Sideverdier for «Rt-1952-1217»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 1952-12-13 |
| Publisert | String | Rt-1952-1217 |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Personverndommen • ”To mistenkelige personer”) • Strafferett • Opphavsrett • Fotografirett • Personvern • Sensur av film • Direkteanke |
| Sammendrag | Text | Spørsmålet for saken var hvorvidt et filmselskap kunne lage film om et gammel lenmannsmord. Den dømte hadde sonet sin straff og etablert seg på nytt i samfunnet med kone og barn og oppfattet det som sterkt belastende om hendelsen, 40 år etter, skulle bli filmatisert. Høyesterett kom til at det gjelder et alminnelig vern om personligheten i norsk rett. Høyesterett uthentet ved Personverndommen hjemmel ved å trekke ut prinsipper fra annen lovgivning og juridisk teori og la til grunn at det må gjelde et alminnelig vern om personligheten i norsk rett. Det avgjørende for Høyesterett var således hvor grensen for når det ble konstantert krenkelse skulle trekkes. Dissens: 4-1 |
| Saksgang | Text | Oslo byrett 27.10.1950 - Høyesterett HR-1952-93-B, L.nr. 93 B/1952 |
| Parter | Text | Norsk film A/S v/styrets formann direktør Kr. Aamot (høyesterettsadvokat Arnold Schibbye) mot A (overrettssakfører Erik Dæhlin - til prøve) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Qvigstad • Nygaard • Helgesen • Berger • Dissens: Tharp |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Straffeloven (1902) §16, §246, §247, §249, §29, §390, §75, Fotografiloven (1909) §3, §6, Kinoloven (1913), Domstolloven (1915) §21, Åndsverkloven (1930) §12 |