1 rad lagres for denne siden
| Field | Felttype | Value |
|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2002-12-17 |
| Publisert | String | HR-2001-1428 - Rt-2002-1618 |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Sjølie-saken • Boot Boys-dommen) • Strafferett • Rasistisk ytring • Ytringsfrihet • Plenumssak |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt spørsmål om ytringer fremsatt under en nynazistisk demonstrasjon i Askim den 19. august 2000 rammes av rasismeparagrafen i Straffeloven (1902) § 135 a (nå Straffeloven (2005) § 185).
A, lederen av den nynazistisk gruppen Boot Boys, framsatte under en demonstrasjon nedsettende uttalelser om jøder og innvandrere. Han uttalte blant annet: «Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker.» Han hedret også Rudolf Hess «for hans modige forsøk på å redde Tyskland og Europa fra Bolsjevismen og Jødedommen under andre verdenskrig», ga uttrykk for at Adolf Hitler var følgets «kjære fører» og at de skulle følge i deres fotspor og «kjempe for» det følget tror på m.v.
A ble satt under tiltale for overtredelse av Straffeloven (1902) § 135 a. Han ble frifunnet i Halden byrett. Borgarting lagmannsrett dømte han for utsagnene om jødene.
Alle Høyesteretts dommere var enige om at Straffeloven (1902) § 135 a må tolkes med de begrensninger som følger av Grunnloven § 100 om ytringsfrihet, og at det må foretas en avveining der ytringsfriheten må tillegges stor vekt, jf. plenumskjennelsen i [[HR-1997-75-B - Rt-1997-1821|Rt-1997-1821]] (Kjuus-saken).
Høyesteretts flertall - 11 dommere - tok utgangspunkt i at utsagn som skal strafflegges, må tolkes med utgangspunkt i hva som faktisk er uttalt, og at man av rettssikkerhetsgrunner må være forsiktig med utvidende tolking ut fra sammenhengen. Utsagnene overfor begge gruppene var sterkt nedsettende og krenkende - og usanne. De var likevel ikke så kvalifisert krenkende at § 135 a kom til anvendelse.
Mindretallet - 6 dommere - hadde et annet syn på hva som var en naturlig forståelse av utsagnet om jødene. Mindretallet mente man i større grad måtte legge vekt på den fullstendige tekst og sammenheng og kom - som lagmannsretten - til at koblingen til Hitler og Hess måtte ses som en godkjennelse av og tilslutning til de massive overgrep mot jødene før og under annen verdenskrig. Utsagnene var grovt krenkende og ble derfor funnet straffbare.
Høyesterett frifant A for rasistiske ytringer. Dissens: 11-6 |
| Saksgang | Text | Halden byrett 16.03.2001 - Borgarting lagmannsrett 21.09.2001 - Høyesterett HR-2001-01428, straffesak anke |
| Parter | Text | A (advokat Vidar Lind Iversen - til prøve) mot Påtalemyndigheten (riksadvokat Tor-Aksel Busch) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Stabel • Gjølstad • Lund • Gussgard • Coward • Stang Lund • Rieber-Mohn • Bruzelius • Utgård • Støle • Mitsem • Mindretall: Flock • Aasland • Dolva • Matningsdal • Skoghøy • Schei |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Straffeloven (1902) §135a, Grunnloven (1814) §100
|
