslått ved [[Rt-1999-977]] (Nemko) og [[Rt-1999-989]] (Vest-Ro). Disse saker gjaldt overdragelse av begrensede støttefunksjoner av en virksomhet, mens foreliggende sak gjaldt overdragelse av hel bedrift eller klart selvstendig del av denne. Høyesteretts flertall (4) la til grunn at de kommunale institusjoner og enheter som fulgte med over til Diakonhjemmet og Lovisenberg sykehus, fortsatte sin virksomhet praktisk talt som før. Og ved slik overdragelse av hel bedrift eller klart selvstendig del av denne, måtte det være en klar hovedregel at arbeidstakerne har plikt til å følge med over til den nye arbeidsgiver. Det kunne tenkes unntak fra denne hovedregel ved inngripende, negative endringer i arbeidssituasjonen, men slike fantes ikke å inntre i denne sak. Det var heller ikke påvist å ha praktisk betydning at arbeidstakerne ikke lenger arbeidet under et offentligrettslig regime eller at det kommunale avtaleverk hadde noe bedre regler på enkelte områder. Heller ikke det forhold at Strømnæss fikk noe dårligere pensjonsrettigheter, og at han som humanetiker fant det problematisk å arbeide ved et sykehus med en kristen formålsparagraf (Lovisenberg), kunne tillegges avgjørende betydning for valgrettsspørsmålet. Mindretallet (1) var enig med flertallet i at Oslo kommune måtte frifinnes, men bygget resultatet på at ved virksomhetsoverdragelse som omfatter en hel bedrift eller en klart selvstendig del av denne, hadde arbeidstakerne ingen ulovfestet valgrett. |
| Saksgang | Text | Oslo byrett 31.03.1998 - Borgarting lagmannsrett [[LB-1998-2314]] A/02, [[LB-1998-2315]] A/02 - Høyesterett HR-2000-00053B, nr. 335/1999 |
| Parter | Text | Jan Strømnæss med hjelpeintervenienter: 1. Norsk Kommuneforbund 2. Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere 3. Norsk Helse- og sosialforbund 4. Norsk Kommuneforbund avd. 61, Psykiatrietatens fagforening 5. Norsk Kommuneforbund avd. 722, Diakonhjemmets fagforening (advokat Geir Høin) mot Oslo kommune (kommuneadvokaten v/advokat Einar Gitlestad - til prøve) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Rieber-Mohn • Bruzelius • Coward • Aarbakke • Dolva |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Forvaltningsloven (1967), Arbeidsmiljøloven (1977) §60, §73B, §73E |