Sideverdier for «Rt-1976-1»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 1976-01-27 |
| Publisert | String | Rt-1976-1 |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Kløfta-dommen • Kløfta-saken) • Ekspropriasjon • Erstatning • Prøvingsrett • Grunnlovsmessighet • Lovanvendelse • Utilstrekkelige domsgrunner • Plenumssak |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt spørsmål om fastsettelse av erstatning etter ekspropriasjon. Hovedspørsmålet var om den da relativt ferske bestemmelsen om erstatning ved ekspropriasjon, som var endret fra markedsverdi til bruksverdi på ekspropriasjonstidspunktet, var i strid med Grunnlovens § 105 begrep om «fuld erstatning». Ved bygging av E6 ved Kløfta i 1974 traff kommunen vedtak om ekspropriasjon etter den nye Ekspropriasjonserstatningsloven av 1973. Kommunen tilbød erstatning etter jordbruksverdi, mens grunneierne ville ha erstatning etter tomteverdi. De viste til Grunnlovens § 105 om full erstatning, og mente at loven måtte være grunnlovsstridig hvis den åpnet for noe annet. Høyesterett kom til at den nye loven ikke var i strid med Grunnloven § 105. Samtidig mente retten at siden loven åpnet for skjønn, burde det vært lagt mer vekt på prinsippet om full erstatning i § 105 ved taksering av eiendommene. Flertallet opphevet overskjønnet som gjaldt fastsettelse av erstatning ved ekspropriasjon, dels på grunn av feil lovanvendelse og dels for utilstrekkelige domsgrunner. Dissens: 10-7 I dommen introduserte Høyesterett den såkalte «tredelingen», som innebærer at Grunnloven får stor gjennomslagskraft i saker som angår enkeltmenneskets frihet eller sikkerhet. I saker som derimot angår statsmaktenes virksomhet, må domstolene i stor utstrekning respektere Stortingets syn på Grunnlovens rekkevidde. Grunnlovsbestemmelser som verner om økonomiske rettigheter kommer i en mellomstilling. |
| Saksgang | Text | Eidsvoll herredsrett - Høyesterett L.nr. 18/1976 |
| Parter | Text | 1. John Johnsrud, 2. Margrethe Torgersen, 3. Svein Willersrud, 4. Johan Svendsen, 5. Johan A. Svendsen (høyesterettsadvokat F. B. Sigmond), 6. Arne Bøckmann, 7. Leif Bakke, 8. Sverre Bratliens dødsbo, Olga Torudbakken og Nelly Karlsen, 9. Johan Larsen (advokat Finn Leonthin - til prøve) mot Ullensaker kommune. Hjelpeintervenient: staten v/ Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Akershus (høyesterettsadvokat Ingolf Vislie). Varslet etter plenumsloven 25. juni 1926: Justisdepartementet (regjeringsadvokaten v/høyesterettsadvokat Jørgen Wilberg). |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Blom • Lorentzen • Mellbye • Heiberg • Endresen • Tønseth • Schweigaard Selmer • Michelsen • Christiansen • Leivestad • Mindretall: Bølviken • Bendiksby • Stabel • Gundersen • Roll-Matthiesen • Elstad • Ryssdal |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Grunnloven (1814) §105, §112, §96, §97, §99, Bygningsloven (1965) §43, §21, Ekspropriasjonserstatningsloven (1973) §4, §5, §11, §9, Tvistemålsloven (1915) §176, Vannfallrettighetsloven (1917), Plenumsloven (1926) §2, §3, §4, §5, Vassdragsloven (1940) §132, Prisloven (1953) §46, Oreigningsloven (1959) §8, Midl strandplanlov (1965), Strand- og fjellplanleggingsloven (1971), Konsesjonsloven (1974) |