Sideverdier for «HR-2000-6-B - Rt-2000-40»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2000-01-18 |
| Publisert | String | HR-2000-00006-B - Rt-2000-40 (11-2000) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | Strafferett • Seksualforbrytelse • Straffutmåling • Konkurrens • Inndragning |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt spørsmål om straffutmåling for seksualforbrytelser mot flere kvinner som A hadde gitt rusmidler, slik at de ble bevisstløse eller falt i dyp søvn. A var i herredsretten funnet skyldig i fire tilfeller av brudd på Straffeloven (1902) § 193 første ledd sommaren 1998 ved å ha samleie eller likestilt omgang (penis i munn, dildoer m.v. i vagina og endetarm jf. Straffeloven (1902) § 213), med kvinner som var bevisstløse eller i dyp søvn. To av tilfellene ble vurderte å gå inn under det strengeste andre straffalternativet, ved at han hadde gitt kvinnene rusmiddel med det formål å skaffe seg omgang som nemnt. Det var sentralt i saken at A tok bilder av de ulike handlingene. Herredsretten fastsette straffen til fengsel i 4 år og 6 måneder. A anket straffutmålingen til lagmannsretten, som nedsatte straffen til 4 års fengsel. A anket straffutmålingen til Høyesterett. Høyesterett viste til at det burde søkes støtte i Straffeloven (1902) § 192 første ledd andre straffalternativ om voldtekt med samleie. Uttalt at de konkrete omstendigheter i sakene var viktigere for straffutmålingen enn hvilken paragraf forholdet skulle vurderes etter. Høyesterett viste til [[Rt-1999-363]] og [[Rt-1999-919]]. Det ble konkret pekt på at alle de fire brudd på Straffeloven (1902) § 193 skjedde sommeren 1998, slik at handlingene hadde et systematisk preg. Fotograferingen, med risiko for spredning av bildene, var en stor tilleggsbyrde for kvinnene. Høyesterett la til grunn at Straffeloven (1902) § 229 første straffalternativ ikke kunne brukes i idealkonkurrens med Straffeloven (1902) § 193 første ledd andre straffalternativ. Ut fra dette ble straffen fastsatt til 4 år og 6 måneder. Når det gjaldt inndragning av bilder som omfattet andre kvinner enn de fornærmede i saken, delte Høyesterett seg. Flertallet (3) mente at selv om det ikke var påvist at domfelte hadde vist bildene til andre, var det likevel "fare for at den vil bli brukt til en straffbar handling". I vurderingen måtte faregrensen veies mellom domfeltes interesser og den skade en spredning ville ha for kvinnene. Etter dette kom flertallet til at bildene skulle inndras, jf. Straffeloven (1902) § 37 b. Mindretallet (2) var enig med flertallet i inndragningsspørsmålet, men mente bevisene i saken ikke rakk lenger enn til at bildene "kan" bli brukt til en straffbar handling. Dissens: 3-2 |
| Saksgang | Text | Larvik herredsrett 12.02.1999 - Agder lagmannsrett [[LA-1999-445]] M - Høyesterett HR-2000-00006B (sak nr. 72/1999) |
| Parter | Text | Påtalemyndigheten (statsadvokat Kjetil Omholt) mot [A-mann] (advokat Arne Meltvedt) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Utgård • Rieber-Mohn • Holmøy • Mindretall: Gussgard • Stang Lund |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Straffeloven (1902) §162, §192, §193, §229, §37b, §211, §213, §35, §390, §62, Legemiddelloven (1992) §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §2 |