Hopp til innhold

Sideverdier for «HR-2020-2117-A»

«Hoyesterett»-verdier

1 rad lagres for denne siden
FieldFelttypeValue
InstansStringHøyesterett - Dom
DatoDate2020-11-03
PublisertStringHR-2020-2117-A
StikkordListe over String, skilletegn: ,Strafferett Filleristing av spedbarn Skyldkrav Dolus eventualis Domsgrunn
SammendragTextSaken gjaldt spørsmål om lagmannsretten hadde anvendt forsettsformen dolus eventualis (skyldkravet) riktig ved domfellelse for skade påført et spebarn ved filleristing, og om domsgrunnene var tilstrekkelige i så måte. Bakgrunnen for saken var at [A] var funnet skyldig og av lagmannsretten dømt til 2 års fengsel for å ha påført sin sønn på seks uker skade ved å ha filleristet ham ved én anledning, jf. Straffeloven (1902) § 229, jf. § 232. Lagmannsretten bygget på at tiltalte hadde utvist forsett i form av såkalt dolus eventualis, eventuelt forsett, jf. Straffeloven (2005) § 22 første ledd bokstav c. Anken for Høyesterett gjaldt bare lovanvendelsen og domsgrunnene knyttet til tiltaltes subjektive skyld. Høyesterett kom til at lagmannsrettens lovanvendelse var riktig, men at domsgrunnene var mangelfulle. Retten skulle ha pekt på bevismomenter som underbygger at tiltalte tok et bevisst standpunkt om å riste sønnen, selv om det skulle føre til at han ble skadet. Dommen gir veiledning om innholdet av forsettsformen dolus eventualis og om kravene til domsgrunner når denne forsettsformen er brukt, særlig i saker om voldslovbrudd.
SaksgangTextHardanger tingrett 16.10.2018 - Gulating lagmannsrett 13.03.2020 - Høyesterett HR-2020-2117-A (sak nr. 20-079670STR-HRET), straffesak, anke over dom
ParterText[A-mann] (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Benedikte Høgseth)
ForfatterListe over Page, skilletegn: ,Falch Kallerud Arntzen Høgetveit Berg Indreberg
LovhenvisningerWikitext

Straffeloven (1902) §229, §232, Straffeloven (2005) §22, Straffeprosessloven (1981) §40, §343, §347