LB-2016-197544: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m Teksterstatting – «{{Rettspraksis» til «{{Lagmannsretter» |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Lagmannsretter | ||
|Instans=Borgarting lagmannsrett | |Instans=Borgarting lagmannsrett - Dom | ||
|Dato=2018/04/26 | |Dato=2018/04/26 | ||
|Publisert=LB-2016-197544 | |Publisert=LB-2016-197544 | ||
|Stikkord=Skatterett | |Stikkord=Skatterett, Merverdiavgift, Fiktiv fakturering, Beviskrav | ||
|Sammendrag=Saken gjaldt gyldigheten av et vedtak fra Klagenemnda for merverdiavgift og et vedtak fra Skatteklagenemnda. Hovedspørsmålet i saken er om bokførte fakturaer fra en underleverandør gjenspeiler reelle tjenester levert i næringsvirksomhet, eller om fakturaene er fiktive. Etter å ha gjennomført bokettersyn, la skatteetaten til grunn at A, som drev et enkeltpersonforetak, som følge av fiktive faktureringen urettmessig hadde fått fradrag for inngående merverdiavgift og for kostnader. Etaten beregnet nettolønn som var utbetalt, men ikke innberettet, og som skulle komme til fradrag i inntekten og gjennomførte reversering av fradrag for inngående merverdiavgift og summarisk fellesoppgjør. Vedtaket som gjaldt reverseringen av fradraget for inngående merverdiavgift ble behandlet av Klagenemnda for merverdiavgift, som stadfestet skattekontorets vedtak. Klagen som gjaldt endring av inntekt, summarisk fellesoppgjør og økning av grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift ble behandlet av Skatteklagenemnda, som stadfestet skattekontorets vedtak. Lagmannsretten fant i likhet med tingretten fakturaene var fiktive, og A fikk derfor ikke medhold i at skatte- og avgiftsvedtakene var ugyldige. Når det gjaldt prinsippene for bevisvurderingen, var lagmannsretten ikke enig med A i at det fordi de omtvistede vedtakene var basert på en saksfremstilling som var svært belastende for ham gjaldt et krav om kvalifisert sannsynlighetsovervekt. Under henvising til at vedtakene som var gjenstand for rettslig prøving kun gjaldt fastsettelse av riktig skatte- og merverdiavgiftsbelastning, ikke administrative straffereaksjoner i form av tilleggsskatt eller tilleggsavgift, la lagmannsretten til grunn at det var tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt. I saken ville det imidlertid ikke ha fått noen betydning for resultatet om man la til grunn et skjerpet beviskrav. Dette fordi det forelå kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at de omstridte fakturaene var fiktive. | |Sammendrag=Saken gjaldt gyldigheten av et vedtak fra Klagenemnda for merverdiavgift og et vedtak fra Skatteklagenemnda. Hovedspørsmålet i saken er om bokførte fakturaer fra en underleverandør gjenspeiler reelle tjenester levert i næringsvirksomhet, eller om fakturaene er fiktive. Etter å ha gjennomført bokettersyn, la skatteetaten til grunn at A, som drev et enkeltpersonforetak, som følge av fiktive faktureringen urettmessig hadde fått fradrag for inngående merverdiavgift og for kostnader. Etaten beregnet nettolønn som var utbetalt, men ikke innberettet, og som skulle komme til fradrag i inntekten og gjennomførte reversering av fradrag for inngående merverdiavgift og summarisk fellesoppgjør. Vedtaket som gjaldt reverseringen av fradraget for inngående merverdiavgift ble behandlet av Klagenemnda for merverdiavgift, som stadfestet skattekontorets vedtak. Klagen som gjaldt endring av inntekt, summarisk fellesoppgjør og økning av grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift ble behandlet av Skatteklagenemnda, som stadfestet skattekontorets vedtak. Lagmannsretten fant i likhet med tingretten fakturaene var fiktive, og A fikk derfor ikke medhold i at skatte- og avgiftsvedtakene var ugyldige. Når det gjaldt prinsippene for bevisvurderingen, var lagmannsretten ikke enig med A i at det fordi de omtvistede vedtakene var basert på en saksfremstilling som var svært belastende for ham gjaldt et krav om kvalifisert sannsynlighetsovervekt. Under henvising til at vedtakene som var gjenstand for rettslig prøving kun gjaldt fastsettelse av riktig skatte- og merverdiavgiftsbelastning, ikke administrative straffereaksjoner i form av tilleggsskatt eller tilleggsavgift, la lagmannsretten til grunn at det var tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt. I saken ville det imidlertid ikke ha fått noen betydning for resultatet om man la til grunn et skjerpet beviskrav. Dette fordi det forelå kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at de omstridte fakturaene var fiktive. | ||
|Saksgang=Oslo tingrett TOSLO-2015-205893 – Borgarting lagmannsrett LB-2016-197544 (16-197544ASD-BORG/03). | |Saksgang=Oslo tingrett TOSLO-2015-205893 – Borgarting lagmannsrett LB-2016-197544 (16-197544ASD-BORG/03). | ||
|Parter= | |Parter=(firma1) A (advokat Stian Wessel) mot Staten v/Skatt sør (advokat Amund Noss). | ||
|Forfatter=Harald G Nyhus, Christian Lund, Inger Wiig | |||
|Lovhenvisninger=[https://lovdata.no/lov/1980-06-13-24 Ligningsloven (1980)], [https://lovdata.no/lov/1999-03-26-14 Skatteloven (1999)], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-2 Tvisteloven (2005) §20-2], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-5 §20-5], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-9 §20-9], [https://lovdata.no/lov/2016-05-27-14 Skatteforvaltningsloven (2016)] | |||
}} | }} | ||
Saken gjelder gyldigheten av et vedtak fra Klagenemnda for merverdiavgift og et vedtak fra Skatteklagenemnda. Hovedspørsmålet i saken er om bokførte fakturaer fra en underleverandør gjenspeiler reelle tjenester levert i næringsvirksomhet, eller om fakturaene er fiktive. | Saken gjelder gyldigheten av et vedtak fra Klagenemnda for merverdiavgift og et vedtak fra Skatteklagenemnda. Hovedspørsmålet i saken er om bokførte fakturaer fra en underleverandør gjenspeiler reelle tjenester levert i næringsvirksomhet, eller om fakturaene er fiktive. | ||