Sideverdier for «HR-2001-1216 - Rt-2002-654»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2002-05-29 |
| Publisert | String | HR-2001-01216 - Rt-2002-654 (144-2002) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Barnehage-dommen) • Erstatningsrett • Arbeidsgiveransvar • Regress |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt spørsmål om det kunne gjøres gjeldende erstatningsansvar mot en kommune for måten den hadde opptrådt på i forbindelse med godkjennelsen av og tilsynet med en privat familiebarnehage. Bakgrunnen var at A, under opphold i en privat familiebarnehage i Vennesla, falt i en bekk og pådro seg en alvorlig hjerneskade. Som følge av dette var hun blitt 100 prosent medisinsk ufør. Høyesteretts flertall (4) kom, som tidligere instaner, til at det ikke forelå grunnlag for erstatningsansvar for kommunen. Det var satt opp gjerde foran skrenten langs vest- og nordsiden av barnehagen, men ikke mot innkjørselen. Flertallet la til grunn at både bekken og en veg (med fartsgrense på 40 km/t) som gikk 40-45 meter fra barnehagens innkjørsel, representerte en viss risiko, men at det ikke var uforsvarlig å godkjenne barnehagen uten fullstendig inngjerding, og at det heller ikke var grunnlag for å kritisere kommunen for måten den hadde gjennomført tilsynet på. Etter flertallets syn var det først og fremst etter større nedbørsmengder og ved snøsmelting at bekken representerte noe faremoment av betydning. Mindretallet (1) la til grunn at bekken og veien representerte markerte risikomomenter, at en skade måtte forutsettes å kunne bli meget alvorlig hvis ulykken var ute, og at risikoen nokså enkelt kunne avverges ved å gjerde inn hele barnehagen. Mindretallet mente derfor at det var uforsvarlig at kommunen ikke hadde satt full inngjerding som vilkår for å godkjenne barnehagen. Mindretallet antok videre at det er sannsynlig at ulykken ikke hadde funnet sted hvis et slikt vilkår var blitt satt og altså at det forelå årsakssammenheng. Ved vurderingen av regresskravets omfang fant mindretallet at barnehagen, pga. manglende tilsyn, måtte bære den største del av ansvaret. Mindretallet anså kommunen ansvarlig for en tredjedel. Dissens: 4-1 |
| Saksgang | Text | Kristiansand byrett saknr 2000-338/06 - Agder lagmannsrett [[LA-2000-1710]] A - Høyesterett HR-2001-01216 (sak nr. 2001/1216), sivil sak, anke |
| Parter | Text | If Skadeforsikring Nuf (advokat Kjetill Mellum), hjelpeintervenient: A v/verger B og C (advokat Leif Oscar Olsen - til prøve) mot Vennesla kommune Vesta Forsikring AS (advokat Knut Langfeldt - til prøve) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Skoghøy • Coward • Oftedal Broch • Dolva • Dissens: Kst dommer Zimmer |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Skadeserstatningsloven (1969) §2-1, §3-2a, §5-3, Tvistemålsloven (1915) §180, §75, Barnehageloven (1975) §3, §7, §8, Forsinkelsesrenteloven (1976) §2, §3, Kommunehelsetjenesteloven (1982), Barnehageloven (1995) §8, §10, §11, §12 |