Sideverdier for «HR-2007-1184-A - Rt-2007-1056»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2007-06-29 |
| Publisert | String | HR-2007-01184-A - Rt-2007-1056 |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (NOKAS-saken • NOKAS-dommen) • Strafferett • Grovt ran • Drap • Medvirkning • Straffutmåling • Tilståelsesrabatt • Forvaring |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt utmåling av straff for tolv personer som var domfelt for grovt ran eller medvirkning til grovt ran av tellesentralen Norsk Kontantservice AS (NOKAS). Under ranet ble en politiførstebetjent drept. Saken reiste særlig spørsmål om straffenivå og om betydningen for straffutmålingen av dødsfølgen, av at ranet ble begått som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe og av tilståelser som kommer sent. For noen av de domfelte reiste den dessuten spørsmål om bruk av forvaring. Saken gjaldt videre utmåling av straff for en av de domfelte - C - for grovt ran eller medvirkning til grovt ran av Postens Brevsenter. Det forhold som etter Høyesteretts syn veide tyngst ved straffutmålingen, var at ranerne, tungt bevæpnet, tok kontroll over et område midt i Stavanger sentrum hvor det befant seg mange mennesker, og der utløste en rekke skudd, slik at en polititjenestemann ble drept og mange andre menneskers liv ble satt i fare. De elleve som straffeloven § 60a om deltakelse i forbrytelse begått som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe kom til anvendelse for, alle bortsett fra én, fikk et vesentlig tillegg i straffen, men tillegget varierte etter hvilken tilknytning den enkelte hadde hatt til den organiserte kriminelle gruppe. Kodeksen i miljøet gikk ut på ikke å gi opplysninger til politiet, særlig ikke om andres forhold. Det var en åpenbar belastning å bryte kodeksen. Samtidig kan det være av stor generell betydning nettopp i saker som NOKAS-saken at politiet får opplysninger. Det tilsa etter Høyesteretts mening en betydelig strafferabatt for dem som hadde gitt opplysninger av ikke uvesentlig betydning. Men tilståelser som noen av ranerne kom med i tiden etter at de var dømt i tingretten, kunne ikke tillegges særlig vekt. Dommerne Coward og Bruzelius stemte mot å idømme B forvaring. Dommer Coward stemte også mot å idømme E forvaring. For ti av de domfelte innebar Høyesteretts dom en skjerpelse av straffen sammenlignet med lagmannsrettens dom. |
| Saksgang | Text | Stavanger tingrett 10.03.2006 - Gulating lagmannsrett 15.02.2007 - Høyesterett HR-2007-01184-A (sak nr. 2007/517), straffesak, anke |
| Parter | Text | I. Den offentlige påtalemyndighet (riksadvokat Tor-Aksel Busch) mot 1. A (advokat Øystein Storrvik - til prøve), 2. B (advokat Morten Furuholmen - til prøve), 3. C (advokat John Christian Elden), 4. D (advokat Harald Stabell), 5. E (advokat Marius O. Dietrichson - til prøve), 6. F (advokat Trygve Staff), 7. G (advokat Knut Smedsrud - til prøve), 8. H (advokat Erik Lea - til prøve), 9. I (advokat Bent Endresen), 10. J (advokat Johnny Veum - til prøve). II. 1. E (advokat Marius O. Dietrichson - til prøve), 2. I (advokat Bent Endresen), 3. K (advokat Joakim Ronold - til prøve), 4. L (advokat Tor Kjærvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (riksadvokat Tor-Aksel Busch) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Øie • Coward • Bruzelius • Matningsdal • Schei |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Straffeloven (1902) §39c, §39e, §59, §60a, §61, §62, §64, §162, §162b, §267, §268 |